Kulda krymper isbreer
– Når det er veldig kaldt, er det gjerne tørt, og det snør mindre. Isbreene i Norge har ikke oppnådd forventet vekst denne vinteren, sier breforsker Liss Marie Andreassen.
Den pågående iskalde vinterperioden har satt sitt preg på Norge, med Oslo som har opplevd temperaturer ned mot 22 minusgrader, og Kautokeino som viser 42 kuldegrader, ifølge Yr.
Breforsker Liss Marie Andreassen, som har viet over 25 år til breforskning, deler innsikt om hvordan kaldere vintre enn vanlig påvirker isbreer.
– I en slik ekstrem kuldeperiode påvirkes isbreene. En isbre vokser når det snør. Imidlertid, med de ekstra kalde temperaturene, opplever breene redusert snøfall. Når det er veldig kaldt, er det gjerne tørt, og det faller mindre snø. November og desember var preget av lavere temperaturer og mindre nedbør enn normalt, forklarer Andreassen.
Isbreene i Norge har ikke oppnådd forventet vekst i vinter, som følge av de kalde temperaturene. For eksempel har Nigardsbreen nå bare 4/5 av forventet snømengde.
– Midtvinters kommer det snø på breene uansett, så den ekstreme kulden har ingen ekstra bevarende effekt for breene, legger Andreassen til.
Nordmenns forhold til isbreer
– Mange synes isbreene er flotte å se på, og tar seg brevandringer under fjellturer. Det er et vakkert landskapselement, sier Andreassen.
Hun understreker at isbreene ikke bare er estetisk tiltalende, men har også praktisk betydning. I varme og tørre somre spiller de en nøkkelrolle ved å sikre tilstrekkelig vannforsyning til vassdragene, og dermed har de en reguleringseffekt.
Varme somre
Breforsker Andreassen påpeker at det viktigste for breene er vinternedbør og sommertemperatur. Varme somre har en innvirkning på breene, både hvis sommeren blir varmere enn normalt, og dersom varmen varer lenge og forlenger smeltesesongen.
– En ekstrem sommer vil påvirke breene mye. Det blir også mye arbeid for bremålere som må passe på stakene.
Breer i vekst
– I fjor opplevde vi at ingen isbreer i Norge viste økning i størrelse. Imidlertid er det perioder der eksempelvis Nigardsbreen, som ligger i Jostedalsbreen, Vestland, kan vise vekst. Det er typisk de kystnære breene som kan vokse i perioder, uttaler Andreassen.
Breene i Jotunheimen minker derimot år for år. Gjennomsnittlig forsvinner omtrent en meter av disse breene hvert år.