Fossrevyen feirer 40 år
Deler av inntektene gir de til Gaza. Journalen ble med revyen bak kulissene.
Lyset blinker i takt med kraftige trommeslag, før resten av bandet kaster seg inn i kjappe jazzrock-riff.
En gjeng med ungdommer i matchende svarte kjeledresser tar helt av. De hopper opp og ned og løper i ring rundt på scenen mens de roper og herjer. På ryggen har de en logo som lyder "Visit Kongzhistan".
– "Suburbia" av Trombone Shorty, sier en jente med stramme fletter bak miksepulten.
– Skuespillerne gjør denne rutinen hver gang før en forestilling for å få opp energien og stemningen, forklarer en annen.
Disse jentene, Oda Berglien og Lisa Morande, er pilotene bak sceneshowet til Fossrevyen. Foran dem er det hundretalls av spaker og lysende knapper som blinker i alle mulige mønstre. Det er som å se inn i cockpiten på et fly.
Om en liten time er det klart for kveldens forestilling. Fossrevyen feirer 40 år, og på lørdag hadde de en veldedighetsforestilling.
Latter for en god sak
Veldedighetsforestillingen i helgen samlet inn midler til en god sak. Selv om Fossrevyen ikke fosser over av penger, er de i en økonomisk situasjon som gjør det mulig for dem å donere til veldedighet.
– Vi donerer mellom 30 000 og 40 000 kroner til barn i Gaza. Vi har ikke helt bestemt oss for stiftelse enda, men vi har merket oss en organisasjon ved navn Folkehjelpen, som vi har hørt skal være bra, forteller årets revysjef, Mads Håkestad.
Revysjefen sier at de er en egendrevet organisasjon som ikke mottar økonomisk støtte fra skolen. Midlene til revyen samles inn gjennom ulike inntektskilder de har funnet på egen hånd.
– Billettsalget er vår største inntektskilde. Vi mottar også kursmidler fra voksenopplæringsforbundet for opplæring innen revy, lyd, lys, skuespill og diverse. I tillegg har vi sponsorer som støtter oss. Vi søker også støtte fra ulike stiftelser, opplyser Håkestad.
I løpet av nesten to uker med forestillinger, tjener de inn penger som blant annet skal dekke kostnadene for kostymer, rekvisitter og leie av utstyr.
40-årsjubileum
Publikum sitter tett i rader foran den lille scenen i øverste etasje på Foss videregående skole i Oslo. Fra bak sceneteppet kan man se de spente blikkene og høre mumlingen blant de 100 plassene. Denne stemningen har preget Fossrevyen siden den aller første premieren for 40 år siden.
– Det var fulle hus og stormende jubel på vår tid. Flott lyd og lys hadde vi også. Foss har alltid vært helt ypperlig der.
Dette sier "Fossrevyens mor", Sidsel Løvenskiold Qvam, om revyens aller første forestilling i 1984.
Ved fredagens 40-årsjubileum var hun på plass ved Foss videregående skole sammen med et hundretall tidligere deltakere og bidragsytere til tidligere Fossrevyer.
Etter å ha sett årets revy samlet alle seg for en felles etterfest. Her ble det fremført glansnumre fra revyer helt tilbake til 1984.
Fossrevyen 40 år senere
Latteren fra publikum fyller salen. Rekvisittjentene har løftet ut den store «vaginaportalen».
Revysjef Håkestad sier at de på Fossrevyen har tradisjon for at skuespillerne skal få skrive mye av manuset til sketsjene selv.
– I hovedsak er det de som er på scenen og instruktørene som har kreativ frihet. De skriver manuset sammen, sier han.
Revysjefen forteller at konseptet i år er at Fossrevyen er blitt kjøpt opp det fiktive regimet Kongzhistan. Dette regimet, med sin tvilsomme forretningsvirksomhet, driver med revyvasking. De invester penger i Fossrevyen for å på sett og vis forbedre sitt eget rykte.
– Det er litt på samme måte som oljestater kjøper fotballklubber og sportsvasker, rett og slett – de vasker ryktet sitt gjennom sport, forklarer Håkestad.
Qvam forteller at humoren har endret seg mye på 40 år.
– Det har vært en endring fra et manus med mye punchlines og rikelig med rim, til et som inneholder mer ironi, absurditeter og sprø humor. Det er også mye mer referanser til ting som skjer i mediene, sier hun.
Humor og håndverk
Når vi hører med scenearbeiderne bak kulissene om de skjønner all humoren og sketsjene, er de usikre.
– Det tar litt tid. De første gangene jeg så det, skjønte jeg ingenting og syntes egentlig ikke at det var så morsomt. Men etter hvert går det liksom opp for deg, og du begynner å forstå – da blir det virkelig morsomt. Det tar litt tid å skjønne hva som faktisk skjer til enhver tid, forteller de.
– Gled deg til andre akt, du – hvor mange helger har vi ikke brukt på å lage den her, dere? sier en av de andre bak pappveggen med rosa tyll og tøyremser.
De er fire scenearbeidere som hjelper hverandre med å løfte opp og vise frem sin største stolthet – en to meter høy «vaginaportal».
– Vi har vel brukt opp imot syv måneder på å lage alt av rekvisitter ferdig, forteller en av dem, mens resten nikker anerkjennende.
Rundt om bak scenen står det rekvisitter i alle hjørner. Deriblant en utstoppet bever på hjul, maskert med ansiktet til Chirag fra Karpe, som stirrer ned alle som går forbi bak scenen.
Jentene forteller om hvordan de har jobbet sammen over flere helger og etter skoletid for å få ferdig alle rekvisittene. De er 20 scenearbeidere, men bare ti av dem er på jobb av gangen. Alle har sin "stunt double" som de bytter med annen hver forestilling.
– Ved valg av scenearbeidere var det en viss konkurranse om å være der lengst – du måtte på en måte vise engasjement, forteller de ivrig i munnen på hverandre.
– Mange ønsket å bli scenearbeider, og de som var mest til stede og viste mest initiativ, fikk jobben.
Fra gården til scenen: helgeeventyret som skapte Fossrevyen
I dagens revysamfunn er det mye konkurranse om å få en plass i revyen. Slik var det ikke da Qvam startet opp Fossrevyen for 40 år siden.
– Alle fikk være med – inkludert en fransk utvekslingsstudent som ikke kunne norsk. Hun var på scenen, hun også, og bidro med det hun kunne, ler Fossrevyens mor.
Qvam gikk i tredje klasse på musikklinja da hun innså hvor viktig det var å få Foss videregående skole på revykartet.
– Jeg gikk fra klasserom til klasserom og spurte: "Vi trenger revy på Foss – hvem vil være med?", humrer hun.
Hun forklarer at det som var annerledes den gangen sammenlignet med nå, var at de ikke hadde noen audition. Alle som ønsket å bidra, kunne være med, og det var vennskap som sto i fokus.
Sammen dro pionergjengen til en gård en helg i 1983, begynte å skrive manus og ble kjent med hverandre.
De fortsatte med revyarbeidet frem mot premieren etter påsken i 1984.
– Hele påskeferien bodde vi på skolen inne i gymsalen. Vi dyttet svære tjukkaser tett sammen, og der overnattet vi sammen i et dynelandskap. 40 år senere er disse fortsatt mine beste venner.
Qvam sier at spillegleden og samholdet på årets Fossrevy minner henne om slik hun opplevde det i sin tid. Etter hennes mening var revyen i seg selv fantastisk, og det samme gjaldt menneskene involvert.
Bak kulissene
– Har du sett filmen "Inception"? spør en korist på bakrommet mens han skifter til neste kostyme.
– Jeg vil sammenligne revyen med den filmen. Som en drøm. Hele revyen er over på et blunk, det føles som en drøm. Når jeg er på scenen føles timene som minutter – det er så gøy!
Mens Gustav F. S. George forteller, fosser flere korister inn på bakrommet og roper etter vann. En jente med gul refleksvest kommer straks bærende på en stor kasse med flasker fylt til randen.
– Du føler at du kjenner alle fordi man jobber så tett sammen og oppå hverandre hele tiden, men man kjenner hverandre egentlig ikke så godt, fortsetter George.
Koristen tar en stor slurk med vann, dytter inn noen blåbær i munnen og løper av sted til neste sketsj. En annen jente løper inn og leter etter et speil for å sjekke ansiktsuttrykkene sine før hun også snart skal på scenen. I bakgrunnen spilles den samme noten på pianoet igjen og igjen, etterfulgt av en sangstemme i samme tone.
Bak scenen er det hektisk. Fokuserte ungdommer beveger seg rundt i velkjente mønstre, de fleste helt i sin egen verden. Sketsjene varer i alt fra ti sekunder til flere minutter.
George kommer inn tilbake, skifter fort, dytter inn noen flere blåbær og er straks på vei ut igjen.
Fossrevyen som springbrett
Mellom sketsjene er det lett å lukke øynene og tro at man er på konsert. Qvam forteller at Fossrevyen alltid har utmerket seg på grunn av musikken.
– Årets revy har med seg instrumenter som fagott og tuba. Slike instrumenter er jo relativt sjeldne i revysammenheng, sier hun.
Hun legger til at Fossrevyen ofte har vært utgangspunktet for valg av karriere for mange opp gjennom årene.
– Jeg dro selv på film- og teaterskole i England og har jobbet mye med TV-produksjon og manusskriving.
Årets revysjef er ikke like sikker på valg av karriereretning etter sitt siste år på Foss videregående skole.
– Jeg vet ikke hva jeg skal bli enda. Akkurat nå er det mest revy som fyller tankene mine. Etter dette blir det litt tomt, men da er det et skoleår å fullføre, sier Håkestad.
– Nå er det revy som gjelder, legger han til.