– Vi hopper med deg bror
Sprengt bassengkapasitet og utrygge elever gjør svømmeopplæring på ungdomsskoler i Oslo krevende.
– Bare hopp og bli ferdig med det!
Fatih småjogger over flytebrygga og ser seg over skulderen. De tre andre er like bak. Han er sjanseløs.
To tar tak i armene, den siste løfter opp bena. De har tenkt å kaste ham ut i det sorte Steinbruvannet.
– Nei, han skal ikke kastes uti. Han skal hoppe selv.
Kroppsøvingslærer Kamal roper til guttene fra andre siden av flytebrygga.
– Han får fem sekunder på seg, fortsetter læreren.
Gutteflokken teller ned i kor.
– 5 - 4 - 3 - 2 -
Tiende trinn på Apalløkka skole i Oslo er ferdig med årets skriftlige eksamener og feirer med badetur til Steinbruvannet. I løpet av deres tre år på ungdomsskolen har de hatt fire timer svømming. Kroppsøvingslærer Kamal Saaliti (44) mener det er langt fra godt nok.
– Det er få av elevene her som bader når vi er ute. De er ikke trygge nok i vannet, sier han.
Til denne saken har Journalen snakket med de 51 offentlige ungdomsskolene i Oslo for å kartlegge hva slags svømmeopplæring de tilbyr sine elever. Totalt 49 skoler fordelt på 15 bydeler har svart.
I snitt har en elev i Oslo 6,3 timer svømming i løpet av ungdomsskolen. Timetallet varierer fra 0 timer på Bjøråsen til 25 timer på Linderud.
I samtaler med skolene forteller halvparten at de gjerne skulle hatt mer svømming. Den viktigste grunnen til at det ikke lar seg gjøre er sprengt bassengkapasitet i Oslo. Flere sier at elever som ikke vil svømme også er en utfordring.
For få basseng i Oslo
To femtedeler av skolene oppgir bassengmangel som en viktig årsak til at det ikke gjennomføres mer svømming.
– Kapasiteten for svømmeanlegg i Oslo er dessverre ikke god nok, sier Byråd for utdanning i Oslo Høyre, Julie Remen Midtgarden.
Det er de som har ansvar for å bygge basseng og bad i kommunen. I dag er det 22 ulike basseng som benyttes av skolene.
Timene i badene fordeles til skolene av Utdanningsetaten. De prioriterer på følgende måte:
- 1-7. trinn har rett på 20 timer svømmeopplæring etter et vedtak i byrådet 2013.
- Øvrig tid fordeles til skolenes eldre elever.
For skoleåret 2023/2024 fikk skolene mulighet til å sende inn ønsker for bassengtid. Timene ble utdelt på et fordelingsmøte i regi av Utdanningsetaten.
På papiret står ungdomsskolene fritt til å bestemme hvor mye svømmeopplæring de vil ha, siden den kan gjennomføres ute. I praksis forteller mange av skolene at de begrenses av timetallet de får tildelt i basseng. Særlig gjelder det de med lengre reisevei til vann.
Kamal fra Apalløkka reagerer på måten timene blir fordelt.
– Hadde de som fordeler bassengtider satt seg inn i og prøvd å ta hensyn til hvor mange elever som kan svømme eller ikke, hadde timefordelingen vært helt annerledes, sier han.
Utdanningsetaten har blitt forelagt kritikken og svarer følgende:
– Hvert år gjennomfører vi en kartleggingsundersøkelse der skolene melder inn sine ønsker for bassengtid. Vi fordeler deretter tilgjengelig bassengtid ut fra disse ønskene. Det er skolene som kjenner sine elever best, og som vet hvilke elever som kan svømme eller ikke. Vi regner derfor med at det er tatt hensyn til når skolene har meldt inn sine behov og ønsker, sier fagkonsulent i kroppsøving Thomas Bach Bernås.
Han påpeker også at læreplanen i kroppsøving i tillegg krever at deler av opplæringen foregår i, på og ved vann ute i naturen.
Se kompetansemålene i svømming lenger ned i saken.
Tiltak for svømmeopplæringen i Oslo
Julie Remen Midtgarden, byråd for utdanning i Høyre peker på flere tiltak som er gjort for svømmetilbudet i Oslo de siste årene.
– Svømmeopplæringen i skolen har blitt styrket, nettopp med vekt på tidlig innsats. I tillegg tilbyr Utdanningsetaten svømmekurs i høst- og vinterferien og gjennom sommerskolen.
De har også flere planer for årene som kommer.
– Tøyenbadet og Stovner bad er under bygging. I tillegg skal Frognerbadet rehabiliteres, og byrådet utreder nå plassering av et nytt kommunalt innendørsbad i Oslo vest.
Elever som ikke vil svømme
– 3 - 2 - 1
– Neineinei, sier Fatih og beveger seg bort fra gruppepresset og nærmere land.
– Jeg gjør det herfra. Nei, vent. Her er det ikke dypt nok. Han snakker mest til seg selv, og ser ned i vannet som har fått et lysegrønt lag av pollen.
En etter en hopper de andre guttene. Det er mange bomber som sprenger ut i hyl og latter i det de treffer det kalde vårvannet. De nærmest ruller opp på brygga igjen, fulle av adrenalin og pågangsmot.
– Bra bro, bra bro, sier de og klapper hverandre på de nakne skuldrene.
Fatih står fortsatt ved kanten og vurderer om det er verdt det.
En tretten minutters kjøretur fra Steinbruvannet ligger Linderud skole.
På Linderud har de vanligvis 25 timer svømming i løpet av ungdomsskolen, noe som er godt over gjennomsnittet. Men i år blir det ikke flere svømmetimer fordi flertallet av elevene ikke møter opp.
– Vi begynte med svømming på 8.trinn som vanlig, og det startet fint. Vi hadde nivådelte timer med tilpasset opplegg. Så skled det litt ut, sier svømmelærer Naida Spago.
Flere og flere elever valgte bevisst å ikke møte opp. Spago tror forklaringen er sammensatt.
– Det har nok sammenheng med holdninger, usikkerhet rundt kropp og egne svømmeferdigheter. Også er det en ukultur som har spredt seg, sier hun.
Skolen har derfor sett seg nødt til å bruke ressursene på en bedre måte.
Utfordringer med å få elever til å møte opp til svømmetimer er noe en femtedel av ungdomsskolene forteller om.
Elevene selv har flere forklaringer på hvorfor svømming har blitt vanskelig på trinnet deres.
– Det er ganske mange som skipper svømmingen fordi de ikke orker, sier Abdulla (13) og innrømmer samtidig at det ligger andre grunner bak.
– Noen synes nok det er flaut å være naken i garderoben, eller at de ikke kan svømme så bra, sier han.
Umi (13) forteller at det har blitt en kultur for å droppe svømmingen.
– Mange er nok usikre, og når én ikke orker så sprer det seg videre. Jeg tror nok det handler om en del ting de ikke er komfortable med å snakke om, sier hun.
Abdulla og Umi kan svømme litt.
– Skulle dere ønske dere kunne svømme bedre?
– Ja, litt egentlig, sier Umi. Abdulla nikker og legger til:
– Jeg skulle ønske jeg kunne svømme bedre.
Ulik grad av svømmedyktighet
I klassen til Umi og Abdulla på Linderud kan bare halvparten av elevene svømme. Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mange elever som er svømmedyktige på ungdomsskolene, men Utdanningsetaten kartlegger svømmedyktighet etter 4. trinn på barneskolen.
Definisjon svømmedyktig etter 4.trinn
- Kunne falle ut i dypt vann og svømme 100 meter på magen
- Underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene
- Stoppe og hvile i 3 minutter (flyte på mage og rygg)
- Svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land
Kilde: svommedyktig.no
Linderud skole ligger i bydel Bjerke, der kun 35 prosent av elevene var svømmedyktige etter 4. trinn skoleåret 2021/2022, ifølge kartleggingen gjort av Utdanningsetaten.
Tallene viser at det er svært stor variasjon i de ulike bydelene i Oslo.
I Gamle Oslo og Grorud bydel var det rett over 30 prosent som var svømmedyktige, mens det i Vestre Aker var over 80 prosent.
Marian Hussein, stortingsrepresentant for Oslo og nestleder i SV mener svømmedyktigheten i hovedstaden er et symbol på klasseforskjellene i byen.
– I bydeler der mange ikke er svømmedyktige har etter 4. trinn, har også flere innvandrerbakgrunn. De har ikke nødvendigvis samme kultur for å dra og bade.
Hussein mener derfor skolen er en viktig arena for svømmeopplæring.
– Svømmeopplæringen kan ikke overlates til foreldrene. Vi kan ikke risikere å ha barn som beveger seg ute i naturen uten å være svømmedyktige i Norge, sier hun.
Ønsker seg norm på timeantall
En av fem skoler forteller at det er krevende å oppnå kompetansemålene i faget på det timetallet svømming de har.
Egil Galaaen Gjølme er førstelektor ved NTNU, og har svømming og livredning som spesialfelt. Gjølme mener et visst timeantall med svømming må til for å kunne nå kompetansemålene.
– Jeg mener myndighetene burde sette et normtall på ti timer per år svømmeopplæring på ungdomsskolen, sier Gjølme.
Kompetansemål svømming 10. trinn
- Utføre varierte svømmeteknikker og svømme en lengre distanse basert på egen målsetting
- Forstå og gjennomføre livredning i, på og ved vann ute i naturen*
*Kompetansemålet om livredning dekkes i stor grad av Sjøskolen, en ressursskole for Osloskolen.
Han understreker også at læreplanen og kompetansemålene i skolen er en forskrift til opplæringsloven.
– Kompetansemålene er kontrakten mellom kommunene, rektorer, lærerne og elevene. Man oppnår kompetansemål i varierende grad i alle fag, men det er alltid et mål å bli så flink som mulig. Slik burde det også være med svømming, sier han.
Flere av ungdomsskolene rapporterer at de gjerne skulle hatt mer svømmeopplæring dersom de fikk tildelt mer tid i basseng. Gjølme mener man må ta i bruk naturen.
– Det er gode temperaturer i vannet rundt Oslo. Skolene burde se potensialet som ligger her, sier Gjølme.
Kunnskapsdepartementet har fått mulighet til å svare på forslaget om et normtall på ti timer svømmeopplæring, og svarer følgende:
– Nasjonale utdanningsmyndigheter styrer ikke hvor mange timer svømmeopplæring elevene skal få. Det er kommunenes ansvar å legge til rette for at elevene får den tiden de trenger for å lære å svømme.
– Føler at du backer meg
Hovedutfordringen med svømmeopplæringen ved ungdomsskolene i Oslo er bassengmangel. Men en del skoler trekker altså frem problemet med elever som ikke vil svømme. Kroppsøvingslærer Kamal ved Apalløkka skole ser det samme blant sine elever, men har noen tanker om hva som kan hjelpe.
– Som lærer tenker jeg det er viktig å spørre elevene: hva kan jeg gjøre for at du skal kunne være med på svømming? At man prøver å forstå i stedet for å mase, sier han.
Og akkurat det spørsmålet stiller han Leon, Philip og Yesmin på brygga ved Steinbruvannet.
– Man må gjøre det trygt, svarer Leon raskt.
– Og hva er trygghet for dere? spør Kamal.
– Hvis jeg får stygge kommentarer og du sier fra om at det er galt, så føler jeg at du backer meg. Da blir jeg tryggere, sier Yesmin og legger til at hun selv hadde vært mer komfortabel om de også hadde en kvinnelig kroppsøvingslærer.
De tre tiendeklassingene opplever at det har vært en fordel å gå i en så flerkulturell klasse.
– Hvis man har engasjerte lærere og godt miljø kan det skape trygghet når man har ulike kulturelle og religiøse bakgrunner, sier Philip.
Kamal henvender seg til Philip – Hva ville du endret med svømmeundervisningen hvis du fikk bestemme? spør han.
– Man burde ha flere timer svømming. Da glemmer man kanskje ikke svømmeteknikkene fordi man oftere blir minnet på hvordan man skal gjøre det. Da er det lettere å lære og bli trygg, sier han.
Det er svettetemperatur i sola, men vinden gjør det kjøligere på flytebrygga som følger Steinbruvannets bevegelser. Guttegjengen fra Apalløkka skole står fremdeles og venter på han som ikke har hoppet. De klapper og roper.
– Fatih, Fatih, Fatih…
– Tenk hvor mange mæber som kommer til å løpe etter deg, sier en av de.
– Vi hopper med deg bror, sier en annen.
Så skjer det.
En kropp som forsvinner under overflaten. Lyden av guttegjengens pubertale brøl som overdøver både vindkast og bølgeskvulp.
Det er ikke godt å si om det var de støttende kompisene, lysten på dame eller god svømmeopplæring som gjorde at Fatih til slutt hoppet i vannet. Men han hoppet.
