Samme sport, ulike regler
Det er i dag store forskjeller mellom kvinner og menn i ishockeyen. I februar har klubbene mulighet til å gjøre noe med dette.
Kvinnelige ishockeyspillere har ikke lov til å takle hverandre.
– For meg som kommer fra herrehockey tror jeg at å innføre taklinger kommer til å ha en stor publikumsverdi. Taklinger trekker tilskuere, påstår keepertrener Daniel Ottesen.
– Der må jeg si meg helt uenig, svarer hovedtrener Susanne Strand.
Før fredagens trening for Furuset Damer, var det store uenigheter i trenergarderoben. Hvorvidt damer skal få takle på lik linje med menn, er et av flere punkter som skaper debatt innen likestillingen i hockey. I februar kan klubbene sende inn forslag til reglementsendringer til forbundet. Forslag til en endring innen taklingsreglementet, kan kanskje bidra til å jevne ut forskjellene.
I sesongen 2022/2023 har Sverige tillatt taklinger i sine øverste, kvinnelige ligaer. Diskusjonen om taklinger i damehockey er langt fra ny, men blusset nå opp igjen som en følge av det historiske vedtaket i Sverige, skriver hockeybloggen Nitten.
Strand og Ottesen er dagens trenere, og heldigvis er diskusjonen fra garderoben raskt en del av historiebøkene.
Over halvparten måtte melde forfall
Det er god stemning i garderoben i Furuset Forum før trening. Musikken er skrudd opp, og skøytene strammes. Det ligger en eim av sure hansker og svette skøytesåler i lufta. Luktene maskeres dog av et bredt utvalg kvinneparfymer.
Når alle spillerne har ankommet, står fortsatt mange plasser tomme.
– Jeg måtte droppe siste forelesning i dag for å rekke treningen. Det var flaks at den ikke var obligatorisk, sier Tuva Mikkelsen (21), som spiller for Furuset.
Den lite optimale treningstiden, halv fire på en fredag, resulterte i dårlig oppmøte. Mikkelsen forteller at 17 av 29 meldte frafall til treningen.
Ved siden av Mikkelsen, har Ella Kvisle (19) tatt plass. Hun sier at de til tider opplever å bli nedprioritert i forhold til A-lagsgutta. Problemer i tilknytning til istid er en gjenganger for flere damelag.
– Lørenskogs damelag har trening klokken syv om morgenen på lørdager. Det er jo ikke ideelt, men de må det for å få istid, sier Kvisle.
Bedre fordeling av istider er noe som også kunne bidratt til å jevne ut kjønnsforskjellene i hockey.
Spiller med gutta
Alle har nå tatt plass på isen. Stillheten sprer seg i hallen når hovedtrener Strand blåser igang treningen. Pucken smeller i vantet, og lyden runger gjennom hallen. Noen av guttene på g16-laget er med på dagens trening.
Under det høye tempoet på treningen, er det vanskelig å se forskjell på guttene og jentene. I pausene derimot, er det lettere. Guttene på en side, og jentene på en annen. Men likevel synes de det er fint å spille sammen.
– Det er gøy å trene med jentene. Det er bra nivå, sier Oliver Hellerud (16). I likhet med jentene var guttene få påmeldte til dagens trening. Han syns derfor det er fint å slå seg sammen.
– Det gir jo bedre treningsutbytte når man er fler, legger han til.
– 45 minutter er ikke nok
Hovedtrener Strand blåser i fløyta, og treningen er over. Svette og andpustende spillere skøyter over isen mot vannflaskene sine. Christine Gunnholt slukker tørsten før hun følger etter de andre inn i garderoben.
Det er kamp om tid på isen, og i dag fikk jentene kun 45 minutter treningstid. A-lagsgutta skal snart tre inn på isen, og jentene har da ikke annet valg enn å trekke inn i garderoben. Til tross for treningens høye intensitet, virker ikke Gunnholt helt ferdig.
– 45 minutter trening er ikke nok, sier hun.
Strand er enig. Hun tror ikke det lave oppmøtetallet har med manglende treningslyst å gjøre, men rett og slett dårlige istider.
– Det er vanskelig å rekke trening innimellom. Jeg har en jobb ved siden av trenerjobben, og det er ikke bare, bare å kombinere de to alltid, sier Strand. Gunnholt synes også at dette er vanskelig.
– Som kvinnelig hockeyspiller får man ikke betalt. Man er derfor nødt til å kombinere jobb og trening etter beste evne, sier hun.
Alle spillerne har nå forlatt isen. Ismaskinen tar plass for å klargjøre isen til neste trening.
Sverige som pioner
Nå kan klubbene snart sende inn forslag til reglementsendringer. I lys av Sveriges vedtak om å tillate taklinger i kvinnelig hockey, kan man lure på om de norske klubbene nå ønsker en endring.
– Det føles utrolig spennende at svensk ishockey kan være pioner gjennom å innføre taklinger på damesiden, sier den svenske prosjektleder Morgan Johansson til hockeybloggen Nitten.
På spørsmål om NIHF vil innføre det samme, svarer Norges hockeypresident, Tage Pettersen, til Nitten:
– Jeg skal ikke love det, men jeg håper vi kan ta noen steg allerede til høsten.
To år har snart gått, og reglene er fortsatt de samme i Norge.
– Så langt har ingen kommet med forslag om å endre regelen om taklinger og bruk av gitter, skriver Norges ishockeyforbund.
– Lever i den gamle tralten
Journalen tok en ringerunde til alle lagene i Bambusa-ligaen, Norges høyeste ishockeyliga for kvinner. Her kom det frem at alle de seks av syv lagene som svarte, er positive til en endring i taklingsreglementet. Samtidig oppgir samtlige lag at de ikke har sendt inn forslag til forbundet om reglementsendringer.
– Jeg vil tro at mange ønsker at det skal endres, men så lever man litt i den gamle tralten, sier Ingun Holberg, administrativ leder i VIF Hockey.
Til tross for at det snart er tid for å sende inn forslag til reglementsendringer, har VIF foreløpig ingen plan om å sende inn forslag i tilknytning til taklingsreglementet.
– Jeg får håpe at det er noen klubber som tar det videre, sier hun likevel.
Lagleder for Nidaros damer, Henrik Ratejczak tror heller ikke at klubben kommer til å sende inn forslag. Han sier at det ikke er noe de har snakket om.
Krever bedre dommere
Kompetente dommere er en forutsetning for en trygg innføring av taklinger i kvinnehockey. I tillegg til krav om dommerkvalitet, er det også et ønske om å jevne ut forskjellene mellom dommerne.
– Jeg er veldig positiv til innføring av de samme reglene som de har i Sverige, men det krever kompetente dommere. Så lenge dommerne er trent til å dømme med taklinger, er jeg for en regelendring, sier Laura Huggins, hovedtrener for Oilers Kvinner Elite
Tilbake i Furusets garderobe er jentene i gang med å skifte ut av svett utstyr. Humøret er godt og praten går. Gunnholt og Strand stiller seg bak Huggins krav om kompetente dommere. De trekker også frem at de møter på mye forskjellig dømming i kamp.
– Det er veldig stor forskjell på dommerne i ligaen. Vi liker bedre å ha herredommere, for de tillater mer fysisk spill, sier Gunnholt.
Hovedtrener Strand er enig og sier at kampbildet ofte blir ulikt fra kamp til kamp, mye på grunn av forskjellig dømming. Kirsti Jøines fra Lillehammer hockey bekrefter dette, og legger til at:
– I kamper der lagene er jevne tillater dommerne gjerne mer enn når lagene er ujevne.
Nok en kjønnsforskjell
I tillegg til forskjell i taklingsreglement, er det også forskjell i utstyrsreglement blant menn og kvinner. På dagens trening spilte alle, tross alder, med gitter. Guttene, som nå har entret sin egen garderobe, kan snart velge selv om de vil bytte gitteret med visir. Jentene har ikke det valget.
– Jeg syns det er rart. Det går jo kun utover deg selv, du velger selv om du vil risikere å miste tenna, sier Mathea Holm, kaptein for Bergen ishockey.
Samtlige spillere på Furuset er enig med Holm. Rart, urettferdig og meningsløst er ord som benyttes.
– Det er så viktig for meg å spille med visir. Det er mer en prinsippsak, sier Ella Kvisle, mens hun pakker sammen utstyret etter dagens trening.
Til tross for misnøyen med utstyrsreglement, oppgir ingen klubber at de har en plan om å sende inn forslag til endringer. Dette er enda et punkt som ville jevnet ut kjønnsforskjellene.
Alle jentene har nå tatt plass i garderoben. Musikken runger igjen gjennom rommet, mens utstyret pakkes sammen. En etter en forlater jentene garderoben for å lade batteriene før morgendagens kamp.
Fremdeles en lang vei å gå for likestillingen
Norges ishockeyforbund peker på reglene om taklinger og gitter som de største fokuspunktene innen likestillingen. Margaret Aaram, pioner innenfor norsk kvinnehockey, mener dette ikke er det viktigste.
– Min opplevelse er at det ikke nødvendigvis er innføring av taklinger som er det viktigste i likestillingskampen i hockey. Det som er viktigst for å få norsk kvinnehockey framover, er likestilling på helt andre områder. Lik tilgang på istider, dyktige trenere, økonomisk støtte og flere egne lag for jenter må prioriteres.
Aaram tror det er dette som kan få norsk kvinnehockey til å blomstre, og mener taklinger er underordnet for å få det til. Furusets trener, Strand, er enig.
– Jeg mener at når det kommer til likestilling så har vi veldig mange andre ting som vi bør ta tak i for jentenes del. Dette med takling er ikke så viktig i forhold til andre temaer, sier Strand. Hun stiller seg også bak Aarams synspunkter på hva som er viktigere for idretten.