Vikar tjener over en million - de faste tjener halvparten

– Jeg er veldig bevisst på å ikke bli kjent med folk der jeg bor. Det blir altfor trist å reise fra gode venner hele tiden. Så jeg lever mest alene.

43-åringen Ann Mari Løvhaug fra Gran er reisesykepleier. Hun ble ferdig utdannet sykepleier i 2016, og jobbet som fast ansatt i offentlig sektor i fem år. I 2021 begynte hun å reise.

– Det har endret livet til meg og barna fra et dårlig liv til et veldig bra liv.

Flere og flere sykepleiere velger bort faste jobber til fordel for vikarstillinger. De tjener bedre, har mer frihet og bedre arbeidstidsordninger.

 

 

Antallet eldre i Norge vil øke kraftig frem mot 2060. Det er også for få yrkesaktive innenfor helse- og omsorgsyrker. Det viser en rapport gjennomført av SSB for Helsepersonellkommisjonen i 2023.

En annen rapport fra samme undersøkelse viser at det over de siste årene har blitt registrert en voksende mangel på sykepleiere, og at denne fremover vil forverres ytterligere. I dag mangler vi 4 300 sykepleiere, ifølge NAVs bedriftsundersøkelse. Kombinert med eldrebølgen, vil dette by på store utfordringer innenfor helse- og omsorgstjenestene. 

Tjener over en million 

I en leiebolig i den lille bygda Tokke i Telemark, gjør reisesykepleier Ann Mari Løvhaug seg klar for en av ukas kveldsvakter. Hun er for tiden utplassert på Tokke helse- og legesenter. 

Før kveldsvakten går hun en av dagens turer med hundene Mila og Armina. Som regel er det bare disse to firbeinte krabatene hun møter utenfor jobb.

Etter en vanskelig tid som alenemor til to barn jobbet hun mye, og ble sykmeldt. Hun fikk delta i tiltak gjennom Nav, og fikk støtte for å gjennomføre utdanning.  

I dag har Løvhaug en årsinntekt på lik linje med en legespesialist.

– Jeg tjener i overkant av en million i året. Denne måneden har jeg tjent over 100 000 kroner før skatt. 

 

Brukte 442 millioner på vikarer

Journalen har fått innsikt i timetall og kostander i forbindelse med innleie av reisesykepleiere fra fire sykehus under Vestre Viken helseforetak, Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus (Ahus). Tallene viser hvor mange timer med innleid arbeidskraft sykehusene har benyttet seg av, hvor mange årsverk dette tilsvarer og kostnader i millioner kroner. 

Ifølge Vestre Viken koster det dem i snitt 845 725 kroner å lønne en fast ansatt sykepleier i året, inkludert pensjon og andre tillegg. 

Ved å dele helseforetakets innleiekostnader på antall årsverk i 2022 og 2023, ser man at Vestre Viken har brukt 1,968 millioner kroner på vikarer per årsverk. De har leid inn vikarer tilsvarende 51,3 årsverk.

Dersom reisesykepleierne var faste ansatte, ville de kostet helseforetaket 43,4 millioner kroner. Istedenfor har de brukt ca.101 millioner kroner på vikarer, altså mer enn dobbelt så mye. 

 

 

 

Tallene Journalen har fått innsikt i, viser at Oslo universitetssykehus brukte 442,95 millioner kroner på reisesykepleiere i 2022 og 2023. 

Ahus har brukt 62,1 millioner kroner de samme årene. Dette er fordelt på reisesykepleiere som tilsvarer ca. 54 årsverk, og utgjør utgifter på ca. 1,15 millioner kroner per årsverk i 2022 og 2023. I følge Ahus koster det dem 636 382 kroner å lønne en fast ansatt sykepleier i året. Det er litt over halvparten av kostandene deres per årsverk for en vikar i 2022 og 2023. 

De forteller også til Journalen at 19% av deres totale andel sykepleiere var vikarer i 2022, mens de hadde en nedgang til 16% i 2023. 

Sykehusene bruker altså mer penger på innleid, midlertidig arbeidskraft, enn de ville gjort hvis den samme arbeidskraften var fast ansatte sykepleiere.

Les hva sykehusene svarer lenger ned i saken. 

Har kun to uker ferie

Som reisesykepleier velger man selv hvor mye man ønsker å jobbe. Ann Mari Løvhaug forteller at hun nesten aldri tar seg fri.

På det minste har hun hatt to uker fri i løpet av ett år. På det meste har hun hatt tre uker fri, men aldri sammenhengende.  

– I byttet mellom to vikarbyråer, er det ingen som kontrollerer hvor mye ferie man har hatt tidligere, forteller hun.

På den måten har hun mulighet til å jobbe mer enn hun kunne gjort som fast ansatt. Dette gjør hun fordi hun skal tjene og spare mest mulig, for å kunne gå av med pensjon i 60-årsalderen. 

Løvhaug understreker at det følger med et ansvar når man disponerer egne penger. 

– Det er jo klart at jeg må passe nøye på om jeg setter av nok til pensjon. Min plan er å spare 300 000 kroner det neste året. 

Mener lønnsnivået er for lavt 

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener at millionene sykehusene har brukt på vikarer, er et tegn på at grunnbemanningen i de offentlige tjenestene ikke er tilstrekkelig.

Bemanningsutfordringene vil bli enda større i møte med eldrebølgen som er ventet i årene fremover. 

– Det fører til at arbeidsbelastningen blir for stor og sykehusene må ty til vikarer. På generelt grunnlag kan vi si at vikarbruken da blir unødig høy, og det gjelder både helseforetak og kommuner.

Larsen mener begge disse instansene må jobbe for å beholde og rekruttere sykepleiere.

– Det første som da må gjøres er å få arbeidsbelastningen ned og lønna opp. Vi erfarer at disse to faktorene er hovedårsakene til at sykepleiere velger å gå fra fast ansettelse til vikarbyråer, sier Larsen.

Hun mener lønnsnivået i dag er for dårlig, og sier forbundet heier på alle sykepleiere som stiller lønnskrav. 

– Det er noe som politikere og arbeidsgiver må merke seg og skjerpe seg på. Lønnen burde vært løftet med minst 100 000 kroner for at det skal være på et akseptabelt nivå ut ifra andre sammenlignbare yrker.

Larsen synes det er helt riktig at sykepleiere søker seg til andre næringer, også private næringsbyråer, i denne sammenhengen. 

– Det er synd for oss som befolkning, men igjen er det arbeidsgiver og politikere sitt ansvar - og ikke sykepleieren, forteller hun.  

– Urettferdig overfor de faste

Reisesykepleier Løvhaug er ikke i tvil om at den nåværende løsningen føles urettferdig overfor de faste ansatte.  

– For mange av de faste ansatte som har jobbet i 25 år føles det selvsagt urettferdig når jeg kommer, 20 år yngre, og tjener flere hundre tusen mer enn dem i året. Vi gjør den samme jobben, men jeg tjener mye mer, fordi jeg ofrer noe annet, sier hun. 

Løvhaug mener ikke at reisesykepleierne er en del av problemet, men at de tvert imot kan være en del av løsningen.  

– Jeg håper helseministeren kan finne en varig løsning for oss som ønsker å reise. Da tror jeg han hadde blitt svært populær, både blant vikarene og de faste ansatte, sier Løvhaug. 

Ensom livsstil

Det er stille i den kommunale boligen i Tokke, hvor Løvhaug bor midlertidig. Oppholdsrommet bærer lite preg av de mange helsearbeiderne som har bodd der før henne. 

Løvhaug har nærmere 20 år erfaring innenfor bransjen, og er ikke i tvil om at det er en jobb hvor man ofrer mye.  

– Til tider har jeg blitt utbrent av jobben, og ikke klart å tilfredsstille mine egne behov. Jeg har fremdeles tendenser til å sette pasientene foran meg selv. 

For å kunne fortsette med sykepleieryrket, men samtidig tjene nok penger, var hun nødt til å flytte fra alle bekjente, og huset sitt på Gran. De siste tre årene har hun bodd på seks ulike steder i landet. 

Hun legger ikke skjul på at relasjoner og sosialt liv blir nedprioritert som følge av yrkesvalget. 

– Jeg mister mange relasjoner, og går glipp av mye sosialt. Jeg er nesten ikke sammen med venner. Jeg er singel, og oddsen for at noen vil leve denne livsstilen sammen med meg, er ganske lav, sier hun.  

Vil få ned vikartallene 

VG har tidligere skrevet at dagens regjering har vært tydelige på at de høye vikartallene må ned.

– Norsk Sykepleierforbund er enig i dette, og vi mener at en sterk offentlig helsetjeneste er viktig, sier leder Larsen.

Grafen nedenfor viser at antall sysselsatte reisesykepleiere har økt kraftig siden 2016 til 2023, ifølge SSB.

 

Reisesykepleierne har ikke skyld i at den offentlige helsetjenesten svekkes, ifølge Larsen.  

– Jeg synes sykepleierne gjør en kjempejobb uansett hvordan de jobber. De gjør en livsnødvendig jobb, og har en kompetanse som det er mangel på, sier hun, og fortsetter:

– De har heller ikke et moralsk ansvar for å jobbe i offentlig sektor hvis ikke arbeidsvilkårene og lønnen er god nok, forteller Larsen. 

Hun påpeker at reisesykepleierne er livsnødvendige per nå, og at å forby innleie vil gi konsekvenser som truer pasientsikkerheten. 

– Må leies inn for dobbel pris

Terje P. Hagen er professor i avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han er bekymret for langtidseffektene av reisesykepleierordningen. 

– Ordningen vil føre til at flere sykepleiere går over til vikarbyråer, og det blir veldig dyrt for samfunnet, sier han.  

Han tror helsetjenestene i fremtiden vil gi et langt dårligere tilbud, dersom vikarbruken fortsetter å øke. 

– Prisen på arbeidskraften vil gå kraftig opp. Den enkelte kommune eller sykehus har en fast sum til rådighet, som betyr at man vil kunne tilby færre tjenester i fremtiden. Det er den store bekymringen, sier han.

– Sykepleiere og leger er smartere enn kommunen og sykehusene. De utnytter markedet som har oppstått. Ved å hoppe fra fast ansettelse til et vikarbyrå, får du mer fleksible arbeidstidsordninger og bedre lønn, poengterer han.  

Hvis sykepleiere slutter i en fast jobb i sykehus eller kommune, vil det oppstå et behov for å ansette nye i jobben.  

– Hvis det ikke er andre ledige som er villig til å ta jobben, må sykehuset ty til vikarbyråer. Dette kan føre til at mange går over til vikarbransjen, og da har vi et alvorlig problem. 

For kommunene blir prisen langt høyere, når flere faste ansatte bytter til vikarbyråer og må leies inn for dobbel pris.  

Koordinerte tiltak 

Hagen tror sykehus og kommuner må samarbeide for å få til en løsning på problemet. 

– Man må lage koordinerte tiltak. Hvis alle kommuner og alle sykehus samtidig reduserer sin etterspørsel av vikarbyråene, er det ganske mange av vikarene som ikke får jobb, og da vil de på sett og vis presses tilbake i offentlig sektor, forteller han. 

Et eksempel på dette er at man reduserer vikarbruken med 10% eller 15% hvert år fremover. 

– Min tanke er at hvis man presser dette ned, må de folkene som ikke blir kjøpt inn fra vikarbyråer, ta faste jobber. 

Hagen mener også at offentlig sektor må gi litt bedre arbeidstidsordning og litt bedre lønn, for å bidra til å løse problemet.  

– Bruker oss som brikker 

Fast ansatte sykepleiere i det offentlige tjener i snitt 53 880 i måneden, ifølge de ferskeste tallene fra SSB. En lønnsøkning ser ut til å være langt unna.  

– Argumentet for at vi ikke går opp i lønn, er at vi er så mange. Men de trenger jo flere, sier Ann Mari Løvhaug.

Hun referer til sykepleiermangelen Norge står overfor. Hun tror lønnen må økes for at flere skal være interessert i et slikt yrke. 

– Men sykepleiere har få pressmidler og lite påvirkningskraft. 

Ettersom de jobber med liv og helse, har de ikke mulighet til å streike. Dersom de prøver, blir de bare tatt ut av streik.  

– De kan gjøre hva de vil med oss, fordi vi har ingenting vi skulle ha sagt. De bare bruker oss som brikker. 

Hun vektlegger at lønnsøkningen som reisesykepleier har vært vesentlig for tilværelsen hennes, og at hun umulig kunne ha beholdt huset sitt dersom hun var fast ansatt.  

– Da jeg var fast, hadde jeg tre jobber. Jeg kunne jobbe 17 nattevakter på rad, og dro fra den ene jobben til den andre. 

Løvhaug forteller at hun måtte det for å få det til å gå rundt med to barn alene.  

– Nå kan jeg jobbe bare 100 prosent. Og jeg kan ta med barna på ferie, noe jeg aldri har kunnet før. Vikarbyråene har endra livet mitt fra askepott til prinsesse, forteller hun.

Ønsker å avvikle vikarordningen

HR-direktør ved Akershus universitetssykehus, Jan Inge Pettersen, forteller at sykehuset forholder seg til det lønnsnivået som er lagt til grunn nasjonalt.

– Vi må forholde oss til det lønnsnivået som er definert i Norge for sykepleiere. Vi prøver å ha en lønnspolitikk som løser utfordringene våre på best mulig måte, sier Pettersen.

Ahus har brukt 62,1 millioner på vikarbruk i 2022 og 2023. Det er vesentlig lavere enn Vestre Viken og Oslo universitetssykehus.

– Vi ønsker ikke å ha innleie fra bemanningsbyrå i det hele tatt. Det er vi veldig tydelige på. Vi ønsker å ha egne faste ansatte til å dekke behovet vi har for sykepleiere, forteller han.

Grunnen til dette er at de mener det gir bedre kompetanse og kvalitet.

– Det er ansatte som er kjent med våre rutiner og som er kjent med vårt system. De er en del av arbeidsmiljøet, og skaper en trygghet for kvaliteten og arbeidet som skal gjøres. Selv om sykepleierne som leier seg ut via vikarbyrå er dyktige fagfolk, er det noe med å være en fast del av et arbeidsmiljø og et fagmiljø som sammen utvikler seg, forteller han.

Pettersen vektlegger også at innleie av reisesykepleiere koster. Tidligere har de leid inn spesialsykepleiere, men ikke vanlige sykepleiere. De siste årene har de gjort det på grunn av pandemien.

– Vi fikk et veldig høyt sykefravær under pandemien, og det har vært vedvarende høyt. Kombinert med mange pasienter, gjorde det at vi har vært nødt til å bruke vikarer. For oss er det et nytt fenomen som følge av pandemien, og vi har som mål at i løpet av 2024 skal det være helt avviklet.

Ahus hadde store utfordringer med å rekruttere spesialsykepleiere, og ga derfor disse et lønnsløft. Ettersom de ikke har hatt slike utfordringer med vanlige sykepleiere, har det ikke vært aktuelt å øke lønnen deres.  

Langsiktig løsning

Pettersen er ikke enig med lederen i Norsk Sykepleierforbund om at lav lønn og høy arbeidsbelastning er hovedårsaker til at fast ansatte går over til vikarbyrå.

– Det kan selvsagt være at noen tenker at det er en måte å få ekstra inntekt på, og at noen opplever at det er lav lønn. Jeg tror det er mange sammensatte årsaker, sier han, og nevner både motivasjon og variasjon i arbeidshverdagen som eksempler.

Pettersen er enig med professor Terje P. Hagen om at vikarbruk vil løse problemene her og nå, men er en dårlig løsning på sikt.

– Den langsiktige løsningen er å ha gode arbeidsmiljøer, sikre god faglig utvikling, bli sett og anerkjent, og kjenne at du utvikler deg faglig.

– Komplisert og krevende

I likhet med Ahus, svarer Oslo universitetssykehus at vikarbruken hos dem har økt som følge av pandemien, og at de forsøker å redusere disse kostnadene.

Foto: Eivind Idland Hansen

På spørsmål om hvorfor Oslo universitetssykehus har brukt store summer på vikarer, fremfor å distribuere pengene på flere faste ansatte, svarer de følgende:

– Å planlegge bemanning i et sykehus er komplisert og krevende. Det vi hele tiden jobber for er å finne gode og forsvarlige arbeidstidsordninger for medarbeiderne, innenfor de rammer vi er gitt både når det gjelder arbeidstid og økonomi. 

Når Journalen spør om en eventuell løsning, svarer universitetssykehuset slik: 

– Ekstern innleie samt lønnspolitikk er begge faktorer som følges opp tett i Oslo universitetssykehus. Vi jobber med ulike tiltak for å imøtekomme problemstillingene det pekes på. 

Journalen har gjentatte ganger forsøkt å få en kommentar fra Helse- og omsorgsdepartementet og Vestre Viken helseforetak. De ønsker ikke å kommentere noen punkter i denne saken.