Trans Awareness Week: — Vi er sterke og vakre i alt vi er

Trans Awareness Week er en uke dedikert til å øke bevisstheten om transpersoners liv, utfordringer og rettigheter. Dette er også en uke for å minnes transpersoner som har blitt drept på grunn av hat og vold.

I år var markeringen preget av sterke følelser og taler som fremhevet behovet for handling i møte med økende transfobi, rasisme og kvinnehat.

— 20 navn, 20 liv

Under markeringen holdt Marianne Gulli, styreleder i FRI, en appell hvor hun leste opp navnene på 20 transpersoner som ble drept i september.

Dette er bare noen av de 350 transpersonene som ifølge Trans Murder Monitoring Project ble drept globalt det siste året – det høyeste tallet registrert siden statistikken startet i 2008.

– Dette bekrefter det vi har sagt i lengre tid - transfobisk vold og hat er på ingen måte på tilbakegang. Tvert imot, uttalte Gulli.

Transfobiens ondskap: Mer enn bare ord

Gulli påpekte videre hvordan en voksende antikjønn- og antirettighetsbevegelse forsterker hat og vold globalt, og hvordan ulike former for diskriminering overlapper. Flertallet av de drepte er transkvinner som også er rasifiserte og sexarbeidere.

– Transfobi, rasisme og kvinnehat nærer hverandre. Hvis de lykkes med å ta oss, så står andre mennesker og andre rettigheter for tur, understreket Gulli.

Hatet mot transpersoner er dermed ikke bare et angrep mot én gruppe, men del av en bredere strukturell undertrykkelse.

De siste årene har antikjønnsbevegelsen satt dype røtter både nasjonalt og internasjonalt som en global politisk kraft. Denne bevegelsen består av konservative politiske aktører, samt religiøse og høyreradikale grupper som samarbeider for å motarbeide kjønnsmangfold, feminisme og LGBTQ+ rettigheter.

Den har særlig vunnet frem i land som Polen, Ungarn, Brasil og USA, men dens påvirkning merkes også i Norden. Rebecca Zahl, sentralstyremedlem i Skeiv Ungdom, påpeker at antikjønnsbevegelsen har fått betydelig fotfeste i Norge.

– Norge er et av de landene som bidrar til å eksportere denne bevegelsen til andre land, blant annet Island.

Hun fremhever videre at det er flere høytstående profiler i det norske samfunnet som støtter antikjønnsbevegelsen:

– Blant annet deltar en overlege fra barneavdelingen på Rikshospitalet aktivt på konferanser sammen med andre politiske aktører, der anti-trans tematikk står på agendaen.

Et rop om solidaritet

Til cis-personer ble det rettet en klar oppfordring under transminnemarkeringen:

–  Vi trenger dere. Vi er for få, vi klarer ikke dette alene. Dere må gjenkjenne transfobi, si imot den, og ta oss på alvor. Dere må se hvordan vi – for hver eneste såkalte bekymring eller legitime spørsmål – gjøres litt mindre menneskelige.

Samtidig rettet Gulli et håp til transpersoner, med en påminnelse om deres styrke og verdighet i møte med vanskelige perioder.

 – Selv om alt virker mørkt, er vi mange, vi er enormt sterke og vi er vakre i alt vi er. Vår sorg og vårt sinne skaper rom for handling og protest. Sammen bygger vi en bedre verden.

Håp uten frykt

Som et avsluttende budskap fra årets transminnemarkering ble et rørende sitat fra Luca Dalen Espseth trukket frem:

En dag skal du få puste, uten binder, med nydelige arr på bryskassa [...] Hvert eneste innpust i dine lunger er en revulosjon [...] Du utvider hele verden.

Luca Dalen Epseth

Trans Awareness week minner oss på vårt felles ansvar for å skape et samfunn der transpersoner kan leve uten frykt – et samfunn hvor deres liv, glede og verdighet verdsettes like høyt som alle andres.