Russerne utfordrer landets propaganda

Eksil-journalistene forteller om streng sensur i Russland, som til slutt drev begge russerne ut av landet. Nå skriver Olesia Krivtsova og Georgii Chentemirov uredd Russland-journalistikk for nettavisen The Barents Observer, lokalisert i Kirkenes. Norsk Pen arrangerer samtalen mellom de to journalistene, redaktør av The Barents Observer og Aftenpostens Helene Skjeggestad.

Hentet inn russiske ressurser

Når konferansier Helene Skjeggestad spør The Barents Observer-redaksjonen om hva Norge kan gjøre for russiske aktivister, er svaret unisont: Norge bør gjøre det lettere for russiske aktivister å få visum.

Selv er redaktør Thomas Nilsen glad for å ha hjulpet fire russere til Norge ved å tilby dem jobber. Nilsen mener at russiske journalister er en viktig ressurs for avisen.

– Selv om vi er flere norske journalister som har skrevet om Russland i flere år, har vi ikke samme lokale nettverk som russerne har og kan nyttiggjøre seg av.

Samtidig er det ikke bare enkelt å tilby disse stillingene, forteller Nilsen. Nettavisen vil være tilgjengelig for så mange som mulig, og har derfor valgt å ikke skjule artikler bak betalingsmur. Hovedinntekten deres kommer fra donasjoner til avisen. Dermed er det krevende å sikre inntekt til de russiske journalistene over flere år. 

– De kan jo tross alt ikke bare flytte tilbake til Russland, sier Nilsen.

Farlige for Putin

The Barents Observer tilbyr journalistikk om Russland som de store mediehusene i Norge ikke har mulighet til å skrive, forteller Nilsen. Han mener at norske medier er gode til å fortelle de store sakene, men ikke mestrer å få med seg de små historiene om russisk motstand. Dette spesialiserer avisen seg på ved å bruke kontakter i Russland, sosiale medier og å aktivt lese russiske dokumenter. 

Redaksjonens motto lyder: “Putin er ikke farlig for oss. Vi er farlige for Putin”. Slik minner de hverandre på hva målet er.

Putins regime er bygd på løgner og propaganda. The Barents Observer vil vekke kritisk tenkning hos russerne.

– Vi vet at vi har lesere i Russland, og vi finner stadig nye metoder for å nå dem, på tross av at nettavisen er bannlyst av Russland, forteller Nilsen.

Ingen fremtid i Russland

Skjeggestad, som er tidligere Russland-korrespondent for Aftenposten, forteller at mange av hennes russiske venner har dårlig samvittighet etter å ha forlatt Russland.

Chentemirov kjenner ikke på dette. Selv er han glad for at sønnen hans får gå på skole i Norge. Dessuten ser han ingen positiv fremtid i Russland.

– Det er umulig å lage journalistikk fra fengsel, fastslår han.

Det er både fordeler og ulemper ved å være Russland-journalist i Norge. Som journalist ved Barents Observer kan Chentemirov skrive om krigen. Ulempen er at han ikke kan rapportere fra feltet. I Russland kan journalister dokumentere krigens konsekvenser, men må gjøre dette uten å nevne krigens eksistens. 

– Begge deler er viktig, mener Chentemirov.

Drømte om å bli journalist

Olesia Krivtsova var kun 19 år gammel da russisk politi stormet inn døren hennes og kommanderte henne til å bli med til politistasjonen. Der ble hun pålagt husarrest med fotlenke som straff for krigskritiske innlegg på Instagram. Senere klippet hun av fotlenken og rømte fra Russland. Deretter kom jobbtilbudet fra The Barents Observer. 

– Da jeg bodde i Russland drømte jeg om å bli journalist, smiler Kritsova, som ikke angrer på valgene hun tok.