Støttekampanje for Gaza: Deichmans ansatte
Den 23. november protesterte ansatte på Deichman Grünerløkka mot Deichman-sjefens beslutning om å stanse delingen av palestinske dikt og flagg på sosiale medier, med en "Stillemarkering og høytlesing for Gaza".
Paal Bjelke Andersen, programansvarlig og spesialbibliotekar på Deichman Grünerløkka, sier at litteraturformidling alltid har vært en adekvat måte for bibliotekarer å støtte befolkningen i krig både i Ukraina og i Gaza.
Stillemarkeringens historie
Fire dager etter at Russland invaderte Ukraina, arrangerte Deichman en såkalt «stillemarkering», og ikke lenge etter dro Deichman i gang en "gjendiktningsdugnad" hvor dikt av fjorten ukrainske poeter ble oversatt og publisert på Deichmans og mange andre bibliotekers nettsider.
Kampanjen var forankret i ledelsen og støttet av Fritt ord,' sier Andersen og fortsetter at Deichmans reaksjon var på sin plass, men mange, inkludert Andersen, tenkte også på den som et eksempel de kunne vise til neste gang noe tilsvarende skjedde et annet sted, utenfor Europa.
Argumentene ovenfra
Andersen fremhever argumentene fra Deichman-sjefen, Knut Skansen, på følgende måte:
– Først og fremst argumenterer Skansen for at diktene kan føre til at deler av befolkningen føler at de er mindre velkomne på biblioteket enn andre, at de føler seg ekskludert og ikke opplever biblioteket som et «trygt og godt sted», sier Andersen.
Det andre argumentet Deichman-ledelsen har ifølge Andersen, er at når Deichman deler dikt av palestinske poeter, så blir det vanskelig for befolkningen å skille mellom Deichman som institusjon og det som uttrykkes i diktene. «Deichman skal ikke ta stilling politisk», heter det.
Dette mener de ansatte
– For vår del handler dette først og fremst om å ta stilling for de menneskene som mister livsgrunnlaget sitt, og som står i fare for å bli drept i kveld, i morgen og i de neste ukene, og mot en overmakt som ikke ser ut til å ha noen hemninger med å bruke maktmidlene sine. Noe annet opplever vi som umulig, sier Andersen.
– Biblioteket formidler litteratur
Bjelke Andersen sier at en annen side av dette er at mange av diktene vi har lagt ut, og hadde planer om å legge ut, kan leses som helt allmenne skildringer av livet under en overmakt eller i en krigssone. Vi formidler denne typen litteratur hele tiden, i biblioteket eller på sosiale medier.
– Å legge lokk på disse diktene fordi de skildrer palestinske menneskers erfaringer, mens det var helt greit å formidle dikt som skildret ukrainske menneskers erfaringer, er i mitt hode den reelle ekskluderingen her. Deichman sjefen, Knut Skansen, står i fare for å identifisere hele den palestinske befolkningen med Hamas sine handlinger, sier Andersen.
behandling av pro-palestinske ytringer i verden
Andersen peker på situasjonen i Europa, særlig i Tyskland og også i USA, om hvordan hver pro-palestinsk ytring blir behandlet.
– I Tyskland har guttunger blitt arrestert for å gå med palestinaskjerf, sier Andersen.
Han legger til at når en av poetene de har lagt ut et dikt av, Ghayath Almadhoun, skulle lansere en antologi med 30 arabiske poeter på Haus der Poesie i Berlin i oktober, ble lanseringen avlyst på to dagers varsel.
–I en situasjon hvor en part har maktmidler til å stenge både vann, strøm og telekommunikasjon for en hel befolkning, slik at deres fortellinger ikke slipper ut, framstår det som helt uforståelig å bidra til kneblingen. Om ikke annet viser Skansens beslutning at litteraturen fortsatt kan slå fra seg, sier Andersen.
Programmet startet med ett minutts stillhet til Gaza. Mange lukket øyne, noen reiste seg mens andre rettet blikket mot gulvet.
Etter det kom bibliotekets ansatte og leste dikt en etter en.
Noen dikt ble lest på arabisk og oversatt til norsk samtidig, noen dikt ble lest på engelsk, svensk og kurdisk med engelsk oversettelse.
Programmet varte i nesten én time, og flere deltakere, som ikke var ansatte ved biblioteket, kom og leste dikt til støtte for Gaza.
Alle deltakerne ble mer kjent med palestinske dikt og omstendighetene dikterne skrev diktene sine under, både før og etter bombingene.
Mahmoud Darwish
Jonsson fortalte litt om hvem Mahmoud Darwish var.
– Dikteren var 6 år gammel i 1948 da Nakba, eller katastrofen, skjedde, flyktet familie hans fra sin hjemby og til Libanon, og kom tilbake året etter. De oppdaget at deres landsby ikke lenger eksisterte, siden landsbyen ble en del av staten Israel for å gi plass til bosetninger, fortalte Jonsson.
Hvordan Jonsson opplevde Stillemarkeringen
Jonsson studerte arabisk og filosofi, og nå tar han en doktorgrad i arabisk litteratur. Han fikk vite om arrangementet gjennom venner.
– Jeg synes denne samlingen i dag er svært viktig på flere måter. For det første er det trist det som skjer i Gaza, og å delta i et arrangement som gir stemme til dette, er veldig betydningsfullt. Jeg var sammen med andre og følte meg mindre alene, sier Jonsson om stillemarkeringen.
Han sier at stillemarkeringen er en svært viktig protest fra bibliotekets ansatte, som ble sagt at de ikke skal dele ut dikt fra Palestina.
– Man er veldig glad og stolt over at personalet gjorde det på Deichman, sier Jonsson.
Han sier at han elsker poesi og mener at selv om palestinske dikt kan være smertefulle, er de likevel vakre.
– Det som gir meg håp er at palestinerne fortsetter å skape vakker poesi, legger Jonsson til.
Et dikt som ble lest i arrangemantet var skerevet av Zeina Azzam, en palestinsk-amerikansk dikter og lektor ved universitet av Virginia.
Diktet, "Skriv mitt navn på leggen min mamma!" Det finnes et fritt oversettelse av diktet på norsk også.