Dypdykk i samenes forståelse: – Som to verdener
Torsdag kveld kunne man utforske samisk tradisjon og kunnskap på Historisk museum.
Jorunn Eikjok kommer fra Várjjat/Varanger. Hun er sosialantropolog, uavhengig forsker, kulturprodusent, og urfolksaktivist. Eikjok kom hele veien fra Deatnu/Tana til Oslo for å holde foredraget på Dypdykk: "Bevisstheten i naturen - samiske forståelsesmåter og praksiser".
Foredraget handlet om hvordan det vestlige synet på menneskets kontroll over naturen påvirker samiske samfunn, som forstår mennesket som en del av den levende naturen.
Eikjok ønsker å gi en bedre forståelse av hvordan samenes tradisjoner fungerer og kunnskapen de har. Hun forteller blant annet at samene har tradisjoner for å kommunisere med naturen, og med "mer enn det menneskelige".
– Naturen har bevissthet og energier som man må samarbeide med, ikke må gå imot. Det er regler man må følge, sier hun.
To verdener
Eikjok mener det kan være slitsomt for mange samer å måtte manøvrere seg i samfunnet der det er ulike verdener, slik som i det moderne samfunnet, som forstår og behandler naturen som mekanisk-materialistisk og teknisk-Instrumentell. Det er motsatt av tradisjonell samisk kunnen og oppfattelse.
Naturen i Norge i dag er hele tiden på kant med den dominerende og materialistiske forståelsen av natur. At naturen hele tiden er på kant med den dominerende og materialistiske forståelsen av natur.
– Det er som to verdener når det ene kultursystemet ikke har status i majoritetssamfunnet slik som det samiske, man kan da føle seg hjemløs. Det gjør jeg, og en stor del av den samiske befolkningen, mer eller mindre hele tiden, legger hun til.
I foredraget forsøker Eikjok å forklare samiske forståelser, kunnskapssystem og praksiser, slik at man skal forstå det bedre. Hun mener likevel at vi står i oversettelsesutfordringer fordi samiske begreper om natur blir strippet for bevisstheten i naturen når man oversetter det til norsk. Dette er fordi bevisstheten i naturen ikke eksisterer i norske begreper.
– Det mister sjel og bevissthet hvis man skal fortelle det på norsk, sier Eikjok.
Tidligere har den samiske forståelsen blitt oppfattet som overtro og farlig.
– Jeg har overvunnet en barriere i meg selv ved å komme til Historisk museum og snakke om det som har vært skambelagt kunnskap i Norge, sier hun.
Holder varmen med sennegress
Etter foredraget fikk man se hvordan samene bruker sennegress i fottøyet for å holde varmen på føttene. Gresset trekker til seg fuktigheten i huden.
Denne metoden har blitt brukt av både samer og inuitter for å kunne leve i Arktis.
Viktig å lære om
Peter Valderhaug er en av de som har tatt turen på foredraget. Han er ikke samisk selv, men har kommet for å lære mer om samenes kunnskap og tradisjoner.
– Jeg synes det er veldig interessant, spesielt historien om hvordan den vestlige tankegangen har strupet den samiske kulturen, sier Valderhaug.
Han forteller at han synes det er rart at Norge finnes på land der det allerede var folk, og så skal vi ikke lære om folkene som var der før oss.
– Det er viktig å lære om det. Jeg kan veldig lite fra før, og det koster meg utrolig lite å sette av tid til de som har gode ting å si om det, legger Valderhaug til.