To år etter: – Verden glemmer krigen
Mor og datter måtte rømme landet. Nå markerer de toårsdagen foran Stortinget.
Olena Novikova (37) og datteren Mira Samsonova (7) står hånd i hånd på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo. Ut av Miras fargerike ryggsekk stikker to flagg som vaier forsiktig i vinden - et ukrainsk og et norsk.
Det er to år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina. De to har møtt opp sammen med rundt tusen andre mennesker som vil vise sin støtte til Ukraina og minne om at krigen fortsatt herjer med full kraft.
– Jeg er her i dag fordi verden glemmer krigen og lidelsen ukrainerne gjennomgår. Slike markeringer minner oss på de forferdelige hendelsene, sier Novikova.
24. februar 2022 våknet Novikova og datteren av at hjembyen deres, Kyiv, ble bombet.
– Vi ville ikke reise fra Ukraina i det hele tatt, men på grunn av bombene og panikken til folk dro vi fra Kyiv den natten sammen med søsteren og nevøen min. Vi ville beskytte barna fra å se og høre det som skjedde, forteller Novikova.
Miras far ble igjen i Ukraina, hvor han nå jobber som frivillig og evakuerer mennesker fra frontlinjen. De prøver å holde kontakt hver dag, men han har ikke alltid tilgang på internett.
Synger for Ukraina
Arrangørene bak markeringen er Den ukrainske forening i Norge, Norsk-ukrainsk venneforening og Ukrainas ambassade.
Markeringen starter med støttekonsert og fotoutstilling, og Mira skal synge som en del av barnekoret til den ukrainske skolen i Oslo, Kobzar.
I minuttene før hun går på scenen, holder hun godt fast i morens hånd.
– Hun er glad i å synge, men ikke foran så mange mennesker, forteller moren.
Det er viktig for Novikova at datteren får delta på markeringen, og at hun får gå på ukrainsk skole ved siden av den norske.
– Det er viktig for meg at hun er i kontakt med nasjonaliteten sin. Hun bør vite at hun er ukrainsk og at blodet hennes er ukrainsk, sier hun.
Novikova følger datteren opp til scenen, og stryker betryggende på armen hennes.
Få minutter senere synger Mira ukrainske sanger fra scenen, mens hun veiver med det gule og blå flagget sammen med de andre barna i koret. Forrest i publikum står Novikova og andre stolte foreldre.
Novikova er åpen med datteren om at det er krig i hjemlandet deres.
– Jeg synes datteren min skal vite sannheten. Historien vår har aldri vært lett, og alle Ukrainere bør vite hva som har skjedd, sier hun.
Utenriksministerens tale
Støttekonserten etterfølges av en stor demonstrasjon der blant annet utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), Henrik Asheim (H), Abid Raja (V) og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) deltar.
– Ukrainas kamp er også vår kamp. Dette er ikke hule ord, sier Barth Eide i sin tale.
Foran ham står tusenvis av mennesker med alvorstunge blikk. Mange har det ukrainske flagget dekket rundt seg eller holdt i hånda med et fast grep.
– Russlands krig mot Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten. Fullstendig ulovlig, fullstendig uakseptabelt og det er vår tids aller største sikkerhetspolitiske utfordring. Ingen annen krise eller konflikt har potensial til å påvirke også Norge i større grad enn det som skjer nettopp i Ukraina, fortsetter han.
Grå skyer henger tungt over Eidsvolls plass, og de mange nesene i folkemengden har fått en rødlig farge. Noen oppmøtte hopper forsiktig opp og ned i et forsøk på å beholde varmen.
– Dersom vi tillater Russland å flytte grenser med makt, kan andre gjøre det samme. Da vil FN-pakten, folkeretten og våre felles spilleregler miste sin verdi. Konsekvensene kan knapt overvurderes, legger han til.
Til Journalen uttrykker utenriksministeren at han er glad for å se at mange har møtt opp.
– Jeg synes det er veldig fint at man kan samles, markere og minnes de som har gått bort. Vi må støtte ukrainernes sak og vise vilje og solidaritet til å stå på, sier Barth Eide.
Fremme ved Ukrainas plass protesteres det mot Russlands krig i Ukraina med taler, sang og slagord. Veien inn til Russlands ambassade er sperret med gjerder av politiet.
Et langt banner i det ukrainske flaggets farger løftes opp og holdes av engasjerte demonstranter. Her blir de stående lenge.
Håp for fremtiden
Novikova og datteren vender hjemover etter en lang og intens dag.
De to trives i Norge, men savner hjembyen sin, Kyiv. Der lever mange fortsatt utrygt.
– Folk kan ikke leve et normalt liv der. De lever hver dag som om det er deres siste, for de vet aldri hva som kan skje neste minutt, neste time, eller neste dag, forteller Novikova.
Likevel har hun fremtidshåp for landet sitt.
– Jeg tror Ukraina har en lovende fremtid med velstand i sikte, men seier er en viktig forutsetning for dette, sier hun.
