Minoriteter som forbilder: –Ikke en begrensning, men en verdi
«Minoriteter som forbilder» ble arrangert for første gang forrige lørdag av Madina Institute i Grorud. Gjennom flere år har instituttet tatt opp samfunnsrelevante problemstillinger, men dette arrangementet markerer et nytt steg for å engasjere unge.
Følelse av tilhørighet
Zahra (14) som var til stede i moskeen, synes det kan være til hjelp å ha noen med samme religion og liknende erfaringer, fordi det gir en følelse av gjenkjennelse og forståelse. Hun forteller videre om hvordan hun føler en tilhørighet til moskeen.
– Miljøet her handler mye om å vise respekt og være gode mot hverandre. Det får meg til å føle meg veldig bra og bidrar til å skape et varmt og inkluderende fellesskap. Jeg føler meg trygg her, sier Zahra.
Inspirerende rollemodeller
Som den nest største religionen i Norge utgjør islam en viktig del av det norske samfunnets religiøse og kulturelle mangfold. For mange unge muslimer som vokser opp i dag, spiller det en stor rolle å finne inspirerende rollemodeller som deler deres tro.
Najam Zubair, styremedlem i Madina Institute, forklarer at hensikten med arrangementet i moskeen er å vise muslimske ungdommer at andre med samme minoritetsbakgrunn har lyktes før dem. Tre muslimske forbilder ble invitert, og de fikk dele sine erfaringer med ungdommene og andre besøkende i moskeen.
–Vi håper de ser at det å være minoritet ikke er en begrensning, men en verdi. Det viktigste budskapet vårt til muslimsk ungdom er: Det et mulig å både være norsk og muslim, sier Zubair.
Språket som inngangsnøkkel
En av de inviterte forbildene, advokat og imam Sulman Hussain, understreker viktigheten av å beherske det norske språket for å kunne lykkes som minoritet i Norge. Han tar til orde for at bruk av «kebabnorsk» i gitte sammenhenger, som i jobbsammenheng, kan ha negative innvirkninger.
– Språket er et viktig verktøy, det er inngangsnøkkelen til arbeidslivet. Språkkunnskaper er avgjørende for å forstå samfunnet og delta aktivt i det offentlige ordskiftet, sier Hussain.
Han fremhever at mangelfulle norskkunnskaper kan føre til misforståelser knyttet til hvordan ulike oppgaver i arbeids- eller studiesammenheng skal utføres korrekt.
Han oppfordrer likevel ungdommen til å bære identiteten sin med stolthet, inkludert sitt morsmål, og påpeker at dette ikke nødvendigvis står i motsetning til å være integrert i samfunnet.
Ikke et hinder
Som en av de første medisinstudentene i Norge som bar hijab, ble lege og lærer Aisha Dureshi også trukket frem som et forbilde. Hun forteller at hun ikke ser på hijaben som et hinder for suksess.
– Man kan integreres uten å miste sin religiøse eller kulturelle integritet. Man kan være en god borger i samfunnet selv om man utøver sin religion, sier hun.
Foto: Maria Geitle. Kvinne under bønn i moskeen i Grorud.