Usikker fremtid for Tornerosehagen på Holmlia
Bygging av 13 avlastningsboliger vil ødelegge den grønne lungen kjent som “Tornerosehagen”, hevder aktivister på Holmlia.
Tornerosehagen er et grøntområde på Holmlia med historiske ruiner.
Del av et grønt belte som strekker seg fra Hallagerbakken i nord til Bertramjordet i sør. Miljødirektoratet har betegnet dette beltet som et “svært viktig friluftslivsområde”.
Norsk Botanisk forening avdeling Østlandet var på florakartlegging i Tornerosehagen i mai 2024. Da ble over 80 arter kartlagt. En rødlistet fugleart ble også registrert.
Her vil kommunen bygge 13 avlastningsboliger for ungdom, med heldøgnsdrift og etterskoletilbud
Bydelsutvalget har bestemt at trærne på tomten skal bevares.
– Det er en David-mot-Goliat-situasjon, sier Holmlia-beboer og lokalhistoriker Marius Park Pedersen.
Vi befinner oss midt i Tornerosehagen en solskinnsdag i september. Pedersen viser oss rundt den frodige og historiske plassen sammen med lokalbeboer Gro Stangeland, som nylig tok til orde for å redde hagen i en Aftenposten-kronikk.
– At institusjonen skal bygges i et viktig grøntområde, er første ledd i en større trend. Etter mange år med utbygging er det lite vill natur igjen som dette på Holmlia. Vi er redde for at det skal forsvinne på sikt, sier hun.
Ønsker seg sansehage
Den planlagte institusjonen Stangeland sikter til vil bestå av 13 boenheter for ungdom, med heldøgnsdrift og etterskoletilbud.
– Utenom bygningsmassen krever et slikt prosjekt store arealer for parkering, blant annet for brann og ambulanse. Heldøgnsdrift betyr også mye biltrafikk i et ellers bilfritt område, med sykkel- og gangveier i flittig bruk. Det sier seg selv at noe slikt ikke kan gjennomføres uten å ha en stor og permanent påvirkning på området, sier Stangeland.
Pedersen og Stangeland er ikke alene om å ønske planene skrotet. På Facebook-gruppen “Tornerosehagen på Åsbråten” (med over 200 medlemmer) deles historier, bilder og frustrasjoner. Gruppen ble startet av Pedersen og gartner Inger Christine Kongevold, som har jobbet med alternative forslag til hvordan området kan benyttes.
– Tornerosehagen er en fredelig plass, hvor man kan samle tankene og være seg selv. Vi ønsker derfor at det på sikt kan bli en sansehage, og et areal for urbant landbruk. Barnehager og skoler kunne hatt ekskursjoner hit, sier Pedersen.
Her sitter han ved restene av en husmannsplass fra tidlig 1800-tallet. FOTO: Axel Munthe-Kaas Hærland
Området er ikke tilrettelagt i skrivende stund. Det er ingen stier, benker eller fasiliteter man ellers ville assosiert med en typisk bypark. Likevel har Tornerosehagen en kvalitet som sjeldent oppleves i urbane grøntområder, mener Pedersen.
– Det kjennes vilt og uberørt ut. Den følelsen bør bevares, både for naturen og lokalbefolkningens del. Jeg kjenner mange som flyttet til Holmlia på grunn av nærheten til skogen. Det er steder som dette vi trenger i en pulserende drabantby, sier han.
Fredede trær
Miljødirektoratet har definert det grønne beltet - som strekker seg fra Hallagerbakken i nord til Bertramjordet i sør - som et “svært viktig friluftslivsområde”. I mai 2024 var Norsk Botanisk forening avdeling Østlandet på florakartlegging i Tornerosehagen. På samme dag registrerte de over 80 arter, inkludert et av Norges trolig største seljetrær. Et titalls fuglearter ble også observert, inkludert den truede arten grønnfink.
Leder for foreningen, Geir Arne Evje, setter naturen i Tornerosehagen i en større sammenheng:
– Tornerosehagen og det grønne beltet den hører til, fungerer som en økologisk korridor for arter. Problemet med moderne arealforvaltning i tettbygde strøk er at naturen blir fragmentert. I dette tilfellet vil ikke utbygging bare påvirke Tornerosehagen, men også de andre delene av det grønne beltet, sier han.
Det er er også to historiske ruiner i området: en potetkjeller og restene av en stue som ble dokumentert i et eierskifte i 1914. Dette området var opprinnelig husmannsplassen Åsbråten, som tilhørte Aas gård fra tidlig på 1800-tallet. Pedersen kjenner godt til fortidsminnene gjennom sin lidenskap for lokalhistorie.
– Da jeg flyttet hit for 19 år siden, trodde jeg Holmlia besto av noen oransje blokker og en jernbanestasjon. Men da jeg begynte å grave, så jeg at det var en lang og innholdsrik historie, sier Pedersen, som har publisert flere bøker om Holmlias lokalhistorie på eget forlag.
Trenger flere avlastningsboliger
Etter alt å dømme skal de endelige planene for Tornerosehagen fremlegges for offentligheten senere i høst. Da får Pedersen, Stangeland og andre Holmlia-beboere muligheten til å lufte bekymringer rundt prosjektet.
– Bydelsutvalget har bestemt at både seljetreet og mange av de andre trærne i Tornerosehagen skal bevares. Samtidig har jeg sett tidligere eksempler på bygninger definert som “bevaringsverdige” av byantikvaren, som uansett blir revet. Plan- og bygningsetaten har siste ord i saken. Og kommunen trenger desperat flere avlastningsboliger, mener Pedersen.
– Hvor foreslår du at de bygges istedenfor?
– På tomter som allerede er nedbygde og asfalterte. Vi er veldig positive til avlastningsboliger, men ikke akkurat her på denne historiske naturtomten, avslutter Pedersen.
