Diskriminering på boligmarkedet rammer minoriteter
Etniske minoriteter opplever diskriminering i stor grad når de skal ut på boligmarkedet. Dette er imidlertid vanskelig å dokumentere.
I 2022 begynte familien Oant å søke etter en bolig å leie. De er en familie med fem barn og to foreldre i full jobb. De ønsket å skape et trygt hjem hvor barna kunne vokse opp i miljøet de allerede var kjent i.
Det viste seg å bli langt mer utfordrende enn det de hadde forestilt seg. Lite visste de hva som ventet dem, og det tok et helt år før de fant seg et midlertidig sted å bo.
— «Er dere muslimer?»
Foreldrene, Roxana Oant og Florin Oant, har begge en fulltidsjobb i Oslo, i tillegg til ekstrajobb på kvelder og i helger. Det skulle vise seg å ha svært lite betydning i forhold til hvilke muligheter de skulle få. Da de ufrivillig måtte legge fra seg ønsker som avstand til jobb og liknende, ble ikke utfordringene færre.
Ifølge familien, var svarene de fikk fra utleierne gjennomgående negative.
— Vi skjønte ikke hvorfor vi fikk spørsmål om vår etniske bakgrunn og om vår religiøse tilknytting. Med en gang vi sa at vi var fra Romania ble utleierne helt stille og man kunne klart og tydelig se hvordan ansiktene deres endret seg, forteller moren i familien.
Faren påpeker at når de sa at de hadde fem barn, spurte alltid utleierne «Hva slags folk er dere som har så mange barn?».
De forteller at de satte flere spørsmålstegn rundt hvordan det skulle være relevant for om de skulle få leie eller ikke.
— De spurte hva vi jobber som, og hvor lenge vi har jobbet, som om det å være fra Romania var en forbrytelse, fortsetter han.
Paret forklarer at de med engang forsto at dette var usaklige spørsmål å stille og det åpenbare problemet var at de var rumenske. Da de etter hvert forsto at sjansene for å leie noe gjennom private utleiere var minimale, forsøkte de lykken hos offentlige utleiefirmaer.
— Til og med der møtte vi kun stengte dører, forklarer familien fortvilet.
Hva er diskriminering på boligmarkedet?
- Omhandler urettferdig behandling av individer eller grupper basert på deres etnisitet, religion, kjønn, alder og andre personlige egenskaper.
- For eksempel ved å få avslag på lån, på leie av bolig eller å få dårlige vilkår som høyere rente.
Mangel på muligheter
Forsker og sosiolog, Edvard Nergård Larsen, mener det finnes flere grunner til at diskriminering i ulike deler av samfunnet er et åpenbart problem.
— For enkeltpersoner fører diskriminering til mangel på muligheter, i form av for eksempel bolig, skriver han i en e-post.
Han hevder at diskrimineringen kan ha store negative følger for de menneskene som rammes av det.
Larsen legger heller ikke skjul på diskriminering av minoriteter på boligmarkedet kan medføre fatale konsekvenser for de som blir rammet.
— Som forsker har jeg jobbet mye med spørsmålet om hvordan vi kan måle eller dokumentere at diskriminering finner sted, og dette er veldig vanskelig, skriver han videre.
Seniorrådgiver i Likestillings-og diskrimineringsombudet, Natasha Telson mener også at slike saker som omhandler diskriminering på boligmarkedet ofte kan være vanskelige å bevise, fordi de skjer muntlig, uten dokumentasjon.
— Det betyr ikke at det ikke skjer. I slike saker blir gjerne ord mot ord, dessverre, og da blir det vanskelig å klage saken inn til Diskrimineringsnemnda. De siste årene har vi mottatt flere henvendelser om diskriminering i leiemarkedet, og vi kjenner derfor til flere utfordringer på leiemarkedet enn ved boliglån, poengterer hun.
Journalistisk metode
- Kontaktet over 30 meglere med minoritetsbakgrunn fordi ett av hovedspørsmålene våre var om de selv har opplevd diskriminering på bakgrunn av etnisitet.
- De kan også ha bedre forståelse og erfaringer med temaet.
- Intervjuet 21 meglere fra Oslos Østkant
- Vi har også brukt observasjon som metode, da vi har møtt flere av informantene våre fysisk, i tillegg til å kartlegge ekspertkildene våre først.
— Vi angrer
Familien Oant trekker frem opplevelser som har satt spor hvor utleiere har snakket om sigøynere når de fortalte hvor de kom fra.
— Vi fikk høre hvor ille sigøynere er - at de bor på gata og ikke har penger, forteller moren.
Til slutt var desperasjonen etter å finne et sted å bo stor, så familien maktet ikke å henvende seg videre til rettshjelp og annen bistand.
— Vi angrer nå, for måten vi har blitt behandlet på var ikke greit i det hele tatt, påpeker de begge.
Noen av spørsmålene vi stilte eiendomsmeglerne var følgende:
- Hva er din konkrete opplevelse med diskriminering som eiendomsmegler?
- Hva slags type diskriminering har du opplevd eller vært vitne til?
- Hvem kan gjøre noe med dette og hva tenker du kan være løsningen?
Flere meglere forteller om ubehagelige opplevelser de selv har opplevd i jobben sin som eiendomsmegler med minoritetsbakgrunn. Her trekker én megler frem et eksempel og forklarer at kunden aldri får sett megleren før en ringer på døren og skal på befaring. Vedkommende forteller om en bekjent innenfor eiendomsmeglerbransjen.
— Kunden fikk sjokk basert på utseende hans da han ringte på døren, og var åpenbart skuffet over han som skulle representere boligen, forklarer megleren.
Eiendomsmegleren kjenner mange i bransjen som har måttet bytte fornavn.
— Jeg kjenner en Mohammed, men han måtte bytte navn til noe mer norsk eller engelsk. Jeg føler at det er vi meglerne som er mest utsatt for diskriminering, med tanke på at det er vi som skal tilby en jobb, fortsetter han.
Flere av meglerne sier seg enige om at navn har en vesentlig betydning i deres bransje. Både for kundene, men også eiendomsmeglerne selv.
— Hvis du heter Marte er det nok mye mer sannsynlig at du får et ja enn hvis du heter Fatima, er det en annen som sier.
Noen av meglerne svarte både ja og nei på spørsmålene som innebar om de selv hadde opplevd diskriminering eller vært vitne til det. Begrunnelsen deres var at de var usikre om det de hadde sett eller opplevd kunne defineres som diskriminering, men de var tydelige på at det har vært en form for forskjellsbehandling inne i bildet. Andre var derimot klare på at de aldri hadde sett noe diskriminering, verken blant dem selv eller klientene deres. Én av meglerne påstod at han hadde en mulig forklaring på dette.
— De som er rasister kontakter meg ikke engang. Jeg blir ikke vurdert av dem. Jeg vet ikke at jeg blir diskriminert, forklarer han.
En annen megler som jobber i Groruddalen, forteller at han ofte møter flere søkere som ikke får lån.
— Groruddalen er jo ikke det mest ressurssterke området, og de får derfor ikke all den hjelpen de trenger, poengterer han.
En skam
Leder av organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon, har blitt kontaktet av flere eiendomsmeglere som har gitt utrykk for at det finnes diskriminering og forskjellsbehandling på boligmarkedet av personer med ikke-vestlig navn og bakgrunn.
— Det er et problem og de ser det helt klart og tydelig. Mine kilder vet at det skjer, med tanke på at de får inn potensielle kjøpere, og ser en forskjellsbehandling når det gjelder bankenes boliglånspraksis.
Han legger til at de har ikke statistikk, men med utgangspunkt i deres daglige virke, merker de at forskjellsbehandlingen forekommer.
Til Journalen forteller de Leon at han har pratet med personer som har fått avslag på boliglånssøknader, men opplevd at bekjente med samme type utdannelse, økonomi og betalingsevne ikke har fått avslag fra samme bank.
— Folk flest føler at det er en skam å snakke om opplevd etnisk diskriminering. Å snakke offentlig om dette er enda vanskelig og en tung byrde å bære, for folk flest gjør ikke det.
Han poengterer at det er et skjult problem i samfunnet, men han forklarer at siden finansdepartementet har nå bevilget penger til forskning på dette området, må dette bety at det ligger noe der som må undersøkes.
— Fullt av mugg
Det er flere som mistenker diskriminering ved søk om boliglån. En familie som har fått kjenne på akkurat dette, er Hanadi Alghadban og Mazen Bakri.
Alghadban og Bakri er begge i full jobb, samtidig som at de har tre barn. I flere måneder har familien forsøkt å søke leie i Oslo og Lillestrøm-området, noe de opplevde som utfordrende. Etter hvert begynte familien å søke om boliglån for å kjøpe seg noe eget.
— Vi trodde det skulle være enklere, men saksbehandleren i banken vi kontaktet stilte spørsmål som «Hvor er det dere stammer fra?» og «Dere er jo muslimer, så hva er planene deres videre i Norge?», fortsetter Bakri.
Alghadban forklarer at de fikk følgende spørsmål «Hvordan kan dere som flyktninger ha så mye i egenkapital?», etter at de fortalte at de var fra Syria.
Informasjonssjef i banken familien var i kontakt med skriver følgende i en e-post til Journalen:
— Statsborgerskap kan også ha betydning for undersøkelser med hensyn til hvitvaskingsloven og kravet om å kjenne kunden og midlenes opprinnelse. Mulig det kan ha vært noen misforståelser rundt dette og utydelig spørsmålsformulering fra rådgiveren. Når det er sagt, så beklager vi dersom kunden har hatt en dårlig opplevelse hos oss.
Mener holdninger er problemet
Heidi Wyller som er jurist og jobber blant annet med gratis rettshjelp på Antirasistisk Senter (ARS), sier hun tror at diskriminering av etniske minoriteter er et betydelig samfunnsproblem, selv om få klager på dette.
— De som tar kontakt med oss er de som har opplevd de negative konsekvensene av det som er det reelle problemet, nemlig holdningene hos de som sitter med makt og innflytelse, forklarer hun.
— En bekymringsfull andel
En undersøkelse gjort av Pew Research Center «Being Christian in Western Europe» viser at Norge er det landet i Europa der 58% av befolkningen mener at den norske kulturen er bedre enn andre kulturer. I Sverige, som vi ofte kan sammenligne oss med i slike spørsmål, mener kun 26% av befolkningen det samme.
— Det er en bekymringsfull stor andel av den norske befolkningen, konstaterer Wyller.
— Alt som kulturforklares i Norge er ofte uttrykk for en kamuflert rasistisk og diskriminerende holdning som sier at vi har en kultur som gjør oss til bedre personer, mens de som kommer fra en annen kultur mangler de samme kvalitetene, påpeker hun.
Wyller trekker frem at det er svært få nordmenn som er villige til å ta innover seg at de har rasistiske eller diskriminerende holdninger, noe som kan forklare hvorfor flere mener denne typen diskriminering er et skjult problem i dagens samfunn.
Ofret mye
Tilbake til den rumenske familien Oants venner og familie har rådet dem til å lyve om hvor de egentlig kommer fra, har det å lyve aldri vært et alternativ eller en mulig utvei. Etter måneder med leting, fant familien et sted å leie i Eidsvoll.
— De aksepterte at vi var fra Romania, og hadde barn. Utleierne var faktisk ute etter en hel familie, forteller Oant.
Til slutt ble de møtt med aksept fra en utleier, men ifølge dem selv har de måttet ofre mye og reisen har vært lang. Foreldrene måtte bytte jobb, barna måtte bytte skole og området ble noe helt annet enn ønskelig.
— Mannen min pendler hver dag. Nå jobber han også blant annet i Oslo, Drammen og Enebakk, noe som er krevende. Det er ikke lett det heller, men Eidsvoll er som sagt det eneste stedet vi fant, så vi har måttet ofre mye etter utallige avvisninger, sier moren avslutningsvis.
Kommer med oppfordring
Wyller anbefaler alle som opplever diskriminering å dokumentere dialogen og unngå å kommunisere muntlig.
— Hold det på e-post og gjør det skriftlig, slik at man kan vise til alt banken gir av opplysninger i en senere klagesaksbehandling, oppfordrer hun.
— Det er ikke alltid at bankene selv skjønner at de er avslørt, legger hun til avslutningsvis.
Når det gjelder mulige løsninger for diskriminering på boligmarkedet, er det flere av eiendomsmeglerne som har gjort seg noen tanker rundt akkurat dette. Én av dem hevder at det kun er noe hvert enkeltindivid kan gjøre noe med.
— Det er kun mennesker selv som kan gjøre noe og det er å oppføre seg, påpeker megleren, mens en annen sier:
— Så lenge vi lever vil man oppleve diskriminering, også på boligmarkedet.
Kan være mulige løsninger
Noen mener det kan være vanskelig å gjøre noe, mens en annen konkluderer med at det er boliglånskontoret eller politikerne som må ta grep.
En av eiendomsmeglerne som har reflektert mye rundt mulige endringer, forteller følgende:
— Det er lite vi som eiendomsmeglere kan gjøre, men sammen med Norges Eiendomsmeglerforbund kan vi fremme et forslag med hva vi tenker kan være en gunstig løsning når det kommer til å få flere inn på boligmarkedet.
Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, skriver følgende i en e-post:
— Å motvirke diskriminering handler om holdningsskapende arbeid. NEF har etiske regler som klargjør eiendomsmeglerens rolle for å motvirke diskriminering.
Han legger til at dersom boligen selges privat av boligeieren selv, er det større risiko for at diskriminering skjer, siden man ikke har en profesjonell aktør som påser at diskrimineringsforbudet overholdes. Når det gjelder finansiering, forklarer Geving at NEF forutsetter at bankene har like kjøreregler for sine lånesaksbehandler, og sørger for gode holdninger blant sine ansatte.