Pressefriheten faller i USA
USA har falt ti plasser på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks siden i fjor.
– Som journalist i USA kan du bli tvunget til å oppgi kildene dine dersom en domstol krever det. Hvis myndighetene hadde begynt å spørre meg om kildene mine, hadde jeg selvfølgelig ikke røpet dem, men da hadde jeg risikert en rettssak, fengsling eller utvisning.
Det skriver den svenske utenriksjournalisten Fouad Youcefi i en e-post til Journalen.
Han jobber i USA og dekket blant annet rettssaken mot Donald Trump. Saken handlet om at Donald Trump skal ha betalt den tidligere pornoskuespilleren Stephanie Clifford for å holde deres hevdede seksuelle affære hemmelig før valget i 2016.
– Da jeg besøkte rettssaken mot Trump ble det tydelig hvor begrenset pressefriheten er i USA i forhold til Sverige. Dette gjorde meg urolig for min rolle som journalist. Flere av vitnene ble spurt om de hadde lekket diverse opplysninger til pressen. Da merket jeg hvordan et av vitnene tydelig vred seg av nervøsitet, skriver han.
Pressefrihetsindeksen
-
Hvert år måler organisasjonen Reportere uten grenser pressefriheten i 180 land.
-
Landene får en poengsum fra 0-100, der 100 poeng er best pressefrihet.
-
Pressefriheten vurderes innenfor politisk, økonomisk og sosiokulturell kontekst, i tillegg til juridisk rammeverk og sikkerhet.
-
Norge har 91.98 poeng, og USA har 66,59 poeng.
USA falt ti plasser
Årets pressefrihetsindeks fra Reportere uten grenser viser at USA har falt fra plass 45 til plass 55.
Medieprofessor Kristin Skare Orgeret fra OsloMet forteller at USA var et stjerneeksempel på menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati da hun vokste opp, men at det har endret seg særlig de siste årene.
– Det skjedde noe med journalistikken og pressefriheten i USA da Donald Trump kom til makten i 2016. Presidentkandidaten stod og ropte «fake news» til journalister og medier fordi han var uenig med deres sak og hvordan han ble fremstilt, sier hun.
Synkende tiltro til mediene
En ny medieundersøkelse fra Nordiske Mediedager viser en nedgang i befolkningens tiltro til mediene i Norge og lav tiltro i USA.
Trond Idås er rådgiver i Norsk Journalistlag og med i gruppen som laget undersøkelsen.
Han påpeker at pressefrihet har to sider, nemlig medienes frihet i arbeidet med journalistikk og hvordan den blir mottatt av befolkningen. Synkende tiltro til mediene er derfor et tegn på at pressefriheten også synker.
– Det er overraskende at forskjellen på befolkningens tiltro til mediene i to demokratier kan være så stor, sier Idås.
Han fortsetter med å si at lav tiltro til mediene i USA henger sammen med et polarisert samfunn der store deler av befolkningen og pressen er delt i to, nemlig demokratene og republikanerne. Han er også bekymret for at de amerikanske politiske partiene og nyhetsmediene får for tette bånd.
– Det er grunn til å være bekymret for at USA er på vei mot å få en polarisert partipresse, som Norge hadde frem til 70-tallet, sier han.
Den høyere tiltroen til pressen i Norge kommer av flere ting. Idås påpeker særlig at hele mediebransjen i Norge samarbeider og at pressefriheten er fastslått i Grunnloven.
– Samarbeid og en felles forståelse av pressefrihet fører til mindre polarisering blant avisene, sier han.
– Enestående lokalaviser i Norge
– Vi har lokale medier som er ganske enestående i verdenssammenheng. De er identitetsskapende og viktige for å få med seg det som skjer i eget samfunn, sier medieprofessor Orgeret.
Tone Sidsel Sanden er redaktør i den norske lokalavisen Dølen.
– Jeg har aldri følt meg begrenset av pressefriheten i Norge. Selvsagt merker man at ledere og politikere ikke liker å ha et kritisk blikk på seg, men det hindrer ikke pressefriheten. Vi har en god offentlighetslov som ivaretar pressens rettigheter, sier hun.
Samtidig ser hun forbedringspotensial:
– Det er ikke alltid vi får innsyn i dokumenter, og da opplever redaksjonen stor frustrasjon. Dessuten opplever jeg kanskje at en del kommuner er litt mindre åpne enn før, sier Sanden.
Peker på manglende lokalaviser i USA
Medieundersøkelsen viser at mindre enn en tredjedel av USAs befolkning sjekker nyhetene flere ganger om dagen. Til sammenligning sjekker over to tredjedeler av Norges befolkning nyhetene flere ganger per dag.
Medieprofessor Orgeret sier at det er mye større nyhetsunnvikelse i USA enn i Norge.
– Jeg tror noe av grunnen kan være at den amerikanske befolkningen føler at nyheter ikke betyr så mye og har lite relevans for deres liv, sier hun.
Hun legger til at mye av journalistikken i USA blir for bred for mange, og at man kan ha mer interesse for å lese om sitt lokalsamfunn. Derfor kan mangel på lokaljournalistikk i USA være en av grunnene til nyhetsunnvikelse.
– Det som særpreger norske lokalaviser er at det blir gjort så utrolig mye god lokaljournalistikk. Folk har tillit til og stoler på det som står i lokalavisa. Det er det som gjør at vi står så sterkt i disse «fake news»-tider, sier redaktør Sanden.