Feiefest etter grus-bonanza
Etter en lang vinter med store mengder grus på glatte veier, er det nå tid for opprydning.
– Brrrr.... Svisj, svisj, svisj.
Lyden av tungt maskineri overdøver de fleste andre lyder, og det suser i feiekostene når de settes i gang.
Den grønne traktoren trekker med seg det som kan minne om et stort, gult sneglehus. Hastighetsmåleren viser at det for øyeblikket går framover i 1,5 kilometer i timen. Bak rattet sitter feiebilsjåfør Pål Fredrik Dillerud.
– Jeg bor egentlig i Trøgstad med familien, men nå skal jeg være i Bærum i seks uker for å feie, sier han.
Dillerud har vært feiebilsjåfør i 15 år, og er en av de som grovfeier gatene i Bærum kommune. Denne dagen skal det grovfeies både på Kadettangen, på Bekkestua og i Sandvika sentrum.
Nå er nemlig årets feiesesong i gang, og det er snakk om en svimlende mengde: 10.000 tonn grus skal feies opp.
Rydder vekk mest mulig
Med én hånd på en av de mange spakene inne i førerhuset, og den andre på rattet, manøvrerer Dillerud traktoren opp på fortau og inn på gangveier. Feiekostene senkes ved hjelp av en knapp, og vårrengjøringen er igang.
– Man hadde ikke kommet inn her med lastebil, sier Dillerud, mens han med drevne hender får både traktor og feieslep på rett spor på den smale gangveien.
Han titter i sidespeilene. Signaloransje lys blinker mot ham fra den store gule hengeren med feiekoster på. Derav navnet “feieslep”.
– Grovfeiing, da skal vi ha vekk mest mulig grus på kortest mulig tid, forteller han.
Skal vekk før nasjonaldagen
Gatene skal nemlig ryddes for grus før 17. mai.
– Men feiesesongen starter så snart været tillater det, forteller den erfarne feiebilsjåføren.
Det betyr at det ikke skal være for kaldt, for da fryser grusen fast i bakken. Eller så kan det bli glatt, fordi man “vanner” grusen.
– Det gjør man for at det ikke skal støve så mye når man feier, forklarer Dillerud, og legger til at det har med sikt å gjøre.
Dillerud har ikke noe estimat på hvor mye han feier opp i løpet av en sesong, men det gule feieslepet som henger på traktoren kan holde på rundt to kubikk med grus. Det tilsvarer vekten av rundt 3000 fulle melkekartonger, altså omtrent tre tonn.
– Man må kjøre noen runder i løpet av en dag for å tippe, sier sjåføren når feieslepet har blitt fylt opp med grus og må tømmes.
Mellomlagring sparer tid
Sten Ove Isaksen i avdeling Park og veidrift i Bærum kommune, skriver til Journalen at i 2022 ble det strødd til sammen 10.249 tonn grus i kommunen.
For å transportere denne mengden, hadde man trengt omtrent 750 lastebiler, hvis man går ut fra at en gjennomsnittlig lastebil kan frakte tretten tonn.
Isaksen forteller også at alt som feies øst i kommunen, kjøres til et mellomlager på Gjønnes for å spare tid. Hver gang feiebilen må tømmes, blir det stans i feiingen.
– Derfor er det helt avgjørende for fremdriften å ha slike mellomlager, forklarer han.
Vasking og gjenbruk
Isaksen legger til at grusen som havner på mellomlageret, blir flyttet til "hoved-tippen" på Bryn når feiesesongen er over. Hit kommer også alt som feies opp på vestsiden av kommunen.
Til slutt i prosessen, blir massene av grus tatt prøver av og deles opp i to kategorier: Forurensede masser og rene masser.
– De forurensede massene vaskes og gjenbrukes som strøsingel, skriver Isaksen.
Forurensingen kommer gjerne fra strøsalt og andre ting som blir med i feiingen. De rene massene er lovlige å bruke på nytt, og slipper å bli vasket før de går videre til gjenbruk.
– Folk har vist meg fingeren
På vei til tipp-plassen kjører den grønne traktoren under en bro. Oppe på broa står det en flokk med barnehagebarn, de fleste kledd i refleksvester. De smiler og vinker når Dillerud kjører forbi, og han tuter to ganger, til stor glede for barnehagebarna.
– Folk blir jo stort sett fornøyde når de skjønner hva vi gjør, at vi faktisk rydder gatene, forteller Dillerud, men legger ikke skjul på at han likevel har fått litt “kjeft” i trafikken.
– Jeg har jo opplevd at folk viser både fingeren og hytter med nevene til meg, sier han.
Han forklarer at det går litt sakte når man feier, og at andre trafikanter kan bli frustrerte når de må kjøre forbi flere feiebiler på rad.
– Men det blir jo så fint når vi er ferdige, poengterer Dillerud, og spretter ut av traktoren.
Han åpner en bom inn til et lite, avgrenset område med flere små hauger av grus. Når bommen er åpnet, bærer det inn i doningen igjen, og Dillerud rygger det gule feieslepet på plass. To kubikk med grus slippes av, og ferden går igjen videre mot flere grusbelagte veier.
Flere lag jobber sammen
Når grovfeiingen er unnagjort, kommer finpussen. Da er det større krefter som settes i sving.
– Vi har to veilag med fire enheter, og et lag for gang- og sykkelveg med tre enheter, sier Børre Stafseng, daglig leder i Bærum Veivedlikeholdsmaskiner AS.
Alle lagene har med seg en vannvogn som vanner grusen, og en hjullaster med frontkost. Den feier fortau og legger til rette for feieslepet. For gang- og sykkelveg-laget er det en traktor som har feieslep, mens i de to veilagene er traktoren erstattet av en lastebil. Både traktor og lastebil med feieslep har som oppgave å feie opp grusen.
– Til slutt i veilagene kjører det en feiebil med sug som tar den siste finpussen, forklarer Stafseng.
Bærum Veivedlikeholdsmaskiner AS feier alle de kommunale veiene i Bærum, altså alle veier der kommunen har ansvar for planlegging og vedlikehold.
Mye å følge med på
Tilbake i traktoren styrer Dillerud det grønne og gule maskineriet med stødige hender. Feiekostene lager brede striper i grusen bak seg, og de gigantiske traktorhjulene kjører over fortauskantene rett som det er.
– Man skulle hatt øyne der man ikke ser, for det er mye å følge med på, sier Dillerud, og manøvrerer traktoren over gangfeltet og ut i veibanen.
En forbipasserende eldre mann titter opp på traktoren, og ser litt skeptisk ut. Han tar noen prøvende steg fremover. Feiebilsjåføren nikker og smiler for å signalisere at han har sett mannen som nå kan spasere videre på en grusfri vei.