Den unike pølseboden

Syverkiosken er den eneste pølseboden igjen av sitt slag i Oslo. Det setter kundene pris på.

Portett av eieren av Syverkiosken, Erlend Dahlbo
Erlend Dahlbo har fått lidenskapen for Syverkiosken av sin Far. Foto: Julie Fornasari

– Det er alltid morsomt å ha en pappa som selger pølser. Alle unger elsker jo det, forteller Erlend Dahlbo, eier av syverkiosken. 

Mannen som har laget omtrent 3,5 milioner pølser i løpet av sitt liv, er også kjent som Erlend Dahlbo. Han har drevet Syverkiosken ved Alexander Kiellandsplass siden 2005 etter han tok over fra sin far.

Syverkiosken har vært en del av livet til pølsebodeieren siden 1979, etter hans far kjøpte kiosken. Et av hans første minner av boden er fra da han var to år. Han var på vei til en fotballkamp med faren sin, og tok en svipptur innom kiosken. 

– Jeg husker godt jeg fikk en pølse ut av luka av en ansatt som stod der, og at pappa liksom var sjefen. Det var veldig stort for meg, sier kioskeieren.

Syverkioskens hemmelighet

Dahlbo forteller at hemmligheten til at Syverkiosken fortsatt står i dag, er på grunn av bodens beliggenhet. Flere andre lignende kiosker lå inne i smale portrom, noe som gjorde det vanskelig for branvesenet å komme seg inn. Dette er angivelig grunnen til at de måtte stenge ned.

Syverkiosken har større plass og det har derfor litt med flaks å gjøre at den står i dag. Dahlbo legger til at en annen grunn for at kiosken fortsatt er her, er på grunn av hans stahet.

Bilde av den malte veggen på Syverkiosken
Personene på den malte veggen på Syverkiosken skal være Dahlbo og hans tre brødre. Foto: Julie Fornasari.

– Uten meg så tror jeg ikke kiosken hadde vært her, det er jeg ganske sikker på. Jeg er litt spesiell på en måte. Det er litt rart å si, men man må jo være litt gærn hvis man har drevet et sånt sted i 34 år, sier pølsebodeieren.

– Gir det deg noe? 

– Ja, absolutt. Folk setter pris på på boden, og de kommer innom for å takke meg. Det gir motivasjon til å fortsette, sier Dahlbo.

Ligger i hjerte til Oslo-beboere

Dahlbo mener at Syverkiosken er unik fordi den tar vare på historien til Oslo.

– Det var jo veldig vanlig med slike kiosker før i tiden, boden var jo aldri noe særlig unik. Men ved at Syverkiosken har tatt med seg tradisjonen videre, gjør det at historien fortsetter. Å stå og spise en pølse på gata har aldri vært unormalt. Det er en veldig Oslo-ting å gjøre, sier kioskeieren.

Han legger til at kiosken også blir unik gjennom dens utseende.

– Jeg føler også at den får et spesielt preg av at det er en gammel trekiosk, og at det i tillegg henger et tre over pølseboden. Hele opplegget med kiosken gjør at det blir noe hjemmekjært. Jeg tror kiosken er i hjertet til mange Oslo-beboere, forklarer han.

Et møtepunkt for mennesker

Lea Mathilde Skar-Myren (22) har vært innom Syverkiosken et par ganger. Hun forteller at hennes beste minne med boden har vært på sommeren, når hun og vennene har gått forbi kiosken og fått lyst på en matbit.

Bilde av kunde på Syverkiosken, Lea Mathilde Skar-Myren
Lea Mathilde Skar-Myre som spiser bare vegetarpølser ble veldig fornøyd da Syverkiosken fikk det. Foto: Julie Fornasari.

– Det var en gang jeg gikk innom her med noen venner, også møtte vi mange andre venner, tilfeldigvis. De skulle også kjøpe pølse. Så det er kanskje et møtepunkt for folk, sier Skar-Myre. 

Hun mener at historien bak kiosken er med på å gjøre den så populær blant mennesker.

– Kiosken har en historie i seg. Den har liksom vart så lenge, og det virker som det er en sjel i den, forteller hun.

Har hilst på kjente fjes 

Erlend forteller at det kommer mange kjente fjes innom butikken. 

– Er det noen du har blitt bergtatt av?

– Nei, egentlig ikke. I går var Girl in Red her, sier pølsebodeieren.

Han forteller videre at de har en vennskapelig tone mellom seg, og at hunden hennes også liker å ta turen innom kiosken. 

Dahlbos huskeregel

– Kan du fortelle litt om det køsystemet du har i kiosken? 

Dahlbos tips for å lage gode pølser:

1. Kjøp gode råvarer

2. Lage en god kraft som man legger pølsene oppi 

3. Bruk gode kryddere i kraften

4. La pølsene trekke, og ikke koke

Tips! Bruk et termometer og sett det på 84 grader

– Hvis det kommer en gjeng som skal bestille flere typer pølser, så har jeg faktisk lagd en huskregel for å passe på hvem som har fått pølsene. Da er det alltid unger først selvfølgelig. Så lenge de er fornøyde, er alle fornøyde. Så er det eldre damer, så yngre damer, så er det eldre herrer, så er det hunder, og til slutt er det yngre menn, forklarer Dahlbo mens han ler. 

Kiosk eldre enn andre verdenskrig

Kiosken har en rik historie som strekker seg langt tilbake i tid. Syverkioskens første eier var Asbjørn Syversen, som boden også er oppkalt etter. For Erlend er det usikkert når boden åpnet. Likevel har han funnet spor helt tilbake til 1930-årene, etter å ha fått tak i et flyfoto av kioskens område. Han oppdaget da at kiosken har vært tilstede ved Alexander Kiellandsplass siden 1936. Det gjør at kiosken nesten er 87 år gammel.

– Jeg er interessert i å finne ut hvor gammel kiosken er. Da jeg tok opp gulvet fant jeg mynter fra 1955. Jeg fant også brus fra samme tidsrom, som jeg fortsatt har her i kiosken. Så det er ganske mange forskjellige og kule ting her, forteller kioskeieren.

Bilde av Syverkiosken
​Dahlbo kjøper pølsene fra Åkeberg skoglunn og lompene fra Lisbeths lompebakeri. Foto: Julie Fornasari.

Veien videre

Dahlbo forklarer at faren hans hadde en sterk lidenskap for pølseboden, og det ble overført til han selv. Erlend startet å jobbe i Syverkiosken sammen med hans tvillingbror da de var 13 år gamle. De hjalp faren med å skrelle poteter og selge pølser. 

– Det ble bare sånn, jeg har alltid jobbet her. Kiosken er en del av meg, forklarer han. 

Hvem som tar over kiosken etter han, vet han ikke. Han legger til at datteren hans på fem år har snakket om at hun har lyst til det. 

– Hvis det er noen av barna mine som tar over, så blir det eventuelt datteren min tror jeg. Men de er såpass unge så det vet man jo aldri. Det blir kanskje sånn som skjedde med meg. Jeg jo startet med pappa, så ble det bare til at jeg begynte, forteller Dahlbo. 

Pølsebodeieren sier videre at han ikke vil legge noe press på barna. Han vil de skal gjøre det de har mest lyst til og er flinkest til. Han legger likevel ikke skjul på at de hadde vært hyggelig hvis de hadde tatt over kiosken etter han.