Brann roses etter mafiarop
Debatten om ytringsfrihet har gått internasjonalt etter at UEFA ila bøter til Brann. Nå roses klubben for håndteringen av situasjonen.
I vinter fikk Brann kvinner en bot av det europeiske fotballforbundet (UEFA), etter at "UEFA-mafia" ble ropt fra bergensernes tribune. Nå har det skjedd igjen.
Erlend Ytre-Arne Vågane er styreleder i Branns supportergruppe Bataljonen. Han synes det er hårreisende at klubben blir bøtelagt fordi supporterne kritiserer UEFA. Vågane mener ytringsfrihet er helt grunnleggende i en supporterkultur.
I etterkant har klubben tatt opp debatten om ytringsfrihet på fotballtribuner, noe som har ført til stor støtte fra andre i fotball-Norge.
Mener boten kan provosere
Den første boten ble tildelt Brann etter en hendelse i hjemmekampen mot St. Pölten 31. januar. Flere supportere ropte "UEFA-mafia" gjentatte ganger fra tribunen, noe som resulterte i en bot på 5.000 euro fra UEFA. Dette tilsvarer i underkant av 60.000 norske kroner. Begrunnelsen var provoserende ytringer som var av støtende natur, ifølge det europeiske fotballforbundet.
– De blir fornærmet på egne vegne. Hadde det vært snakk om rasisme eller diskriminering hadde jeg selvfølgelig forstått reaksjonene, sier Vågane.
Vågane mener at det å utfordre myndighetene ligger i kjernen av supporterkulturen. Han opplever også at boten kan provosere slik at ytringene fortsetter. I hjemmekampen mot Barcelona 21. mars, ble "UEFA-mafia" igjen ropt fra tribunen. I tillegg ble det holdt opp flere banner med samme budskap.
– Det går på prinsipp. Jeg opplever at baktanken til bannerne var at de ikke kunne la seg stilne, sier Vågane.
Det førte til enda en bot fra UEFA. Denne gangen var summen også på 5.000 euro.
Frikjent i korrupsjonssak
Protestene kan man se på fotballstadioner over hele Europa. Kritikken mot UEFA kommer blant annet av det supportere ser på som urimelige bøter, høye billettpriser og tidligere ledere som har blitt siktet for korrupsjon.
I 2011 overførte daværende FIFA-president, Sepp Blatter, flere millioner kroner til daværende UEFA-president Michel Platini. Da saken ble kjent i 2015, måtte begge fotballtoppene gå av. Saken varte over hele syv år, men endte til slutt med at både Blatter og Platini ble frikjent. FIFA-presidenten mente at den store pengesummen var en sen utbetaling av lønn til Platini.
Vågane har også andre tanker om hvorfor protestene gjennomføres. Han mener det virker som at maktposisjonene i UEFA er viktigere enn fotball for forbundet, i tillegg mener han at UEFA sanksjonerer alt de ikke liker.
UEFA skriver i en e-post at de lenge har sett på ordet "mafia" som støtende og upassende på et sportsarrangement.
– Bruken av dette budskapet sanksjoneres systematisk i våre turneringer, uavhengig av hvem det rettes mot.
UEFA også fått muligheten til å svare på supporternes begrunnelse for protestene, men de ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.
Støtte fra flere hold
Brann har fått støtte fra flere etter å ha blitt tildelt bøtene. Norges fotballpresident Lise Klaveness er en av dem som har vært tydelig på hva hun mener om saken, og hun sier til NRK at fotballsupporternes ytringsfrihet står sterkt for henne.
Vågane er tydelig fornøyd med støtten fra Norges fotballforbund (NFF).
– Vi er ikke alltid enige om alt, men det er bra at vi kan stå sammen og samarbeide når det kommer til en sak som dette, sier han.
I tillegg får Brann støtte fra Bjørnar Posse Sandboe, som er styreleder i Stabæks supportergruppe. Han sier at bøtene for hatefulle ytringer skal beskytte minoriteter, men ikke UEFA selv.
– Å gjøre kritikk straffbart er aldri bra. Det er ikke et veldig langt sprang til land som fengsler politiske motstandere eller andre som står i veien for lederne, sier Sandboe.
Han mener at Brann gjør helt rett i å ta opp kampen for ytringsfrihet.
– Folk på kamp må kunne ytre seg som ellers i samfunnet, uten at de rike lederne på toppen i UEFA bøtelegger klubber for helt legitime ytringer, sier Sandboe.
Han sier at de hadde reagert på akkurat samme måte dersom Stabæk hadde fått en bot på samme grunnlag.
Debatt utenfor Norges grenser
22. april dro Vågane, Klaveness og Branns styreleder Aslak Sverdrup til Sveits for å møte UEFAs generalsekretær, Theodore Theodoridis.
Allerede før møte hadde Sverdrup tatt opp problematikken rundt størrelsen på boten, men også boten i seg selv. Saken skapte også engasjement i andre deler av Europa etter hans artikkel i The Guardian.
Vågane forteller at flere ting ble tatt opp til diskusjon med generalsekretæren, men han tydeliggjør at grensen for ytringsfrihet var et viktig tema. Han opplever at de fortsatt har en vei å gå for å bli samstemte med UEFA om hvor grensa går for hva som er lov å ytre seg om.
– Vi er nok ikke enige om hvor grensen for ytringsfrihet går, sier han.
Vågane forteller også at de inviterte Theodoridis og andre i det europeiske forbundet til en samling i Bergen. Der skulle temaet være kvinnefotballens utvikling, supporterkultur og ytringsfrihet.
– Vi må nok innse at dette er et langsiktig arbeid, der endringer ikke kommer over natta, fortsetter han.
Daglig leder i Brann, Christian Kalvenes, sier at klubben har samme innstilling til bot nummer to, som de hadde til den første. Han er uenig i at grunnlaget for boten ikke kan forsvares av ytringsfriheten.
– Vi mener at det vi bøtelegges for er innafor ytringsfriheten og dermed ikke skal straffes.
Roser Brann og NFF
Styreleder i Norsk supporterallianse Anders Kjellevold ble ikke overrasket da Brann ble tildelt bøtene.
– Vi vet det har kommet bøter for utsagn fra tribunen tidligere, sier han.
Han forteller at andre klubber i Europa også har fått bøter for lignende ytringer, men han tror det var nytt for de fleste i Norge at det skulle skje her. Kjellevold viser til situasjoner der supportere har kritisert det norske fotballforbundet, uten å bli ilagt bøter.
– I Eliteserien er det ikke uvanlig at supporterne roper at de "hater NFF" eller lignende, hvis det kommer en avgjørelse man ikke er enig i, sier han.
Kjellevold skryter av både Brann som klubb og NFF sin håndtering av saken.
– Det vi har sett er en forbilledlig reaksjon fra Brann, som istedenfor å klage på egne supportere, velger å støtte dem i retten til å ytre seg, sier Kjellevold.
I tillegg trekker han positivt fram NFFs reaksjon, som ifølge han har gitt Brann den hjelpen de har mulighet til å gi.
– Det er en veldig god reaksjon fra NFF som er ute og sier at dette her absolutt burde være lov til å si.
Både Kjellevold og Vågane legger vekt på at UEFAs regelverk ikke vil endre seg over natta, men at man må se hva som kan gjøres på lengre sikt.