Torshovs levende julekalender
Julen nærmer seg, og menneskene på Torshov er i full sving med å lage årets julekalender.
Teaterregissør Hilde Brinchmann (40) driver til vanlig Tigerstadsteatret, men i desember er hun en del av en unik julekalender. Ideen til Torshovs levende julekalender startet tilbake i 2020, da korona hadde inntruffet den norske befolkningen. Likevel er dens forhistorie enda eldre enn det.
Konseptet strekker seg tilbake til da Brinchmann studerte teaterregi i Stockholm. I den svenske hovedstaden var det nemlig en levende julekalender i Gamla Stan som de hadde hatt i 15-20 år. Den siste uka i november fikk man i posten et julekalender-kart med numrene på de husene lukene tilhørte.
– Jeg var en skikkelig nydumpa og ensom 25-26 åring som bodde hos en gammel dame i Gamla Stan. Hun og jeg gikk nesten hver dag i hele desember på julekalenderen. Vi stod og holdt hverandre i hendene, og var på hver vår side av livet. Men den følelsen av at man kunne gå ut og gjøre noe som var så lavterskel, men som ga mening, trøst og inspirasjon. Det var som en kulturell gave, sier Brinchmann.
Dennne kulturelle gaven ville hun dele med resten av Toshovs innbyggere når den mørke og tomme tiden var tilstede under korona.
Veien mot julekalenderen
Brinchmann forteller at hun i 2021 begynte å tegne Torshovs julekalender-kart på kveldstid. Parallelt med julekalenderen var hun en del av en liten frivillig gruppe som arbeidet med å redde Torshovtoppen med den gamle Torshov gård og eplehagen. De hadde som håp at det kunne bli kjøpt tilbake av kommunen og bli «Torshov kultur- og miljøsenter».
Den frivillige gruppen tenkte at den levende julekalenderen kunne hjelpe med å bygge opp kjærlighet til navnet og gi Torshov et nytt kulturelt preg.
Brinchmanns beskrivelse av julekalenderen:
1. Juleglede
2. Samhold
3. Lyspunkt
– Når vi startet med julekalenderen var det som en hunger i befolkningen. Det var en kulturell-kunstnerisk-sult etter nesten to år med pandemi hvor ingenting hadde skjedd. Jeg fikk en helt fornyet tro på hvor stort primærbehov mennesket har for det å samles og oppleve kunst, forteller teaterregissøren.
Brinchmann sier at hun aldri har sett behovet så tydelig, selv etter å ha jobbet profesjonelt med teater i 20 år.
– Vi ante ikke hvor mange mennesker som skulle komme 1. desember 2021. Vi trodde det skulle komme rundt 25-30 personer, men da vi stod i Italiagården hadde 200 mennesker møtt opp. Det var helt stappet med folk som stod der og ville oppleve noe sammen, sier hun.
Teaterregissøren forteller at opplegget er helt frivillig, og at de som arbeider med dette gjør det frivillig. Det er ikke noe billettsalg eller innslippssystemer, folk kommer og deler juleglede sammen.
Grunnarbeidet
Brinchmann sier at julekalenderen blir strukturert gjennom en liten gruppe. De to siste ukene i oktober frem mot desember møtes de hver onsdag på Trikkestallen klokken halv syv. Der planlegger de og kontakter mennesker som de tenker kan passe til å opptre under julekalenderen.
I tillegg legger gruppen ut forespørsler på sosiale medier, og tar imot innslag som blir sendt til dem. De legger deretter opp en plan for hvem som skal opptre i de ulike lukene, så lages kartet til slutt.
– Etter at kartet er trykket går vi med det til ulike bakgårder, biblioteker, skoler, seniorsentere og rundt omkring, sier Brinchmann
Hun legger til at alt av arbeidet gjøres frivillig.
Skaper glede for folket
Gro Elin Hansen (46) er med i gruppen som planleggger Torshovbyens levende julekalender. Hun var ikke med i arrangørgruppa i fjor, men forteller at hun er glad for å vær en del av den i år.
– Min rolle i fjor begynte 1. desember. Jeg hjalp til å rigge, tenne lys, henge opp bannere og ønske folk velkommen på de ulike stedene lukene var. Men i år er jeg også litt med å planlegge programmet. Komme med ideer, innspill og kontakte mulige folk som skal opptre.
Jeg er også med på rigging og hjelpe til med alt det som er trengs på selve dagen. Så i år har jeg litt sånn variert rolle. Jeg er litt sånn potet, sier Hansen.
Hun forteller at hennes beste minne fra i fjor var da Unni Løvli sang. Hun hadde med seg fire korister fra musikkhøyskolen, og en av de er Hansen spesielt glad i. Hun heter Synnøve Plassen og er en folkesanger.
– Når hun opprådte var det sånn 150 mennesker der. Det var folk overalt, til og med i trærne. Det var helt stille, og helt magisk. Da ble jeg veldig varm i hjertet mitt, forteller Hansen.
Til slutt legger til at det hun sitter igjen med fra fjorårets kalender er det enorme samholdet mellom de som var med på kalenderen og hvordan den skapte glede og var et lyspunkt for folk i hverdagen.
Forventninger
– Hva kan vi forvente av årets julekalender?
– Det er jo noen ting som begynner å bli tradisjon. For eksempel Santa Lucia i Torshovparken har vært i to år nå, og det kommer til å være fast tradisjon fremover, sier Brinchmann.
Hun legger til at julekalenderen er som en oppdagelsesferd, hvor man får gå inn i ukjente bakgårder man ikke har vært før og møter folk man ikke har sett tidligere. Hun sier at når vinduet åpnes finner folk ut at den kjente forfatteren eller musikeren bor der eller har en tilknytning til gården.
– Julekalenderen byr på et lite eventyr i egen bydel. Det blir lys, det blir lykter, det blir mye musikk. Det blir umiddelbar julestemning fra 1. desember, sier teaterregissøren.