Premiere på "Elsa" - kvinnen som samlet Sápmi
Denne søndagen hadde søstrene Anne Lise Johnsen-Swart og Màre Helander premiere på fortellerteateret "Elsa" på Kulturhistorisk museum.
Denne søndagen møtte barn og voksne opp på Historisk museum for å se fortellerteateret "Elsa". I forestillingen fortalte søskenparet Anne Lise Johnsen-Swart og Màre Helander historien om reindriftssamen og jordmoren Elsa Laula Renberg.
Renberg stod i spissen for det første samiske landsmøtet den 6.- 9. februar 1917. Dette er bakgrunnen for at samenes nasjonaldag feires nettopp 6. februar.
– Vår misjon er å spre kunnskap
I forestillingen flettes historien om Elsa sammen med fornorskningshistorien. Vi får blant annet høre at da Elsa snakket samisk på skolen, ble hun slått.
Søstrene jobber for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og historie i befolkningen.
– Når du har kunnskap blir det vanskeligere å tråkke på andre. Kunnskap gjør noe med oss. Det gjør at vi vil lære mer. Det er på mange måter transformerende, sier Johnsen-Swart.
– Vår misjon er å spre den kunnskapen, sier Helander.
Den samiske gullkilden
Helander jobber som samisklærer og kulturformidler ved Oslo samiske skole, og har tidligere jobbet som leder ved den samiske barnehagen i Oslo.
Samisk skole samarbeider blant annet med nærskoler i Oslo, og lærer- og barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. De bistår også lærere i Osloskolene med samisk kunnskapsformidling.
Johnsen-Swart er foredragsholder og forfatter, og har mastergrad i sosialt arbeid med spesielt fokus på urfolk.
Sammen utgjør de "Den samiske gullkilden", "Sami Golle Galdu". Prosjektet startet opp i 2007.
– Jeg og Màre begynte å få forespørsler fra videregående skoler om å forelese for elevene. Da oppdaget vi at det var svært lite kunnskap blant lærere og elever. Da våknet idéen om Sami Golle Galdu, sier Johnsen-Swart.
– Barn forstår teater
Søstrene sier at fortellerteater gjør det lettere å nå inn til barna med kunnskap som kan være vanskelig å forstå.
– Barn forstår teater. Og det å bruke håndfaste konkreter er ypperlig for å underbygge budskapet, fordi det gjør det spennende og lettfattelig. Derfor har vi med mye rekvisitter, forklarer Helander.
– Fint å ta del den samiske feiringen
Ragni Havnevik Silberg, Vetle Giske Silberg, og mamma Ella Havnevik Giske var blant de som hadde tatt turen til Kulturhistorisk museum denne søndagen.
Giske Silberg kunne bekrefte at han likte forestillingen, men å telle til ti på samisk må han øve litt mer på.
– Jeg tenker det er fint å ta del i den samiske feiringen og at barna får lære om den samiske kulturen, sier Ella Havnevik Giske.
Vil få frem nyansene
Johnsen-Swart og Helander ønsker å tydeliggjøre det mangfoldige i den samiske kulturen.
– Vi må forbi stereotypiene og de medieskapte bildene. Samer blir ofte presentert i kofte, foran lavvo og med rein. Dette er jo viktige identitetsmarkører, men det er viktig å pakke ut det som er inne i det samiske. Det er det nyanserte bildet vi vil få ut, for det har manglet i veldig lang tid, sier Johnsen-Swart.
– Historien om Elsa Laula Renberg er viktig kulturhistorisk formidling, avslutter Helander.