Sexarbeidere føler seg stigmatisert
Prostituertes organisasjon vil avskaffe sexkjøpsloven. De mener den bryter med menneskerettighetene til sexarbeidere.
Lilith Christine Nepstad Staalesen er feltarbeider i Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION) og jobber med kvinner og transpersoner. I tillegg jobber hun som sexarbeider.
– Sexarbeidere opplever mye stigma og møter dårlige holdninger, sier Staalesen.
Hun mener at sexkjøpsloven har påvirket sexarbeidere negativt.
– Realiteten er at man har kriminalisert sexkjøp for å kvele ut sexarbeid. Det er sexarbeid man ikke har lyst til å se, sier Staalesen.
Astrid Renland, daglig leder i PION, mener loven er et brudd på selvbestemmelsesretten. Hun fastslår at en person som vil selge sex burde få bestemme det selv.
– Retten til selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet er en menneskerett. Det gjelder også for de som bruker kropp og seksualitet til ting vi ikke liker, sier Renland.
Sexarbeid inne øker
Stig Vasbø, leder for etterretningsseksjonen ved enhet Sentrum, sier at politet ser færre som selger sex på gaten. Sexarbeid som foregår inne har derimot økt.
– Det er noen steder som går igjen, men det selges over hele byen, sier han.
Han forklarer at aktørene på «innemarkedet» leier ofte leiligheter eller hotellrom som er sentrumsnære til salg av sex. Enkelte tilbyr «outcalls», som betyr at kunden selv ordner lokasjon.
PION sier at mange sexarbeidere jobber alene for å unngå oppmerksomhet fra politiet og tar «outcalls», som påvirker maktforholdet. Når sexarbeideren er gjest hos kunden har de ikke god kontroll over sin egen sikkerhet.
Staalesen mener at det har blitt mer utrygghet og utnyttelse siden sexkjøpsloven ble innført.
– Man skulle slå ned på kundene, ideen var at stigmaet skulle bli flyttet fra den som selger sex til den som kjøper.
Sexkjøpsloven
- Trådte i kraft 1. januar 2009.
- Forbudt å kjøpe sex, ikke straffbart å selge.
- Regulerer hallikvirksomhet.
- Bøter eller fengsel i inntil seks måneder.
- Ulovlig for nordmenn å kjøpe sex i utlandet.
Kilde: Aftenposten
PION var mot loven før innføringen.
– Parten som selger sex er de som er synlige, annonserer seg eller står på gata. Vi har sett i ettertid at sexarbeiderne har blitt mål for politiets arbeid, sier Staalesen.
Politiet kommenterer at dette ikke stemmer, og understreker at det ikke er straffbart å selge sex. De følger med på flere salgsplattformer, og tar stikkprøver for å undersøke om noen er under tvang, om de er mindreårige, spesielt sårbare eller blir styrt av halliker.
Selve arbeidsmetodikken vil ikke politiet utdype, fordi det er unntatt offentlighet.
Norge på etterskudd
Når det gjelder fremtiden til sexkjøpsloven, nevner Staalesen at det kan skje en positiv endring, selv om det kan være vanskelig å forsvare den nå.
Prostituertes interesseorganisasjon (PION)
- Opprettet i 1990
- En medlems- og interesseorganisasjon
- Driver oppsøkende virksomhet og tilbyr rettshjelp og støtte til sexarbeidere.
- Engasjerer seg i politiske arrangementer og i media, både nasjonalt og internasjonalt.
Kilde: PION
Hun trekker frem sexarbeideres historiske rolle som syndebukker i turbulente tider, og understreker behovet for bedre rettigheter og arbeidsvilkår.
– Rettigheter for sexarbeidere kommer i bakerste rekke. Norge henger historisk sett ganske langt etter med politisk forandring, men etter hvert tror jeg Norge kommer til å følge etter, mener Staalesen.
Renland påpeker at på et politisk nivå vil terskelen for å fjerne loven være høy.
– De fleste politikerne opplever det å endre eller fjerne loven som kontroversielt. Men vi har sett at stadig flere helse og rettighetsorganisasjoner støtter avkriminalisering, og at flere spesielt yngre generasjoner har blitt kritiske til loven de siste årene, sier Renland.
Hun trekker frem hvordan franske sexarbeidere har gått i sak mot den franske stat på grunnlag av sexkjøpsloven.
– Det blir spennende å se om dommen faller i favør for sexarbeidere, og hvilke konsekvenser det vil føre til, både for Frankrike og da indirekte den norske sexkjøpsloven, sier Renland.
Liten tillit til politiet
Staalesen sier at sexarbeidere har et litt merkelig forhold til politiet.
Per i dag er det ingen statistikk på antall sexarbeidere, eller vold og kriminalitet mot dem. Staalesen mener likevel at de opplever mye av det.
– Politiet leter etter en grunn til å ta sexarbeidere på noe. Man kan ikke jobbe sammen ettersom det ville vært hallikvirksomhet, men man vil heller ikke jobbe alene, sier hun.
Videre sier hun at bakmenn som ønsker å utnytte mange sexarbeidere i den sårbare situasjonen de er i. Mange jobber under slike forhold, fordi de ikke har gode alternativer.
Staalesen sier at måten politiet bekjemper prostitusjon med strafferettslig virkemidler har gjort at sexarbeidere har liten tillit til politiet.
– Mange sexarbeidere som anmelder kriminalitet får saken sin forkastet fordi de selger sex. Det kan ofte bli brukt som en formidlende faktor for kriminaliteten de har blitt utsatt for, eller som en begrunnelse for at det ikke er kriminalitet i det hele tatt, kommenterer Staalesen.
Videre legger hun til at sexarbeidere vegrer seg fra å rapportere kriminalitet, ettersom de vil beskytte kundene sine fra politiet.
Politiet kommenterer at de har ulike kilder, og snakker med flere interesseorganisasjoner som gir politiet en viss oversikt over miljøet.
– Vi fører ikke statistikk eller oversikt over dommer, men politiet straffeforfølger kunder og personer som fremmer andres prostitusjon, sier Vasbø.
Oppfattelsen om at beskyttelsen av sexarbeidere er dårlig, syns politiet er beklagelig. De mener hovedårsaken er at markedet for kjøp og salg av seksuelle tjenester er utfordrende å ha kontroll på.
Vasbø kommenterer at politiet ikke er ute etter å ta sexarbeidere for noe.
– Det er ingen som får saken sin forkastet fordi de selger sex. Politiet har fokus på å ivareta en sårbar gruppe, som ofte synes det er vanskelig å anmelde til politiet, sier Vasbø.
Politiet argumenterer for at annonsesidene på nett gjør det enklere å jobbe på egenhånd.
– Vi er også kjent med at det er organiserte nettverk som spesialiserer seg innenfor dette feltet, sier Vasbø.
Uenige om loven
Sentralstyremedlem i AUF Fredrik Sørlie stiller sin støtte til sexkjøpsloven, og trekker inn evalueringen av loven som ble gjort av Vista Analyse i 2014 under oppdrag fra Solberg-regjeringen. Evalueringen konkluderte med at sexkjøpsloven virker.
Både FNs menneskerettighetsråd og Europarådets menneskerettighetskonvensjon har anbefalt avkriminalisering av sexarbeid.
– Vi i AUF mener at man ikke under noen omstendigheter skal bruke kroppen til som en slags form for handelsvare. Avkriminalisering er ikke det riktige steget, sier Sørlie
Han mener at man må se på håndhevelsen av lovverket sånn at politidistriktene håndhever det rett, og for å få en god praktisering på det.
Sørlie vil heller styrke exit-programmene for de som selger sex, og gi mer penger til hjelpetiltak som kan sikre en forutsigbar økonomi for sexarbeidere.
AUF ønsker trygge overnattingsmuligheter for de som trenger det, og at Norge skal ta på seg en internasjonal rolle for å avdekke kriminelle nettverk som utnytter kvinner i en sårbar situasjon.
Unge Høyre er et av ungdomspartiene som er imot sexkjøpsloven, fordi de mener loven ikke har fungert som man så for seg, sier Tias Ødegård-Olsen, nestleder i Oslo Unge Høyre.
– I dag foregår det sexkjøp i det skjulte, det er et problem fordi man ikke kan kontrollere at sexsalg skjer frivillig, at helsa er i behold og at arbeiderne har rettigheter, fortsetter Ødegård-Olsen.
– Oppdaterer retorikken
I AUF sin ordliste om «Menneskehandel og prostitusjon» skriver de at «Prostitusjon er vold og overgrep mot kvinner og er ikke en del av siviliserte samfunn … Det er ytterst få som prostituerer seg frivillig. De fleste prostituerte tvinges til å drive med sex-salg gjennom menneskehandel om mafiavirksomhet.»
– Vi er i gang med å oppdatere retorikken i ordlisten, og da kan det hende at det blir andre formuleringer, sier Sørlie.
Renland stiller seg kritisk til måten AUF kopler prostitusjon og menneskehandel.
– AUF vet jo ikke hva de snakker om engang. Hvis man vil bekjempe menneskehandelen, må man heller se på migrasjonspolitikken.
Renland argumenterer at den statlige og militariserte migrasjonskontrollen tvinger folk til å migrere gjennom kriminelle nettverk.
Hun påpeker at menneskehandel også finnes i andre yrker som jordbruks- og fiskeindustrien og bygge- og servicebransjen.
– Kjernen i saken er at det er ulike grunner til at folk selger sex. Noen gjør det frivillig, mens andre gjør det kanskje fordi man har dårlig økonomi, mangler trygt fellesskap rundt seg og ville egentlig sluppet. Da må vi ha en mer human politikk som kan beskytte denne gruppen, sier Sørlie.