Ensomhet i jula: – Det er ikke det samme uten Ragnhild

Hun kjenner på et savn. Aylin Arikan (49) sitter på plassen som er oppkalt etter Ragnhild, kvinnen som ga varme og fellesskap til dem som ikke hadde noen.

Aylin ser ut over Romsås

– Jeg er ensom fra før, men det er som å få et slag i ansiktet i julen, sier Aylin.

Et symbol på fellesskap og omsorg

I 2018, tre år etter sin død, fikk Ragnhild Trosterud plassen foran Flerbrukssenteret på Romsås oppkalt etter seg for sitt frivillige arbeid i bydelen.

Ragnhild Trosterud blir beskrevet av lokalmiljøet som en utrettelig ildsjel som viet sitt liv til å hjelpe andre. Etter at hun kom til Romsås i 1988, jobbet hun aktivt for å støtte eldre, syke og funksjonshemmede, og sørget for at ingen sto alene. Hun var kjent for sitt sterke engasjement i både frivillighet og organisasjonsarbeid, hvor hennes handlekraft og rettferdighetssans gjorde henne til en nøkkelperson i nærmiljøet. For mange på Romsås var hun et symbol på fellesskap og omsorg.

Siden Ragnhilds bortgang har Aylin feiret jul med datteren sin alene. Det fellesskapet som en gang eksisterte rundt juletider, forsvant med Ragnhild, sier hun.

Skilt: Ragnhild Trosteruds plass
Ragnhild Trosteruds plass ved Flerbrukssenteret på Romsås ble oppkalt i 2018 etter Ragnhild Trosterud (1941–2015)

Aylins første julefeiring

Aylin forteller at hun kom til Norge i 1994 som 18-åring, etter å ha blitt tvangsgiftet som 17-åring. En kald vinterdag i 1999 flyktet hun og endte opp på et krisesenter. Der begynte hun å lære seg norsk, og i 2005 flyttet hun til Romsås.

Portrettbilde av Aylin
Som muslim betyr ikke julen det samme for Aylin som for mange andre. For henne handler høytiden om fellesskap.


Via datteren sin ble hun kjent med Ragnhild i 2009, da hun jobbet på Mix på Romsås senter. Det tok ikke lang tid før Ragnhild inviterte duoen til julefeiringen hun arrangerte hvert år. Aylin hadde ikke råd til å delta, men Ragnhild insisterte på at de var velkomne uansett. Siden den gang var de alltid med på feiringen.

– Julefeiringen ble holdt på Romsås kulturhus. Vi gikk rundt juletreet, julenissen kom, og vi fikk gaver fra Frelsesarmeen. Det var min første julefeiring, forteller Aylin.

– Hun inviterte bare dem som var ensomme og alene, og som ikke hadde mye å gå på - verken økonomisk eller familiemessig. Det var flere mennesker som meg, så jeg følte meg ikke utenfor, sier hun.

Hver fjerde nordmann føler seg ensom i juletiden

I en spørreundersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra Røde Kors i julen 2022, kom det fram at én av fire opplevde ensomhet i høytiden. I tillegg rapporterte 12 prosent at de gruet seg til jul. For dem som allerede følte seg ensomme, var tallene enda høyere.

Malin Pettersen jobber som enhetsleder for sosial støtte og inkludering hos Røde Kors Oslo. Hun forteller til Journalen at organisasjonen jobber med å bekjempe ensomhet gjennom hele året. Selv om hun ikke har sett en markant økning i antall ensomme mennesker i høytidene, understreker hun at julen ofte kan oppleves som en ekstra belastning for dem som allerede sliter med ensomhet og utenforskap.

– Mange har høye forventninger til jul. Det finnes et slags glansbilde av hvordan julen «skal» se ut, og da blir kontrastene store for dem som ikke har det samme. Sosiale medier bidrar også til dette – folk får andres «perfekte» julefeiringer rett i fleisen, sier Pettersen.

Aylin forteller at hun ofte er alene og føler seg ensom mye av tiden. Hun skulle ønske hun tilhørte en gruppe – et fristed hvor folk kunne møtes og bygge fellesskap. Hun oppfordrer andre til å bli mer som Ragnhild, til å ta vare på dem som har det verre enn seg selv.

Julepynt på Romsås senter
Romsås senter kaller Aylin «spøkelsessenteret» på grunn av de mange tomme lokalene, men i julen lyser det opp, forteller hun.

Tar initiativ til fellesskap i julen

Akkurat det har Marthine Skaug, tønsbergjenta som bor i Groruddalen, bestemt seg for å gjøre i år. Hun arrangerer julefeiring på Grorud samfunnshus på julaften.

Hun forteller til Journalen at hun lenge har ønsket å arrangere noe slikt, og at nå var tiden inne.

På spørsmål om det er behov for flere slike arrangementer, svarer Skaug:

– Det burde tilrettelegges mer for møteplasser på tvers av nabolaget. Nabolag kan bety mangfold, inkludering, samhold og tilhørighet. Da er det viktig å kunne møtes på nøytral grunn, akkurat som man er. For det er det dette handler om.

Malin Pettersen har også en oppfordring i juletiden: Bli besøksvenn. Hun forteller at tilbakemeldingene har vært overveldende positive. Ikke bare hjelper det dem som får besøk, men det har også hjulpet mange frivillige i Røde Kors med deres egen ensomhet.

For alenemammaen, Aylin, er jul kjærlighet, samhold, respekt og tilhørighet. Likevel innrømmer hun at etter Ragnhilds død har julen på Romsås blitt mer ensom.

– Jula er ikke den samme uten Ragnhild. Jeg savner henne.