Krysspress for veterinærer
Veterinærer blir ofte stående i et krysspress mellom dyrevelferd, økonomi og etikk. Flere etterlyser nå tiltak for å snu trenden.
Veterinærer rapporterer om arbeidsrelaterte problemer, som blant annet fører til selvmordtanker. Det kommer frem i en studie fra NORVET, publisert i juni i år. Resultatene viste at veterinærene oftest rapporterte arbeidsrelaterte problemer som bidragytende til at de hadde det vanskelig.
NORVET-studien viste at nesten en tredel av veterinærene som deltok, det siste året hadde følt at livet ikke var verdt å leve, en femdel hadde hatt selvmordstanker og 5 prosent hadde hatt alvorlige selvmordstanker.
Forsker Helene Seljenes Dalum sier at mye alenejobbing og høyt arbeidspress kan være noen av årsakene til resultatene.
— Veterinærer jobber mye alene. Har veterinæren ambulatorisk praksis, er det mye individuelt arbeid. Sammenlignet med leger, kan man si at leger som jobber på sykehus har et større apparat rundt seg, sier Dalum.
Ambulatorisk praksis vil si veterinærer som kjører praksis ute på gårder og ligende. De må reise dit dyrene er.
Et stort forventningspress
Veterinær Maria Tysnes sier at det er et stort forventningspress i yrket. Kunnskapspress og økonomipress er to av dem.
— Det forventes at vi skal kunne løse alle ulike problemstillinger. Alt i fra kolikk på hest, jurbetennelse på gris, keisersnitt på sau, trekke tenner på katt og lungebetennelse på rotte. Det forventes at vi skal kunne fikse mange forskjellige arter med helt ulike anatomiske og fysiologiske utgangspunkt, sier Tysnes.
Tysnes sier at veterinærtjenesten er en jobb man må til tider sette privatlivet til sides.
— Kommer det en påkjørt hund inn rett før man er ferdig på jobb, kan man jo ikke bare dra hjem og spise middag med familien. Jobben krever fleksibilitet, sier Tysnes.
Tysnes tror en årsak til psykiske problemer hos veterinærer kan være mangel på et sikkerhetsnett.
— Når man er ferdigutdannet veterinær, så kan overgangen føles veldig brå. Sammenlignet med leger, så har legene en turnusordning. Legene har også en organisert bakvakt, også kalt beredskapsvakt. Veterinærene har ikke dette når man kommer ut i arbeidslivet. Det vi trenger, er en overordnet endring i strukturen til yrket, sier Tysnes.
Fokus på kommunikasjonstrening
Veterinærstudiet i Norge gjennomgår for tiden endringer i studieplanen. Fra 2024 vil selvmordsforebygging inngå i undervisningen for sisteårsstudentene.
Tysnes snakker om at det er viktig å lære hvordan man skal gi dårlige nyheter. Videre sier hun at det er viktig å lære hvordan man skal trøste, snakke om avlivning og hvordan man skal snakke om kostnader. De siste årene har det blitt mer fokus på kommunikasjon i veterinær utdannelsen.
Det koster mye penger å dra til veterinæren
Tysnes snakker om et krysspress mellom veterinær og eiers økonomi.
— Man har ansvar for både for pasient og eier. Det kan ofte oppstå emosjonelle situasjoner når dyr er hos veterinæren. Store pengesummer involvert i dårlige nyheter, kan bli utfordrerne til tider, sier Tysnes.
Det koster mye å drive veterinærtjenester, ifølge Tysnes. Tjenesten krever en stor utstyrspark, slik at man har mulighet til å ta ulike former for prøver og å operere dyrene. Veterinærtjenester er momsbelagt, det vil si at 25 prosent av eieren sin regning går til staten. Dyrene betaler jo ikke skatt, og derfor får eieren hele regningen, forklarer hun.
— Det er viktig for oss og informere eier om pris. Vi tar med eierne i valgene. Vi diskuterer fordeler, ulemper og risiko i forhold til prislappen. Eier skal være med på å ta valg for dyret sitt, sier Tysnes.
Hun forteller at veterinærene ofte havner i krevende situasjoner.
— I noen tilfeller, kan det gå galt. Vi jobber overtid, og gjør vårt aller beste for å redde dyr, men i noen tilfeller går det ikke alltid slik vi ønsker. Det også koster mye penger, og eieren sitter igjen med høye regninger. Dette er ekstremt vanskelige situasjoner, og det er ikke noe vi lærer om før vi kommer ut i arbeid, sier Tysnes.
— Ofte godt samarbeid
— De fleste eiere er helt fantastiske og setter ekstremt stor pris på den jobben vi gjør. Det er ofte godt samarbeid. Men det er selvsagt mye følelser involvert, ettersom at dyret blir ansett som et familiemedlem i de fleste tilfeller, sier Tysnes.
Krever tiltak
Både forsker Dalum og veterinær Tysnes tror at veterinærer kan få det bedre ved en overordnet endring i strukturen i yrket.
— Man er nødt til å ha tiltak i flere nivå. Jeg tror at tiltakene må gjøres under utdanning, på arbeidsplassen og innenfor politikken, sier Dalum.
— Vi trenger et opplegg for den emosjonelle parten av jobben. Jeg tror at det å ruste veterinærene før man går ut i arbeidslivet, kan være et tiltak til bedringens vei, sier Tysnes.
Kunnskap i samfunnet
— Jeg tror også at vi veterinærer kan få det bedre, om folk viste hvorfor det koster mye penger å dra til veterinæren. Jeg tror slik kunnskap kan være med på å forberede dyreeierne før en eventuell ulykke eller lignende skjer med dyret, sier Tysnes.