Belyser vold mot kvinner
Den 25. november markeres den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I dagens samfunn opplever én av tre kvinner verden over vold i ulike former i løpet av livet.
Kampen for avskaffelse av vold mot kvinner foregår ikke bare i Norge, men også globalt.
FN rapporterer at kvinner i krig og på flukt er særlig utsatt som ofre for systematisk vold, og markerer dermed behovet for internasjonal oppmerksomhet og handling.
Kampen i Norge og verden
Denne dagen markeres hvert år med en 16-dagerskampanje med ulike arrangementer. MiRA-Senteret arrangerte i år et webinar om "vold mot kvinner i krig og konflikt" for å belyse denne tematikken.
– Redselsfulle bilder av krigens brutalitet møter oss daglig i nyhetsbildet. Vi ser bilder av utbombede hus, sårede barn og væpnede soldater. Mer skjult for nyhetsreportasjene er volden som mange kvinner utsettes for både i krig og på flukt fra krig, skriver senteret i sin arrangementsinvitasjon.
– Vold kan ramme alle
– Omfangsstudien om vold og overgrep i Norge viser at vold og overgrep angår oss alle, og rammer både kvinner og menn. Det er likevel slik at noen grupper er mer utsatt enn andre, sier Marie Therese Grønning Dale.
Grønning Dale sier at det er noe forskning som tyder på høyere utsatthet hos for eksempel rusavhengige, urbefolkning, LHBTQ+ miljø, innvandrere, hos de med funksjonsnedsettelser og de på institusjon, som for eksempel eldre. Dette trenger vi mer kunnskap om.
–Vi alle har risiko for å oppleve vold og overgrep i løpet av livet, men poenget er at de som tilhører flere risikogrupper er mest sårbare, sier Grønning Dale.
– Høy voldsbyrde og gjentatt vold i nære relasjoner hos kvinner
– Studien vår viser, i samsvar med andre studier, at kvinner er særlig utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep.14 % av kvinnene i studien rapporterer å ha opplevd voldtekt ved makt og tvang minst én gang, sier Grønning Dale.
Hun sier at i studien fant de ut at hele én av fem kvinner har opplevd voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt, Grønning Dale utdyper at sovevoldtekt er seksuell omgang der man ikke er i stand til å motsette seg handlingen på grunn av rus eller fordi man sover.
– Når vi sier at kvinner har høyere voldsbyrde, mener vi at de er mer utsatt for gjentatt vold og flere typer vold, samt vold i nære relasjoner. Det betyr at utøver ofte er en person den utsatte kjenner og at det skjer der man skal være trygg, og der omverdenen har lite innsyn, sier Grønning Dale.
Hun mener at voldsbyrde har betydning for livskvalitet og helse.
– Vi finner at kvinner også har mer helseproblemer som følge av volden de blir utsatt for. Derfor er vold og overgrep ikke bare et folkehelseproblem, men også et kvinnehelseproblem, sier Grønning Dale.
Høye voldtektstall
Hun sier at de er spesielt bekymret for de høye voldtektstallene unge kvinner rapporter om i dag.
– Det trengs tiltak mot å få ned disse forekomsttallene. Det er ikke overfallsvoldtekter som er hovedutfordringen, overgriper er ofte noen man kjenner, sier Grønning Dale forsker II ved NKVTS i seksjon for vold og traumer - voksne og eldre.
Eggebø sier at særlig unge menn er mer utsatt for vold i offentligheten, men når det er snakk om seksuell overgrep og vold i nære relasjoner er det kvinner som er mest utsatte.
–Et hinder å bryte en voldelig relasjon
–Jeg har forsket på innvandringsregulering med et særlig fokous på ekteskapsinnvandring, sier Eggebø som påpeker at hvis noen har en oppholdstillatelse i Norge på grunn av ekteskap, så betyr det at oppholdstillatelsen er avhengig av ekteskapet.
Eggebø sier at hvis en kvinne blir forlatt av sin ektefelle, eller hun ønsker å forlate ektefellen, så vil man i utgangspunktet ikke ha grunnlag for opphold. Hun legger til at som minoritetskvinnebevegelsen og krisesenterbevegelsen har påpeket i mange tiår, kan dette være et hinder for å forlate en eventuell voldelig relasjon.
–Blir fattigere ved skilsmisse
–Forskning har vist at mange, og særlig kvinner, sliter økonimisk etter skilsmisse, og innstramningene i trygderegelverket etter 2020 forsterker dette, sier Eggebø.
Videre sier hun at det nå kreves minst fem års botid i Norge for å bli kvalifisert til overgangsstønad for aleneforeldre og kontatstøtte. Dette er viktige økonomiske ordninger som personer med mindre enn 5 års botid ikke lenger har tilgang til.
–Da blir man enda mer økonomisk utsatt ved skilsmisse. Alle disse faktorene til sammen gjør det strukturelt sett enda vanskeligere for kvinner i kort botid i Norge å bryte en voldelig relasjon, sier Eggebø.