Antisemittisme øker i Norge
Etter flere år med nedgang øker nå antisemittismen i Norge. Det viser en ny rapport fra Holocaust-senteret.
Vibeke Moe. Foto: HL-senteret
Den 7. mai ble rapporten "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2024" publisert. Rapporten har kartlagt hvordan nordmenns fordommer, sosial avstand og følelser overfor jøder har endret seg etter Hamas sitt terrorangrep mot Israel den 7. oktober 2023.
Etter en gradvis nedgang i antisemittisme fra 2011 til 2022, har utviklingen nå snudd.
HL-senteret mener at den offentlige debatten om Israel og krigføringen i Gaza kan ha en påvirkning.
– Det er bred enighet i Norge om at norske jøder skal vernes og ikke holdes ansvarlige for Israels politikk og krigføring mot palestinerne, forteller Vibeke Moe, forsker ved senteret.
30 prosent av respondentene svarer at Israels krigføring i Gaza har gjort dem mer negativt innstilt til jøder som gruppe. En noe høyere andel, 35 prosent, svarer at Hamas sitt angrep har påvirket deres syn på muslimer negativt.
– Støtte til palestinerne er mer utbredt enn antisemittiske holdninger. En stor andel er kritiske til Israel og israelsk politikk, men har ikke antisemittiske holdninger, sier Moe.
Resultatene viser en økning i alle tre dimensjoner av negative holdninger til jøder sammenlignet med 2022:
- Fordomsindeksen har økt fra 9,3 prosent til 11,5 prosent
- Indeksen for sosial avstand har økt fra 3,9 prosent til 5,5 prosent
- Motviljeindeksen har økt fra 4,7 prosent til 8,6 prosent
- Samleindeksen har økt fra 4,7 prosent til 7,6 prosent
Muslimfiendtlighet er høyere
Selv om rapporten viser at antisemittismen øker, så viser rapporten at muslimfiendtlighet er mer utbredt.
Indeksene for muslimfiendtlighet har imidlertid alltid vært høyere enn for antisemittisme, og det bor betydelig flere muslimer enn jøder i Norge. Ifølge SSB bodde det omtrent 250.000 muslimer i Norge i 2017. Til sammenligning bor det omtrent 1500 jøder i Norge, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Rapporten viser likevel ingen signifikante endringer fra 2023:
- Fordomsindeksen har gått fra 30,7 prosent til 31,3 prosent
- Indeksen for sosial avstand har gått fra 15,3 prosent til 14,6 prosent
- Motviljeindeksen har gått fra 23,7 prosent til 23,3 prosent
- Samleindeksen har holdt seg stabil fra 22,6 prosent til 22,1 prosent
Nordmenns holdninger til muslimer er altså mindre preget av situasjonen i Midtøsten.
Flertallet støtter Palestina
Rapporten undersøkte også nordmenns syn på konflikten. Støtten til Israel er lav, men stabil. Støtten til Palestina har økt fra 23 prosent til 32 prosent det siste året. 45 prosent ønsker ikke å ta stilling til spørsmålet.
Skal ikke slutte å kritisere
Cora Alexa Døving, forsker ved HL-senteret, forklarer at antisemittisme er diskriminering og hets mot jøder nettopp fordi de er jøder. I dette tilfellet gjelder det for eksempel når jøder holdes ansvarlig for Israels politikk, eller når man bruker antisemittiske ideer om jøder og knytter dem til staten.
– Når kritikken benytter seg av negative bilder av jøder som jøder, er den antisemittisk, forklarer Døving.
Noen opplever det også som antisemittisk at Israel kobles til folkemord, forklarer hun.
– Det er usmakelig å bruke holocaust og nazisme som betegnelse på Israel, fordi det gjør at lidelsen jødene opplevde forsvinner litt. De omgjøres til overgripere, mener hun.
Døving understreker likevel at man ikke skal slutte å kritisere. Hvis man bare snakker om folkemord som juridisk begrep, er ikke det antisemittisk i seg selv, forklarer hun.
– Man trenger ikke slutte å engasjere seg for Palestina eller slutte å kritisere myndighetene i Israel, men man må velge ord og perspektiver med omhu, mener Døving.
Økt hatkriminalitet
Hva er hatkriminalitet?
- Straffbare handlinger
- Hatefulle eller negative holdninger mot en person eller gruppe basert på:
- Etnisitet
- Religion
- Livssyn
- Seksuell orientering
- Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
- Nedsatt funksjonsevne
Kilde: Politiet
Døving peker spesielt på en stadig økning i antisemittiske erfaringer som jøder selv melder om, hatkriminalitet på sosiale medier og i gatebildet, samt resirkulering av gamle stereotypier om jøder.
12. april ble flere davidsstjerner på den jødiske gravlunden på Lademoen i Trondheim knust, og gravsteiner utsatt for hærverk. Den siktede personen skal også ha tagget hakekors og nazisymboler på Nidarosdomen, skriver NRK.
Halvannen uke senere ble det kastet en fakkel over gjerdet rundt synagogen til Det jødiske samfunnet i samme by.
I desember ble teksten «Hitler started it, we finished it» tagget på Furuset T-banestasjon i Oslo. Slike referanser til Holocaust florerer også i sosiale medier.
Disse kommentarene er hentet fra videoer på TikTok-kontoen til en norsk nettavis angående krigen i Gaza:
Viktig å anmelde
Politiet bekrefter en økning i anmeldelser av antisemittiske handlinger.
– Antall saker er i utgangspunktet relativt lavt fra 19 til 50 saker nasjonalt, men over halvparten er registrert etter 7. oktober 2023, forteller Abetare Krasniqi fra Politiet.
Krasniqi mener det er viktig at man fortsetter å anmelde.
– Når folk anmelder får vi informasjon om hvor det foregår straffbare handlinger og hvem som begår disse alvorlige handlingene, sier hun.
Denne informasjonen bruker politiet til å iverksette forebyggende tiltak.
En urovekkende utvikling
Ronen Bahar er styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo. De siste tre årene måtte han kun melde fra til politiet om antisemittiske handlinger én gang, men etter 7.oktober så han en drastisk økning.
Nå er han bekymret for utviklingen.
– Vi har opplevd at folk banker på døra klokken tre om natten og skriker utenfor, tagging på dører, punktering av barnevogner, pisking og slåing, barn som blir mobbet på skolen og fysiske hendelser, forteller Bahar.
Trossamfunnet har tatt i bruk flere tiltak for å håndtere hatkriminaliteten.
– Vi har et kriseteam der folk kan ta kontakt og fortelle hva de føler. Vi kan ikke anmelde hendelser for medlemmene, men vi anbefaler dem sterkt å gjøre det, forteller Bahar.
Siden 7.oktober har synagogen hatt konstant politibeskyttelse. Dette er for å hindre lignende hendelser som i Trondheim.
Brudd på menneskerettighetene
Iselin Løvslett Danbolt, kommunikasjonsrådgiver i FN-sambandet, forteller at FN ikke kritiserer Norge for antisemittisme.
– Vi advarer heller mot en situasjon der altfor mange mennesker er preget av hat og lite toleranse i nesten alle verdens hjørner, sier Danbolt.
Hun mener at antisemittisme ikke bare rammer det jødiske folk, men hele samfunnsstrukturen. Det truer menneskerettighetene, i tillegg til religions- og trosfrihet.
– Vi har alle et ansvar
Danbolt mener at flere aktører står til ansvar for utviklingen. De som uttrykker jødehat må holdes ansvarlige for det de sier og gjør, og her spiller politikere, politiet og rettsvesenet en stor rolle.
– Vi har også alle et ansvar. Vi må si ifra når vi er vitne til noe som ikke er greit, og gå inn i oss selv for å se om vi har fordommer, sier hun.
Videre påpeker Danbolt at internett spiller en stor rolle.
– Jødehat har blitt «turboladet» av internett. Mange sitter hjemme bak skjermen og truer og sprer frykt, forteller hun.
Ifølge Danbolt kan ikke de viktigste tiltakene iverksettes av FN alene. Det må gjøres av alle relevante aktører, i alle land.
– Å spre budskapet om frykten som jøder lever med i dag er en god start, avslutter hun.