Når tenåringen er taus
Ofte handler ikke foreldrenes bekymringer om barna, mener psykologspesialist.
Ungdomstiden kan oppleves brå. Plutselig er barnet, som fortalte deg om alt, forvandlet til en taus tenåring. Da kan det være vanskelig å være forelder, mener Erik Haug Hintze, psykologspesialist ved Homansbyen Familievernkontor.
– For foreldre er noe av det verste som finnes å leve i usikkerhet om hvordan barnet ditt har det. Men for ungdommer kan det være det helt greit å snakke med venner i stedet for foreldre, forteller Hintze.
Når samtalen utegår, kan forelderens tanker løpe løpsk. Da er det viktig at forelderen spør seg selv: Hva handler om meg og mine følelser?
– For eksempel kan en engstelig forelder tolke barnets engstelighet som verre enn den er, forklarer Hintze.
– Mye psykisk trøbbel kan forebygges.
I ny bok gir barne- og ungdomspsykolog Kirsten Resaland råd til voksne som vil komme nærmere ungdommen. Hun mener at gevinsten ved ærlige samtaler kan være stor: Mye psykisk trøbbel kan forebygges.
Både Hintze og Resaland er enige om at det er den voksnes ansvar å tilrettelegge for ungdommens frie fortelling.
– Ungdommene selv er blant annet opptatt av at det bør være et litt koselig eller egnet sted. Mange liker ikke å sitte og stirre på hverandre over en tekopp. Et bedre alternativ kan være å kjøre bil, forteller Resaland.
Foreldrene lukker samtalen
Resaland advarer om feil den voksne kan gjøre: Det er for eksempel lett å avslutte ungdommens setninger eller legge ord i munnen på dem. Da lukker man i praksis samtalen.
– Vi kan finne på å si: Dette er greit for deg, ikke sant?
– En bedre variant er: Nå vil jeg ha ditt helt ærlige svar, hva tenker du om dette?
Dessuten er det viktig at voksne tåler at ungdommen gjør feil, i stedet for å reagere med sinne. Da lærer vi ungdommen at det er trygt å være ærlig.
– Vi kan ikke velge å kun være gode lyttere når tenåringen sier noe vi synes er greit å høre, sier Resaland.