Ny skisesong med gammelt anlegg: Strid om utbygging

Oslo Skisenter er i full sving med snøproduksjonen på Grefsenkollen. Så langt har det gått knirkefritt, og fortsetter det slik vil alpinanlegget åpne de første traséene allerede til helgen.

— Vi har gjort alle nødvendige forberedelser med å overhale og gjøre det klart for vinteren. Det vi driver med nå er egentlig å holde det gamle anlegget i gang, sier daglig leder Peer Bakke.

Bakke forklarer at de i lengre tid har har søkt om tillatelse fra kommunen til å oppgradere anlegget som ble satt opp på 60-tallet. Oppgraderingene går ut på å få satt opp nye heiser, oppgradere snøanlegget, samt jevne ut bakker som er sideskrå og tungvint å drive.

— Anlegget er veldig gammeldags, og nå som det er en global oppheting på gang trenger vi å få modernisert bakkene og heisene slik at vi kan lage snø på kortere tid, og tåle dårligere vintre.

— Det er på tide at de godkjenner planen nå. Hvis ikke risikerer vi at anlegget stopper på grunn av alderdom, legger han til.

Møter motstand

Han forteller at de er usikre på hvordan politikerne kommer til å godkjenne planen. Skisenteret har nemlig møtt motstand fra organisasjoner som Naturvernforbundet og Lillomarkas Venner.

— Det er interesseorganisasjoner som mener veldig mye her. Naturvernforbundet og Lillomarkas Venner vil jo helst ikke at vi skal få lov til å gjøre noe. De er generelt imot det vi driver med.

Bakke peker på viktigheten ved at barn og unge har et slikt fritidstilbud:

— Dette er et barneskisenter for ungene i området. Det er tullete å si at dette ødelegger noen form for natur og miljø. Når man tenker på at hele Norge bekymrer seg for barne- og ungdomskriminalitet, må jo dette være det beste som disse ungene kan ha å drive med - å kjøre terrengpark og få blåst ut litt adrenalin.

Han uttrykker at organisasjonene ikke ser viktigheten av skianlegget, og stiller spørsmål til motarbeidingen:

— Det er ikke så lett å skjønne for oss som driver med det her - hvorfor skal det bli motarbeidet? Vi burde heller få klapp på skuldra for at vi gidder å stå på natt og dag for å produsere snø. Det er jo opplagt at dette er bra. Vi kan ikke skjønne hvorfor de ikke applauderer at vi holder på.

— Utbygging må skje innenfor det eksisterende anlegget

Håvard Pedersen er styremedlem i Lillomarkas Venner. Han sier at de ikke er motstandere av skianlegget, og er positive til skisenteret og moderniseringen av det. Men det må skje innenfor det eksisterende anlegget.

Han forklarer at skisenteret planlegger å sette opp en ny sammenhengende heis, noe som vil føre til økt skitrafikk over en mye brukt turvei. Han legger til at turstien da vil bli stengt for folk som ferdes der.

— Dersom vi skal godta en sammenhengende heis, må det bli en planfri krysning med bro. Det er et av kravene fra Naturvernforbundet og oss i Lillomarkas Venner.

Pedersen forklarer også at den nye heisen planlegges å skjære gjennom skogen, tett inn på et kulturminne. De ønsker ikke at traséen skal gå igjennom skogen, men heller gå langs det eksisterende anlegget.

— Det vil bli hogd ut et bredt belte gjennom denne sjeldne skogtypen. Her er det døde trær, noe som er viktig for biologisk mangfold. Det er også gamle graner som ellers ville ha blitt hogd i skogbruket. Det er bare noen få prosent av norske skoger som ser ut som dette, legger han til.

Daglig leder i Naturforbundet Oslo og Akershus, Håkon Eide Gundersen, sier at de stiller seg bak kravene til Lillomarkas Venner om planfri krysning, samt bevaring av skogen.

— Vi er for oppgraderingen av anlegget, men det må skje innenfor de eksisterende grensene. Vi vil at heisen skal gå så nært den eksisterende bakken som mulig, og ikke ha den for langt inn i skogen.

Gundersen legger til at skogen er meldt inn til frivillig vern, og mener at man må inkludere mest mulig av skogen inn i vernet.

— Man må huske at dette er et verdifullt område hele året, og en oppgradering må ikke gå på bekostning av de andre bruksområdene, sier han.

Kulturminne

Like bortenfor den planlagte traséen ligger det gjemt en hytte. Håvard Pedersen forklarer at dette er den siste av mange uteliggerhytter som ble satt opp i området etter krigen. Hyttene ble brent på 1960-tallet, men denne hytta ble aldri funnet og står derfor den dag i dag.

— Det er viktig at skogen ikke hogges her, for denne hytta skal være gjemt. Det er er en del av dette viktige kulturminnet, sier Pedersen.