– For å forstå fremtiden, må vi se tilbake

I ti år har Arbeidermuseet på Sagene vist frem arbeidernes historie under den industrielle revolusjonen. Det tenker de å fortsette med.

Fremstilling av Akerselva på Arbeidermuseet
...
Bilde av museumspedagog Tora Valderhaug Bell

 Tora Valderhaug Bell sin favoritt gjenstand på museet er fanen av Sagene Arbeiderforening. Foto: Julie Fornasari

– Man snakker mye om byggene, industrien og den type ting. Men å få frem disse menneskene i historien som levde i den tiden er viktig. Det er i tillegg en stor del av hvordan dagens arbeidsliv er formet, sier Tora Valderhaug Bell. 

Hun er vikarierende museumspedagog på Arbeidermuseet som er en del av Oslo museum. De feirer tiårsjubileum i år.

– Det har lenge vært snakket om å åpne en kulturattraksjon som viser denne delen av historien, sier Bell.

Fokus på historiens utvikling

Fremstilling av hvordan et apotek så ut i Arbeidermuseet
Arbeidermuseet har ofte midlertidige utsillinger som en del av museet. Foto: Julie Fornasari

Museumspedagogen forteller at bygningen opprinnelig var et apotek i 1870-årene.

 – Vi har noen illustrasjonsbilder i butikkdelen av museet som viser frem hvordan et apotek så ut på denne tiden, forteller Bell.

Hun legger til at utstillingen likevel fokuserer på utviklingen av arbeiderbevegelsen, hvor bakgrunnen til fabrikkjenter og industriherrer blir satt lys på.

– Museet viser hele produksjonen av tekstilindustrien fra råstoff til ferdig produkt. Hvilket ledd som kommer inn, og hvilke maskiner som blir brukt i prosessen. I tillegg tar museet for seg ulike individer, som speiler hvilket samfunn Norge var på den tiden, sier Bell.

Viktig å fremme historien

Bilde av beskende på Arbeidermuseet Kaja Rishiovd
Kaja Rishovd tok en tur innom museet på vei til datteren. Foto: Julie Fornasari

Kaja Rishovd (56) har besøkt museet for første gang. Hun fortalte at det hun ble mest fascinert av var det som stod om Marcus Thrane og Waldemar Carlsen som begge hadde en sentral rolle i arbeiderbevegelsen. Hun syns også det

var spennende å se på historien, hvordan den har utviklet seg og det politiske rundt det. 

– Jeg skjønte plutselig hvorfor det het «Marcus Thranes gate». Det har jo vært med på å forme byen og bydelen. Jeg syns det er kult å se at historien lever videre gjennom for eksempel gatenavn, sier Rishovd.

– Synes du museet er viktig for norsk kultur? 

– Ja, helt klart. Arbeidermuseet er viktig for å vise frem hvorfor ting har skjedd, hvorfor det er som det er i dag. Hvordan samfunnet og byen har blitt til. Ikke minst så ser vi hvordan utviklingen har vært for kvinner, sier Rishovd.

Hun legger til at vi ikke må ta måten vi lever i dag på, for gitt. Vi har fått det til av en grunn. 

– Vi må se bakover for å se framover. Jeg kan stå her i dag og være fullt likestilt med mannen på gata og mannen min. Det kan man jo takke alle som kjempet før oss for, sier Rishovd.

Formidler Sagenes historie

Bilde fra utstillingen Harriet Kristine Hansen
Tekstilfabrikkene som holdt til utenfor museet var «Nedre Vøyen bomullsspinneri" og "Jula Veveri". Foto: Julie Fornasari

– Det mest unike vi har her på museet er formidlingen av byhistorien. Hvor vi prøver å si noe om menneskenes liv og drømmer, sier Bell.

Bell forklarer at på Arbeidermuseet er det mer lokalt. Det er mer fremvisning av det individuelle som en helhet. Museet har individer fra alle samfunnslagene og hvordan de er sammenflettet med hverandre, sier hun.

Bell legger til at museet viser hvordan alt ved den industrielle revolusjonen og den industrien som vokser frem langs Akerselva oppstår.

– I dette området oppstod det alle typer ting som kan skje i ethvert samfunn. Museet gir deg innsikt i individenes liv på en mye nærere måte enn et museum med en gjenstand kan gi. Museet lar deg undre over området og hvilket liv som en gang var her, sier museumspedagogen.

– Skal ikke glemme hvor vi har kommet fra

Bell mener museet er kjempeviktig for den norske kulturen.

– Jeg tror at det kan være viktig for folk å huske på hva samfunnet prøver å identifisere seg med nå. Hva er det vi bygger av praktbygg? Hva er det Barcode er, som mange mener representerer byen. Jeg tenker det representerer én side ved byen og historien, men vi skal ikke glemme hvor vi har kommet fra, sier museumspedagogen. 

Bilde av en arbeiderjente på Arbeidermuseet
Museet tar i mot skoleklasser i ukedagene, men holder åpent for alle i helgene. Foto: Julie Fornasari

Hun forteller videre at vi skal huske på hvem som har bygget hele byen, vært en del av den og fått den frem. Det var en tid i historien hvor det å være arbeider var det stolteste og tøffeste du kunne være, legger hun til.

– Den stoltheten, det samholdet, tror jeg finnes i stor grad som rester i Sagene bydel. Men jeg tror det er så mange som dytter denne delen av historien vekk. Da tenker jeg at vi har misforstått, forteller Bell.

Hun legger til at denne perioden av historien har vært grunnsteinen for hvorfor Norge er det samfunnet som det er i dag. Det vi liker å være stolte av. Hun mener derfor at vi også må anerkjenne og forstå hvor vi kommer fra. 

Viktigheten av arbeiderbevegelsen

– Hvordan bærer museet historien videre?

– Jeg tror museet bærer en viktig del av historien. I hvert fall for unge som ikke nødvendigvis har noe direkte kobling til industrien i områdene her. De kan fort overse historien litt, og glemme den, sier Bell.

Bell forteller videre at det er viktig å se tilbake på historien og forstå at slik som vi har det i dag, ikke har blitt skapt av seg selv. Det norske samfunnet har hatt en industri som virkelig har avslørt hvor viktig det er med gode rettigheter og ivaretagelse av hverandre. I tillegg til hvordan individene virkelig har stått og kjempet sammen.

Bilde av fremsiden av Arbeidermuseet
Rommet "Brenna" blir forvaltet av Arbeidermuseet og illusterer hvordan en leilighet så ut under den industrielle revolusjonen. Foto: Julie Fornasari