Grünerløkkas hockeylag sliter med å trekke sine egne innbyggere
Med en befolkning på nesten 65.000 er Grünerløkka Oslos mest folkerike bydel. Likevel er det langt mellom hver gang Grünerhallen fylles.
– Jeg håper at de som bor på Grünerløkka gir hockeyen en sjanse og kommer på kamp. Vi prøver jo å underholde så godt vi kan. Jeg føler at det et godt tilbud i hallen her nå, sier Marius Grime Bjerke.
Han er trener for Grüner, som er Grünerløkkas eget ishockeylag. Lagets hjem, Grünerhallen, ligger sentralt plassert mellom Rodeløkka, Dælenenga og Grünerløkka. Likevel er det få av bydelens innbyggere som tar turen hit på kampdager. Vi møter Bjerke og asistenttrener Stian Semmerud når de gjør seg klar til trening onsdag.
– For å være ærlig, så ønsker vi oss mye flere folk inn her. Det er glissent her til tider, det er det ingen tvil om. Det er en kul hall å spille i hvis det er fullt her, for det er veldig intimt, sier Bjerke.
– Når det er fullt her, så er det vel ingen haller det blir bedre trøkk i, legger Semmerud til.
Drømmer om å rykke opp
I 2019 rykket Grüner opp til Eliteserien i ishockey. Dette var en sensasjon med tanke på at Oslolaget ikke hadde spilt på øverste nivå siden 1977. Klubben holdt seg i toppskiktet i fire sesonger, før de i mars rykket ned igjen til første divisjon. Likevel skorter det ikke på moralen i laget.
– Stemningen er bra, og vi er veldig godt fornøyde med starten. Vi ble satt litt på prøve mot Narvik i helga. De er jo favoritter. Det var to jevne kamper, men selv om vi fikk en liten trøkk gleder vi oss til å fortsette, sier Bjerke.
Grüner har vunnet ni av tolv spilte kamper så langt i sesongen og ligger dermed på andreplass på tabellen. For å rykke opp igjen må laget gjennom noe som heter «play in». Det betyr at førsteplassen møter fjerdeplassen, og andreplassen møter tredjeplassen på slutten av sesongen. Disse lagene spiller fem kamper mot hverandre, der vinneren i hver gruppe gå videre til kvalifisering for opprykk.
– Første målsetting for oss er å komme på topp fire, og så må vi komme oss gjennom play inn. Men at vi drømmer om å klare å rykke opp, det er det ikke noe tvil om, sier Bjerke.
Samarbeider med Vålerenga
Grüner har for sesongen inngått en utvekslingsavtale med Vålerenga. Den går ut på at spillerne fritt kan flytte seg mellom klubbene uten å melde overgang. For U20-spillerne er dette en gyllen mulighet til å skaffe seg mer erfaring, noe begge klubbene drar nytte av.
– Det med trening er én ting, men de får også spille seniorhockey. De får spille en tøffere type hockey enn det de gjør i sin hverdag. Spillerne som er her er i A-lagstroppen til Vålerenga, sier Semmerud.
På onsdagens trening er det to spillere på utlån fra Vålerenga. Det er i hovedsak Engas behov som avgjør hvem som kommer til Grüner.
– Hele avtalen baserer seg på at de skal ha en arena å utvikle seg på. Det er litt av filosofien til Grüner også. Vi ønsker å være en klubb som unge spillere kan få lov til å utvikle seg i, sier Bjerke
Ønsker seg flere fans
– Fansen kunne vært bedre. De kunne absolutt vært flere også. Det har ikke vært et så stort hockeymiljø på Grünerløkka i det hele tatt.
Det sier kaptein på Grüner, Tim-Robin Johnsgård. Han har spilt hockey hele livet og er på sin tredje sesong for klubben. Johnsgård har tildligere spilt for både Sparta og Narvik i tillegg til klubber i Sverige, der han bodde i åtte år.
– Det har blitt vanligere og vanligere å spille i Sverige. De satser mye mer på sporten der borte. De er også både teknisk og taktisk sett mye bedre enn det norske hockeyforbundet. Det er forståelig at mange prøver å gå den veien, men det er jo vanskelig da. Mange havner i Norge igjen til slutt, sier han.
De fleste spillerne på Grüner har enten jobb eller studier ved siden av, forteller Johnsgård. Selv studerer han spesialpedagogikk. Likevel er spilleren optimistisk til sportens framtid i Norge.
– Selv om det har vært en del kål med at landslaget ikke har penger til samling, så synes jeg hockeyen i Norge bare blir bedre. Det er mer og mer seriøst og profesjonelt over alt. Sånn sett tar sporten mer etter Sverige, sier han.
Gode spillere, lite penger
I likhet med trenerteamet beskriver Johnsgård en god moral i laget.
– Vi har hatt god flyt. Det var en liten dipp nå i helga, men sånn har jo alle lag det i blant. En del av spillet er å kunne tåle tap og så komme seg opp på hesten igjen. Vi er bra trent og vi orker mye. Når vi er et fullt lag, er det vanskelig å spille mot oss over en hel kamp.
Om laget er gode nok til å rykke opp, vil ikke Johnsgård spekulere i. Men han er optimistisk.
– Hvis vi fortsetter som vi gjør nå er det gode muligheter, men det er en lang vei. Vi skal eventuelt møte eliteserielag mot slutten, og da blir det noen helt andre kamper.
Kapteinen mener det er vanskelig for en liten klubb å tiltrekke seg fans.
– Vi har kanskje ikke vært flinke nok på å markedsføre klubben. Både hockeyforbundet og klubben må klare å gjøre en bedre jobb der. Men vi er en liten klubb, så det er ikke så mange i administrasjonen som kan jobbe med det. Andre klubber har fulltidsansatte og markedsføringsfolk. Det er vanskelig å få til når man er en liten klubb.
Norge satser ikke på hockey
Grünerhallen har plass til rundt 700 tilskuere, noe som gjør at den egentlig ikke er godkjent for kamper i Eliteserien.
– Den har vært på dispensasjon hele veien for eliteseriespill. Det vil den være til neste år også, hvis dette går veien, sier Semmerud.
– EliteHockey Ligaen (EHL) har satt et minimumsantall på tilskuere. Det har med produktet EHL å gjøre. På den kommersielle siden av dette skal det være plass til et visst antall tilskuere. Om norsk hockey har kommet så langt, det kan vi jo diskutere, sier Bjerke.
Han forklarer at Grünerhallen ikke er den eneste ishallen i Eliteserien som er på dispensasjon. Det er altså ikke en overflod av haller å velge mellom i hockeynorge.
Det er faktisk bare sju ishaller i hovedstaden. To av dem ligger på Jordal og er tilknyttet Vålerenga ishockey. Løren, Furuset, Manglerud og Grünerløkka har en hver, og Frogner har Sonja Henie ishall. Her ble det tidliger spilt hockey, men i 2021 førte en krangel mellom kunstløpere og Oslo ishockeyklubb til at sistnevnte ble utestengt fra hallen i tre år. Med andre ord er det ingen overdrivelse å påstå at hockey ikke blir prioritert her til lands.
– Det enkle regnestykket er at det bare er 45 ishaller i hele Norge. Det er like mange som de har i Stockholmsregionen alene, sier Semmerud.
Barna elsker hockey
Både Bjerke og Semmerud forteller at det kan bli god stemning i hallen, men at det krever litt oppmøte fra publikum
– Jeg var med første sesongen da vi var i Eliteserien, og da var det ganske god trøkk her. Da vi spilte mot Vålerenga var det så å si fullt her et par ganger, sier Bjerke.
Selv om det er vanskelig å trekke publikum, forteller trenerne at de ikke har noen problemer med å rekrutere nye hockeyspirer. På lørdager holder klubben hockeyskole med over 160 påmeldte deltagere hver gang.
– Det er virkelig ting på gang i klubben her nå, sier Semmerud.
Semmerud forklarer også at med unntak av de største klubbene, så er Grüner den klubben med sunnest økonomi.
– Vi har aldri brukt penger vi ikke har og det kommer heller aldri til å skje, sier han.