Jung Tjønn på boktoppen
Leder for Den norske Forfatterforening, Brynjulf Jung Tjønn, vokste opp i et hjem uten bøker. Nå har han toppet boklista for lyrikk med diktsamlingen "Kvit, norsk mann".
Onsdag kveld arrangerte Bøler kirke litteraturkveld for alle interesserte. Denne kvelden ble dedikert til Brynjulf Jung Tjønn, en forfatter som gjennom hele sin oppvekst har ønsket å være en hvit, norsk mann.
I det stemningsfulle lokalet samlet litteraturinteresserte seg for å lytte til hans fortelling og lyrikk.
Diktsamlingen «Kvit, norsk mann» inneholder brutalt ærlige – og til tider humoristiske – dikt, som snakker om hvordan det er å vokse opp som adoptivbarn med minoritetsbakgrunn i Norge.
– Hvis du er født som hvit, norsk mann i verdens rikeste land, så er du fort en av de mest privilegerte personene i verden, sier Tjønn.
Han forteller at han alltid har følt seg norsk, men ofte opplever at andre tror han ikke er det.
– Jeg har alltid ønsket se ut som en hvit norsk mann. Det enkleste er jo å se ut som majoriteten i det landet du vokser opp i, uttrykker Tjønn.
I et av diktene han leser opp, sier han følgende:
tenk om eg berre hadde vore ein
kvit, norsk mann
kva slags problem ville eg då hatt?
Føler på utenforskap
Tjønn forteller at hensikten med boken er å få frem hvordan det kan være for en adoptert person å vokse opp i Norge. Han påpeker at adopterte ofte blir oversett i debatter om rasisme, da mange ikke tenker på at adopterte også kan oppleve rasisme.
– Det tok meg 40 år for å innse at mange av opplevelsene jeg har hatt i livet mitt faktisk kan tolkes som rasisme. Jeg tenkte ikke over det, for jeg hadde aldri hørt noen andre adopterte snakke åpent om det.
Tilbakemeldingene han har mottatt, indikerer at mange er sterkt overrasket over at adopterte kan erfare det samme utenforskapet som han har delt gjennom sitt forfatterskap – dette gjelder også personer med adopterte i sin egen familie.
– Mange adopterte har nok unnlatt å snakke høyt om sine opplevelser fordi det ofte ligger en følelse av takknemlighet og privilegium i å ha fått komme til Norge og vokse opp her, noe som kan føre til en nøling med å uttrykke klager.
– Også har man kanskje en takknemlighetsfølelse ovenfor samfunnet man lever i og til sin familie, fortsetter han.
Odelsgutt
Tjønn ble adoptert fra Sør-Korea da han var tre år gammel. I Norge fikk han et nytt hjem på en gård i Feios i Sogn og Fjordane, et samfunn med omkrig 250 mennesker.
En lite praktisk anlagt, men skoleflink, gutt – med allergier av flere typer, laktoseintoleranse og en lidenskap for litteratur – innså i ung alder ut at han ikke kom til å bli odelsgutten foreldrene hadde håpet på skulle ta over gården.
– På skolen fant jeg ut at jeg var flink til å skrive, men dette passet ikke sammen med identiteten som gårdsgutt.
Forfatterens lidenskap for litteratur og lyrikk kom kort tid etter at han på skolebenken ble presentert for Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove».
– Jeg skjønte at litteratur kan få deg til å føle og forstå hvordan andre mennesker har det, uten å ha levd det livet, forteller Tjønn.
Kulturkirke
Da kulturutvalget ved Bøler kirke tok kontakt med Tjønn, skulle det ikke mye til for å overbevise han om å ta turen.
Leder av kulturutvalget ved Bøler kirke, Svein Inge Rosseland, var storfornøyd med besøket.
– Vi synes jo det er stort når forfattere takker ja til komme hit, man får jo et helt nytt perspektiv på litteratur når du vet litt bakgrunn, sier Rosseland.
– Det er veldig artig å oppleve forfattere av dagens litteratur i levende live, fortsetter han.
Rosseland har selv hørt diktsamlingen på lydbok og synes at den var veldig interessant og aktuell.
Bøler kirke er en kulturkirke som har stort fokus på å ha regelmessige tilbud i ulike former. Litteraturkvelder, konserter og filmkvelder er alle populære tilbud.
– Vi i kulturutvalget prøver å velge ut forfattere og andre ut ifra hva som kan være interessant for publikum, sier Rosseland.
Deltakerne på arrangementene er ikke bare medlemmer av menigheten, men også kulturinteresserte og folk som ønsker å sosialisere seg.
