Hanne Christiansen: – Vi blir hindret i å gjøre jobben vår
Norge er det landet i verden med best vilkår for pressefrihet. Men i Midtøsten opplever norske journalister brudd på rettighetene sine.
Hanne Christiansen. Foto: Privat
– Jeg ble stoppet et par ganger i Afghanistan. Du føler deg ikke så høy i hatten når du står der med to væpnede vakter, og de ser gjennom tingene dine, sier Hanne Christiansen i Aftenposten.
Hun er én av fire journalister Journalen har snakket med, som har rapportert fra Midtøsten og som har opplevd begrensninger i sin pressefrihet. Flere land i denne regionen er nemlig ansett som problematiske når det kommer til vern av journalister og deres rettigheter.
Fredag 3. mai ble den årlige pressefrihetsindeksen fra Reportere uten grenser publisert, og Norge troner igjen på toppen av lista som det landet med best vilkår for pressefrihet. Land som Afghanistan, Israel, Libanon, Syria og Iran har alle fått dårligere vilkår i pressefrihet siden fjorårets indeks.
Pressefrihetsindeks for utvalgte land i Midtøsten
- Afghanistan ligger i år på 178. plass, 26 plasser ned fra i fjor.
- Tyrkia ligger i år på 158. plass, sju plasser opp fra i fjor.
- Libanon ligger i år på 140. plass, 21 plasser ned fra i fjor.
- Syria ligger i år på 179. plass, fire plasser ned fra i fjor.
- Iran ligger i år på 176. plass, én plass opp fra i fjor.
- Israel ligger i år på 101. plass, fire plasser ned fra i fjor.
- Palestina ligger i år på 157. plass, én plass ned fra i fjor.
Kilde: Reportere uten grenser
Lager pressefrihetsindeks årlig
Ami Hedenborg, styremedlem i Reportere uten grenser, synes det er viktig å ta opp utfordringene knyttet til pressefrihet.
– Vi trenger oppmerksomhet om det, for uten pressefrihet og uten ytringsfrihet, så har vi ikke noe demokrati, mener hun.
Hedenborg sier at Reportere uten grenser har laget pressefrihetsindeksen siden starten av 2000-tallet, og at den utarbeides gjennom å se på fem forskjellige forhold i hvert enkelt land. Det er politiske, økonomiske og sosiokulturelle forhold, i tillegg til lovgivning og sikkerhet.
– Men framfor alt, så har vi jo personer i hvert land som jobber der. De får et spørreskjema der de svarer på mange spørsmål om hvordan det er å jobbe i de landene, sier Hedenborg.
– Kan bli straffeforfulgt
Christiansen, som tidligere har vært Aftenpostens Midtøsten-korrespondent, forteller om hvordan hun har opplevd å få pressefriheten sin begrenset.
– Jeg har aldri fått visum til Iran, og med det blir vi direkte hindret i å gjøre jobben vår.
Christiansen er ikke den eneste som har opplevd å få sin pressefrihet begrenset på lignende vis. Silje Kampesæter, som nå er distriktsredaktør i NRK Innlandet, har tilsvarende erfaringer fra sin tid som frilanser i Tyrkia. Hun fikk ikke fornyet pressekortet sitt i 2015, fordi hennes daværende samboer, som er født og oppvokst i Tyskland, hadde kurdisk bakgrunn.
– Myndighetene i Tyrkia mente at jeg var inhabil på grunn av den relasjonen, og de fulgte tydelig med på det jeg skrev hjemme, sier Kampesæter.
Hun opplevde også at folk var veldig varsomme med å uttale seg i Tyrkia. Kampesæter mener det er en stor begrensning av ytringsfriheten når landet har lover og regler som gjør at man kan bli straffeforfulgt for å ytre seg.
– En ting er den offentlige kontrollen og sensuren. Det er nesten verre å se den effekten det har på sivilbefolkningen og deres anledning til å tørre å ytre seg fritt, sier hun.
