Ikke bare hygge, julen skal være til inspirasjon for handling

I Grønland Kirke finner man arrangementer i adventstiden som passer for alle. Kirken er plassert midt på Grønland, et av Norges mest mangfoldige områder. 

– Området er ikke bare flerreligiøst, men mangfoldig på alle slags vis. Kultureliten bor i blokkene bak kirken. Rett ved siden av bor folk i kommunale boliger som ikke behersker norsk. Kirken blir en arena der man forenes på tvers av forskjeller, deler prest i Grønland kirke, Lars Martin Dahl.

I 2018 hadde 39,4% av Gamle Oslos befolkning (bydelen Grønland ligger i) utenlandsk opprinnelse ifølge Oslo byleksikon.

Folk i nabolaget finner ofte sine egne førjulstradisjoner og faste julekonserter. Politiets julekonsert markerer for mange starten på førjulstiden.

Sjette desember har det flerkulturelle orkesteret Ellayali for syvende år på rad sin julekonsert. Bandet har medlemmer med blant annet palestinsk, jødisk og syrisk bakgrunn. I år har de fredsfokus.

Tredje søndag i advent arrangerer kirken “Nine lessons and carrols”: En engelsk tradisjon med ni salmer. I Grønland kirke skal er tekstlesningene på ni forskjellige språk. Dahl sier de gjør dette for å få frem mangfoldet og at vi hører sammen, selv om det er mange forskjeller.

Skiller advent fra jul

Prest Dahl er opptatt av å skille advent fra jul. Det skaper diskusjoner rundt når man skal dekorere juletreet.

– Pynting av kirken er et stridstema hvert år, humrer Dahl. Vi i kirken vil ikke ha treet pyntet før det er jul, som ringes inn 24. desember klokken fem. Andre som bruker kirken til arrangementer vil ha treet dekorert til konsertene sine. Vi biter i det sure eplet og begynner pyntingen i dag, opplyser Dahl den 28. november.

Hyggekritikk

Oppi alt det hyggelige som skjer i jul- og førjulstiden, kommer Dahl med kritikk av alt hyggefokuset.

– Folk vil gjerne ha julehygge, julefred og julero. En slags sterilisert jul med den “perfekte” familie. Det er selvfølgelig hyggelig, men julen har politisk brodd. Vi feirer inkarnasjonen. Gud ble menneske i Jesus. Det handler om at Gud tar et oppgjør med verden og uretten som er der. Jesus og familien flyktet til Egypt dager etter at han ble født. Jesus er altså et flyktningbarn. Da er det nærliggende å tenke på andre flyktningbarn i disse tider. Og ikke bare pakker, den “perfekte” julefreden og peishyggen. Julen skal være til inspirasjon til handling i verden. 

Julaften

Julaften i Grønland Kirke feires på tradisjonelt vis. Kirken har visse faste tekster de skal gjennom, som de og andre enn Den norske kirke-menigheter har vært gjennom i alle år. Også katolikkene leser de samme tekstene. Juleevangeliet er en av dem.

– På julaften leser vi juleevangeliet. Da leser vi om manntallet Maria og Josef skal skrive seg inn i. De må til Betlehem. Den teksten handler om alle, hele verden, alle folk, hele himmelen. Julen handler om noe universelt. Dette budskapet forsøker vi å få frem i gudstjenester, konserter og andre aktiviteter. 

Barn fra de lokale barnehagene deltar på vandring gjennom juleevangeliet i adventstiden. Man kler seg ut som gjetere, Josef og Maria. Julekrybben står nedenfor prekestolen. 

– Dette skaper stor engasjement blant barna. De spør mye og synes det er veldig gøy. I et flerreligiøst miljø som Grønland er Jesus en fellesnevner. Spesielt for protestanter, katolikker og muslimer. Alle har hørt om Jesus og har et slags forhold til ham.

Mer voksent fokus på julaften

– Det er ikke så mange barnefamilier på Grønland i jula. De som har barn, reiser gjerne “hjem til jul” til for eksempel Vestlandet. Derfor har vi en mer voksen julegudstjeneste enn andre steder. Den er ikke barne-uvennlig. Men jeg preker mer til de voksne enn til barna, for det er voksne som stort sett kommer. Det synes jeg er gøy.

Kirken opplever flere besøkende i førjuls- og juletiden sammenlignet med ellers i året. Hvis man ønsker noen å snakke med, opplyser Dahl at det bare er å ta kontakt.

– Jeg tror mange kunne ha godt av en fortrolig samtale med en prest, men føler de ikke “kan” eller “ikke vil være til bry” eller vet ikke helt hva det innebærer. Når de tar kontakt, angrer de ofte på at de ikke gjorde det før.