Høye strømpriser kan medføre pipebrann

I trange tider fyrer nordmenn mer i peisen. Samtidig feies det færre piper enn før.

mann med verktøy i et hus
Her feier pipefeier Dmitrij Veselov en pipe. Foto: Isabel Trandum-Hansen

Et par robuste tursko går ut av en neongrønn Hyundai-bil. 

– Her er det, ja!

mann bakfra med verktøy
Drillen og feiekosten går fort inne i skorsteinen.

Det er feiermester Alf Pettersen som er ute på oppdrag. Han har med seg hjelpemann Dmitrij Veselov. De har parkert i innkjørselen til et stort hvitt hus på Kjelsås.

Pettersen åpner et stappfullt bagasjerom og tar på seg en sort vest. Hjelpemann Veselov tar frem en feiekost og en drill med en lang knutete ledning. Her skal de nemlig feie en skorsteinspipe

– Jeg pleier alltid å feie med drill, da går det mye fortere, sier feiemesteren. 

Kommunen feier ved behov 

Før 2016 var det påbudt at alle piper skulle feies hvert fjerde år. Fagdirektør Anders Leonhard Blakseth i direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap viser til forskrift om brannforebygging paragraf 17 og sier at kommunen nå sjekker alle piper, og deretter avgjør om det er behov for feiing. 

Portrettbilde av en mann som smiler
Geir Brunsæl er glad for å få orden på skorsteien sin. Foto: Isabel Trandum-Hansen

– Kommunen avgjør om det er behov for feiing ved å blant annet sjekke pipens tilstand og alder, sier Blakseth. 

Dette vil si at piper generelt feies sjeldnere enn før. 

– Det er jevn pågang gjennom året, men før jul er det spesielt mye. Nå feier kommunen sjeldnere, og det blir flere oppdrag til oss private, sier feiemester Pettersen. 

Bekymret etter dårlig vær 

Tilbake på Kjelsås går feiermester og hjelpemann mot døra, og huseier Geir Brunsæl tar dem imot. 

Det lukter nymalt i gangen, hvor det henger mange jakker og sko. 

– På fredag var det fryktelig regnvær, og helt siden det har vi merket en syreaktig lukt i huset. Sånn kan man ikke ha det. Derfor tok jeg kontakt med feiermester Alf Pettersen med en gang, sier han.

– Er det pipehatt på pipa? spør feiemesteren. 

– Nei, svarer huseier Brunsæl. 

– Det kan være grunnen til at regnet kom seg inn i skorsteinen og gjorde soten fuktig, sier Pettersen. 

Bilde av en mobiltelefon som lyser inn mot en sotete skorsteinspipe
Feiemester Alf Pettersen lyser inn i skorsteinen for å sjekke tilstanden. Foto: Isabel Trandum-Hansen.

– Ikke bra 

Alf Pettersen åpner feieluken.

– Her er det fullt av sot, dette er ikke bra, sukker han.

Han tar en video av skorsteinen for å sjekke tilstanden før han begynner å feie. Hendene hans er allerede fulle av sot.

Kort prosess  

Etter hvert tar feierne turen ned i kjelleren. Pettersen bruker en mobillommelykt for å se bedre alt sotet som skal feies opp. Det renner masse sot ut, men Pettersen sier at det ikke er noe mer enn forventet.

To menn går ned i en kjeller
Feiemester Pettersen og huseier Brunsæl snakker sammen som om de har kjent hverandre lenge. Foto: Isabel Trandum-Hansen

– Da var vi ferdige, sier feiemesteren.

bilde av en mann i en bil
– Nå skal det bli godt med kaffe, sier feierne i bilen. Foto: Isabel Trandum-Hansen

Han er rimelig sikker på at den syreaktige lukten kommer til å forsvinne.

Nå skal all soten kastes i søpla, og hjelpemann Veselov vasker henda med den kramme snøen i hagen. 

– Dette gikk jo veldig bra, sier feierne og nikker til hverandre. 

Pettersen sier at det vanligvis tar rundt 20 minutter å feie en skorsteinspipe. 

– Mer behov 

Det bærer inn i den neongrønne bilen igjen, og ferden går mot Teknisk Museum. Den eneste kafeen i nærheten.

Bilde av sotete hender som holder rundt en kaffekopp
Feiermester Pettersen holder rundt kaffekoppen med sotete hender. Foto: Isabel Trandum-Hansen

Etter vel overstått feiejobb er det tid for en kaffepause. Hele lokalet er fullt av skolebarn i forskjellige aldere. 

Han forteller om hvordan arbeidsdagen som feiemester ser ut. 

– Det er de høye strømprisene som gjør at det har vært mer behov for feiing de siste årene, sier Alf Pettersen over støyet fra alle barna. 

Råd for å fyre riktig 

I et telefonintervju med Journalen bekrefter fagdirektør Blakseth i DSB at høye strømpriser er en av grunnene til flere pipebranner. Han påpeker også at temperaturen ute er en viktig faktor.

– Når det er kaldere ute, fyrer befolkningen mer i peisen.

bilde av et søylediagram som viser hvor mange pipebranner per år
Søylediagrammet viser antall pipebranner per år. Tallene er hentet fra direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.

Dessuten legger han vekt på at det er viktig å fyre riktig ved å bruke tørr ved og å ha nok trekk. 

– Hvis man fyrer riktig med god ved og godt trekk så er det minimalt behov for å feie, sier han. Man skal heller ikke fyre med noe annet enn ved, legger han til. 

Stikkord