– Hvem andre skal fortelle din historie, enn deg?

Fredag 22. november arrangerte Memoar en mimrekveld på Mortensrud, hvor migrasjon var hovedfokus. Både inn- og utvandrere sto fritt til å dele sin egen eller familiens historie, og arrangørenes mål er å samle inn 400 historier fra Oslo kommune.

Et filmkamera som filmer to personer, som sitter og snakker på et fargerikt møterom.

Memoar filmer samtalene om migrasjon, for at de skal kunne bli brukt til forskning og gjenfortelling senere.

Kort oppsummert:
  • Memoar er en organisasjon som samler inn migrasjonshistorier.
  • De sammenligner dagsaktuelle fortellinger med historier fra 200 år siden.
  • Innbyggerne i Søndre Nordstrand viser stor interesse.

Om 200 år er ikke vi her lenger, og hva vil du at skal være igjen av deg? Hvem andre skal fortelle din historie, enn deg?, var kursholder Irene Kinunda Afriyie sin introduksjon til møtet.

Historisk bevaring

Memoar er en organisasjon som bedriver nasjonal minnesamling. De mener at alle har en historie å fortelle, og bruker både profesjonelle og frivillige til å samle inn fortellinger. Dette gjør de for at den fremtidige befolkningen skal kunne bli kjent med forfedrenes historie, i tillegg til at det kan brukes av historikere i senere tid.

Tre smilende damer som sitter rundt et bord. Tv og bøker i bakgrunnen.
(F.v.) Dijana Vesovic, Irene Kinunda Afriyie og Nargis Jan Mahmood slår av en prat i forkant av mimrekvelden. De to sistnevnte er medarrangører, mens Vesovic er kursdeltaker.

Historiene ble ikke bare lyttet til av meddeltakere, men Memoar arbeider sammen med Landslaget for lokalhistorie om en langvarig arkivering av fortellingene. Deltakere kan fortelle gjennom tekst, lydfil eller video, og dette for at språkferdigheter ikke skal være til hindring. Uttalelsene skal bli brukt til å sammenligne immigrasjon i dag med den norske migrasjonen til USA, som neste år er 200 år siden.

Arrangementet er en del av Memoar sitt prosjekt «Migrasjonsminne». Dette gir både første- og andregenerasjonsinnvandrere muligheten til å snakke om minner fra hjemlandet, årsaker til migrasjon, møtet med det nye, og andre utfordringer som kommer når man står mellom to kulturer.

 Utelukkende positiv respons

Nargis Jan Mahmood sitter i styringskomitéen for «Migrasjonsminne», og var medarrangør for dette arrangementet. Ifølge henne har lokalbefolkningen vist stor interesse for mimrekvelden:

– Responsen har vært utelukkende positiv. Av de jeg har snakket om arrangementet med, har nesten alle begynt å fortelle egne erfaringer med én gang.

Nargis Jan Mahmood, medarrangør fra Memoar.

Hun forteller at det virker som mange har ventet på et tilbud som gir muligheten til å dele personlige inn- og utvandringshistorier. Likevel er ikke forventingene til oppmøtet så store. Det er grunnet at møtet holdes en fredag, som er en dag store deler av lokalbefolkningen tilbringer i moskéen.

Portrett av Nargis Jan Mahmood på et bibliotek. Hun står vendt mot kameraet, med en åpen bok i hendene.
Nargis Jan Mahmood avbildet noen timer før mimrekvelden. Hun befinner seg like utenfor møtelokalet på Deichman Mortensrud.

Dekker et behov

Anders Bettum, førstekonservator ved Oslo museum, tenker dette kan være et godt tilbud. Han forteller at noen oppfatter asylmottak som fengselslignende, mens andre kjenner på ro og pusterom ved å endelig komme til trygge omgivelser. Uansett mener han det er viktig å tenkte tilbake og snakke om det.

– Det er mye følelser knyttet til migrasjon og asyl, og det kan være positivt eller negativt.

Anders Bettum, førstekonsulent ved Oslo Museum og koordinator for Det nasjonale museumsnettverket for minoriteter og mangfold.

Man ser allerede likheter mellom migrasjonshistoriene som kommer inn nå og de fra 1800-tallet. Årsak til utvandring, savn knyttet til hjemlandet og utfordringer rundt å dyrke egen kultur i et fremmedland, er noen gjennomgående temaer.