Holmlia Holmlianere: – Media skaper et feilaktig bilde av Holmlia
Holmlias lokalbefolkning kjenner seg ikke igjen i mediedekningen av Holmlia. Noen mener at dekningen er stigmatiserende. Et demokratisk problem, sier Norsk Redaktørforening.
Holmlia ligger i bydelen Søndre Nordstrand og er en av Oslos største drabantbyer. Søndre Nordstrand er for mange kjent som et sted med skyteepisoder og gjengkriminalitet, men lokalbefolkningen forteller om en annen virkelighet.
Flere mener at mediedekningen over tid har skapt et feilaktig bilde av hvordan det er å bo der og etterlyser mer nyanser fra mediene. Facebook-siden "Engasjerte Holmlianere" har 3900 medlemmer og der er mediedekningen av bydelen ofte et tema.
Audun Westad er SV-politiker og er én av dem som har engasjert seg i debatten.
– Jeg skrev en kommentar om dette på "Engasjerte Holmlianere" sin Facebook-gruppe og fikk mange tilbakmeldinger. Jeg tror det traff noe. Jeg tror Holmlia og Norge trenger et mer nyansert bilde av hva Holmlia og Søndre Nordstrand er.
– Skal ikke media belyse saker som er problematiske?
– Vi skal snakke om ting som er problematiske. Men man har mulighet til å legge til noen nyanserende og normaliserende grep i fremstillingen av sakene.
– Opplever du at media bidrar til stigmatisering av bydelen?
– Ja. Enkelt og greit.
– Forsterker eksisterende fordommer
Reidun Falk er lokal billedkunstner og er enig i at media bidrar til å skape et bilde av Søndre Nordstrand som ikke stemmer.
– Min opplevelse av dekningen er at det er fokus på de negative tingene. Det forsterker allerede de eksisterende fordommene i samfunnet generelt, vil jeg tro, sier hun.
Hun mener at lokalavisa Nordstrand Blad bør ta en del av ansvaret.
– Avisa som skal dekke hele Søndre Nordstrand skriver mye om negative ting om bydelen. Min opplevelse er at de ikke kommer så raskt på lokale arrangementer som kulturarrangementer, som jeg mener at folk vil lese om. De er gode på å dekke saker på Nordstrand. Vi på Søndre Nordstrand har ikke noen lokalavis, mener jeg egentlig.
– Ikke riktig
Nordstrand Blad dekker lokale saker i bydelene Østensjø, Søndre Nordstrand og Nordstrand. Redaktør June Marie Westerveld er uenig i at avisa ikke skriver om positive ting som skjer i Søndre Nordstrand.
– Det er ikke riktig at Nordstrands Blad kun skriver om Holmlia og Søndre Nordstrand når det skjer noe negativt. Bare det siste året har vi hatt en rekke saker om boliger og boligsalg, om bydelspolitikk og lokale politikere, om åpning av butikker, restauranter og andre tilbud og om turstier og utvikling av friområder i bydelen, sier hun.
– Saker om arrangementer og kultur lager vi ikke like mye av som annet løpende nyhetsstoff, da vår erfaring er at dette ikke leses så godt og at vi rett og slett ikke har kapasitet.
– Hva synes du om at noen uttrykker at de ikke opplever å ha en lokalavis?
– At disse ikke opplever at de har en lokalavis er synd. Vi forsøker, som nevnt, å dekke både stort og smått også i Søndre Nordstrand. Det er også viktig for leserne at vi er der når noe skjer. Så dersom det er en trafikkulykke, en brann, stengte veier, flom eller annen alvorlig hendelse, vil Nordstrands Blad være raskt på plass og dekke det godt ut fra de ressursene vi har tilgjengelig.
– Mål om å skape tilhørighet
Journalen foretok en uformell spørreundersøkelse på facebookgruppa Engasjerte Holmlianere om hvordan innbyggerne på Holmlia opplever mediedekningen av Holmlia. Undersøkelsen fikk 94 respondenter, hvorav 93 prosent svarer at de ikke er fornøyd med hvordan media dekker Holmlia. I samme meningsmåling svarer 73 prosent at dekningen av Holmlia ikke er tilstrekkelig.
– Hva tenker Nordstrand Blad om disse tallene?
– Som lokalavis har vi som mål å engasjere og skape lokal tilhørighet med vår journalistikk. Vi får mange henvendelser med ønske om å dekke arrangementer, kultur og gode tiltak fra hele vårt dekningsområde, både Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø. Vi er en liten lokalavis i et stort dekningsområde, og må prioritere hardt hvilke saker vi lager. Vi har vesentlig flere abonnenter og lesere fra bydel Nordstrand, det gjør også at vi mottar flere tips og skriver mer fra den bydelen enn de andre to.
– Hva sier du til dem som føler seg stigmatisert av mediene?
– Det er leit å høre at folk på Holmlia opplever seg stigmatisert av mediene. Som lokalavis skriver vi som nevnt en rekke saker om området, også om det positive som skjer der. Så spørsmålet bør nok også rettes til riksmediene og andre medier.
– Bærer preg av et utenfra-blikk
Siri Thurman-Moe jobber på Mortensrud og bor på Holmlia. Hun mener at nasjonale medier dekker bydelen på en måte som avler fordommer.
– Dekningen bærer så preg av at det er et utenfra-blikk eller et eksisterende narrativ. Én sånn sak gjør ingenting, men når man får det gjennomgående, da bygger det opp under hva opplevelsen av Holmlia er. Man har noen blindsoner, uansett om man vil det eller ei, og da er det viktig å være bevisst på det, sier hun.
Hun udyper:
– Jeg tror journalister har denne blindsonen når de omtaler områder som for eksempel Groruddalen eller Søndre Nordstrand. Da knyttes sakene ofte til et narrativ om skyting eller gjengkriminalitet. Narrativet er ganske annerledes når man dekker andre bydeler. Det omtales på en annen måte enn om det er skyting på Frogner.
En blindsone finnes innenfor ulike samfunnsområder. I følge Medietilsynet er blindsoner i et mediemangfoldsperspektiv noe som betyr "fravær av journalistisk dekning knyttet til geografi, saksområder/temaer eller perspektiver." Kort sagt er blinsoner et sted eller et tema det mangler kunnskap om.
Mener at nasjonale medier må på banen
Reidun Falk synes også at nasjonale medier må ta sin del av ansvaret.
– NRK kunne ha funnet saker som nyanserer bildet. De kunne gå objektivt inn i bydelen og ikke kun skrive saker som handler om at det er problemer som gir inntrykket om at “alle" bor i ghettoen. Når det skrives om Søndre Nordstrand skrives noe som er negativ karakter. Det fører til at vi får et stempel.
Tror medias tilstedeværelse er løsningen
Einar Idsøe Østevik Eidsvåg er prosjektleder for Holmlia Kulturhavn og styreleder for Blå – bar, klubb og konsertsted i Oslo sentrum. Han sier det er vanskelig å være arrangør i en bydel kan mener er "uglesett." Han tror at fysisk tilstedeværelse fra media i bydelen er en løsning.
– For Oslo-folk er bydel Søndre Nordstrand som Nord-Norge for resten av landet. Man har hørt masse om det, men man har aldri vært der. Det samme gjaldt for meg før jeg begynte å jobbe her. Vi trenger mer tilstedeværelse og nysgjerrighet fra media, sier han. Kom ut hit!, oppfordrer han.
NRK Stor-Oslo: – Er til stede i blindsoner
Publiseringssjef for NRK Stor-Oslo, Anne Karin Pessl-Kleiven, sier at NRK de siste årene har jobbet med å komme tettere på innbyggerne i blindsoner.
– Det vi har gjort det siste året er nettopp det som etterlyses her, som vi også har kjent på. Vi har jobbet med ett konkret tiltak: Feltarbeid. Det innebærer at vi jobber i blindsoner over lengre tid og snakker med de som bor der og jobber frem et godt kildenett. Så tar det tid å bygge relasjoner med folk, det er ikke gjort over natta, her må vi være tålmodige. Men nå er vi på rett vei, som forhåpentlig også vil vise seg i andre type saker fra Holmlia enn det vi vanligvis ser.
– Folk skal kjenne seg igjen i innholdet vårt, og føle at vi gjenspeiler hvordan det er å bo her på riktig måte. Så tar vi tilbakemeldingene til oss og fortsetter arbeidet med blindsoner så godt vi kan, legger hun til.
Redaktørforeningen: – Viktig signal til mediebransjen og myndighetene
Generalsektretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Nybø, sier at det er et demokratisk problem om redaktørstyrte medier ikke når ut til alle deler av befolkningen. Hun bekrefter at det finnes blindsoner og mener at det er noe alle redaksjoner må jobbe med.
– Vi vet at vi har blindsoner i det norske medielandskapet, og dette ser ut til å være et eksempel på det. Vi kan ha geografiske og tematiske blindsoner, der det finnes deler av befolkningen som media ikke når ut til. Vi er stolt av at vi har mediemangfold i Norge, men det er et demoktarisk problem at redaktørstyrte medier ikke når tiltstrekkelig fram til alle deler av befolkningen.
Nybø sier at blindsoner kan forsterke allerede eksisterende problemer.
– At bydeler kun blir sett av riksmedier på en kritisk måte, gjør noe med lokalbefolkningens identitet. Det gjør også noe med det bildet som skapes av bydelen og av befolkningen. Dette kan igjen forsterke problemer som man allerede har.
Hun fortsetter:
– En lokalavis er som lim og lupe i et samfunn. Det er bydeler i Oslo opplever at de ikke blir sett, verken med det kritiske blikket eller det positive blikket. Disse kildene bekrefter at det er et savn. Det er et viktig signal til mediebransjen og myndighetene.