Unge voksne er dårlig forberedt på kriser

– Hele befolkningen må være klare

I følge Seniorrådgiver Tore Kamfjord hos DSB er det viktig at hele befolkningen er klare hvis en krise oppstår

– Vi er opptatt av at hele befolkningen skal bli bedre forberedt på å kunne klare seg selv noen dager i en krise. Fordi at det vil også gjøre Norges samarbeid og beredskap bedre. Derfor sier vi jo at alle innbyggene er en del av Norges beredskap.

Vi ser også at de som er yngre og de som bor i byer er dårligere forberedt enn de som er eldre og bor på landet. Og det kan jo ha flere årsaker. En ting er jo at man som ung ofte bor i leilighet og har lite plass, så det er lite plass til å lagre ting. Men det kan også dreie seg om bevissthet. Mange tror kanskje at alt vil fungere som forventet og at ikke uforventede situasjoner oppstår, forklarer Kamfjord

Kamfjord sier at det er mye som kan stå bak studentenes manglende beredskap. Han mistenker at mange i byen ikke tror en krise vil ramme dem, og at de klarer seg på det de har liggende. Derfor tror han mange ikke prioriterer å bygge et beredskapslager. Han sier også at det kan være flere unge som ikke prioriterer beredskapen på grunn av dårlig råd, men understreker at det ikke er veldig mye som skal til for å være litt mer forberedt.

– Det som er vårt viktigste budskap til dem da er at det ikke er så mye som skal til. Det er bedre å være litt forberedt enn og ikke være forberedt i det hele tatt. Og et sånt egen beredskapslager kan man jo bygge opp over litt tid. Så kan man synes at man kjøper litt mer enn det man trenger, så vil man over tid bygge seg opp et egen beredskapslager, forteller Kamfjord

Det skal ikke så mye til

– Det aller viktigste er jo egentlig å ha vann. Og vann er det jo nesten gratis å oppbevare. Man trenger jo bare noen rene brusflasker og et mørkt sted å lagre de. Det er og kjempelurt å kjøpe noen rimelige og holdbare ting, som typ havregryn. Ha litt ekstra havregryn, litt ekstra pasta, som er rimelige varer. Det gjør at man kan holde noen dager ekstra hvis det skulle oppstå noe, forklarer Kamfjord.

Journalen intervjuet også et par studenter om deres egen beredskap. Her er hva student Daniel Aarsand har å si om sin personlige beredskap.

– Hvordan er beredskapsnivået ditt hjemme?

Som student kan jeg si at jeg har to hjem; en studentbolig og en med familien. Jeg setter mest fokus på studentboligen, da det er der jeg tilbringer mest tid. Beredskapsnivået der er så å si ikke-eksisterende. Ingen rasjoner eller provianter som varer mer enn en uke av gangen

– Hva har du som er nyttig i tilfelle krise?

– Det er vanskelig å si, jeg er ikke en gang sikkert at jeg har noe annet enn Paracet

– Er du redd for at en krise kan inntreffe og du er uforberedt?

–  Ja, absolutt. I lys av dagens geopolitiske situasjon med krig, folkemord og eskalerende misnøye med sosioøkonomiske forskjeller er det utvilsomt noe jeg tenker en del på. Krise i tilfelle en ny pandemi er jeg ikke like bekymret for, men uroen er der likevel.

Her er hva biologistudent Emil Lange har å si om situasjonen

– Hvordan er beredskapen din hjemme? Er du klar for eventuelle kriser?

– Beredskapsnivået mitt hjemme for øyeblikket kan regnes som svært dårlig egentlig. Jeg har ikke noe særlig beredskapslager å skryte av, bortsett fra ett par hermetikkbokser med mais. Utover det så har jeg noen lightere til å tenne lys, samt en del varme klær og tepper, sier Lange

– Jeg er litt redd for at det kan oppstå en krise, men jeg tenker man ikke burde gå rundt å tenkte på det og være veldig forberedt hele tiden. Da hadde jeg bare gått og stresset konstant , avslutter Lange