Frivillig arbeid på Ullern
I en tid med konflikt, splittelse og en mer og mer uttalt følelse av ensomhet, er Ullern frivilligsentral fast bestemt på å gjøre en forskjell. Innimellom sosiale aktiviteter, norskundervisning og friluftsturer forteller organisasjonen oss alt om fellesskap og om å hjelpe hverandre.
Frivilligsentralen tilbyr hjelp til trengende, og hovedsakelig til eldre mennesker og flyktninger. Irene Schmeling har jobbet med integrering av flyktninger ved Ullern Frivilligsentral i de siste syv årene. Hun forteller Journalen litt om hva det betyr å være frivillig. Hun mener at det handler om å passe på andre mennesker.
– Jeg begynte å jobbe med integrering i forbindelse med at flyktninger fra Syria kom, sier hun.
– Før hadde vi cirka 20 bosatt i bydelen per år, og her bor det cirka 35 000. 20 høres jo ikke så mye ut, men over flere år blir det ganske mange som man må passe på trives i bydelen vår, så det har vært min oppgave.
Det ser imidlertid ut til at innvandrere ble hardere rammet under covid-pandemien.
– Under corona ble det jo et annet behov, og det var at veldig mange ble ensomme og følte seg ekskluderte, så du kan si at integreringen fikk en ny betydning, sier hun.
– Det ble da fokus på alle mennesker, ikke bare flyktninger. Og sånn er det forsatt.
Men sånn har det ikke alltid vært. Spesielle tilbud til flyktninger er relativt nytt.
– På frivilligsentralen så var det ikke noe særlig flyktningaktivitet før jeg begynte å jobbe her, men idag har det blitt en helt naturlig del av virksomheten. På tvers av alder, og på tvers av kulturer. Og det er vi veldig glade for.
Sentralen tilbyr mange aktiviteter, tidsfordriv og leksjoner for de som trenger det; norskkurs for innvandrere, prat og kaffe for ensomme eldre, og gratis måltid for de som mangler penger. Det er et spesielt ønske om å hjelpe hver enkelt med å oppnå en følelse av hensikt. Det er faktisk mange som var deltakere, som ble frivillige.
– Det er den eneste måten vi kan overbevise spesielt mange eldre om å få hjelp, sier John Sverre Stray, som er frivilligkoordinator.
– De er fra en generasjon der det er skammelig å be om hjelp. Slik sett er det utrolig vanskelig å få dem til å ta imot hjelp uten å gi noe tilbake. Vi må ofte sørge for at de får bidra, ellers vil de nekte all hjelp de kan få.
Det er imidlertid stor forskjell mellom de som jobber der.
– De fleste av dem er enten deltakere eller pensjonister, forklarer Stray.
– Det er en alvorlig mangel på hjelp fra unge mennesker, og det er et problem. Ideelt sett vil vi gjerne motta mer hjelp og kjærlighet fra samfunnet, sier han.
– Mens studentlivet er travelt og komplisert nok, vil folk på Ullern Frivillig gjerne se at flere unge frivillige kommer inn.
– Vi er et tett felleskap, sier Stray.
– En gang frivillig, alltid frivillig.