Ønsker å bidra til økt forståelse og respekt

Fotoutstillingen «BEST» er nå på plass i galleriet til Hamar Kulturhus. Johnsen forteller at gjennom bildene ønsker han å hedre våre paralympiske vinnere på lik linje med de «vanlige» olympiske vinnerne. 

– Grunnsteinen til prosjektet handler om likeverd, forteller han.

I 32 år har Johnsen fotografert norske OL-vinnere. Etter å ha jobbet med dette prosjektet i lang tid, følte han det ble naturlig å skulle lage et lignende prosjekt for de paralympiske utøverne. Så snart han startet med «BEST»-prosjektet, fikk han øynene åpne for mennesker med ekstra utfordringer i hverdagen. 

– Ikke alltid naboen engang vet at de har tatt gull

Johnsen forteller at OL-utøvere blir nasjonale ikoner og mangemillionærer fra tidlig i karrieren, noe som står i stor kontrast til paralympikerne. 

– En paralympisk utøver fikk en ost i premie samme helgen som en OL-utøver fikk 200.000kr, legger Ragnhild Myklebust til om kontrastene. 

Myklebust er tidligere Paralympics utøver. Hun forteller at hun bare én gang gjennom sin karriere, har blitt tildelt en pengepremie. Da hun skjønte at hun skulle få tildelt det, ble hun svært sjokkert. 

– Dette skjedde bare én gang for meg, men for en «vanlig» olympier, ville dette være en selvfølge, sier hun. 

Johnsen beskriver Myklebust som en ordentlig kjendis i Hamar. Mange av de andre utøverne han har møtt, tror ikke engang naboene deres vet at de har vunnet gull i Paralympics. Dette ga Johnsen enda mer motivasjon til å fortsette prosjektet, og han forsto hvor viktig det var å belyse de paralympiske utøverne. 

Han forteller videre at han ble møtt med åpne armer og mye glede i kontakt med utøverne. Han opplevde at mange sa ting som «endelig er det noen som ser oss» og «endelig er det noen som vil gjøre noe som kan bety noe for paralympisk idrett i Norge». 

Vil møte vinnerne som medmennesker

Johnsens har valgt å ikke legge vekt på hverken idrett, gullmedalje eller funksjonsnedsettelse i bildene sine. Visjonen hans var å møte vinnerne som medmennesker og belyse at ingen av de overnevnte faktorene definerer mennesket som person. 

Han beskriver utstillingen som todelt. For i tillegg til bildene har han skrevet en tekst som forklarer historien til hver enkelt utøver. 

– For å fortelle helheten trenger man teksten, sier Johnsen.

Han mener at teksten hjelper de besøkende å huske på at ting som er en selvfølge for funksjonsfriske, ikke er en selvfølge for alle.

Myklebust håper de besøkende ikke bare ser og leser, men at de tenker videre på de inntrykkene de har fått gjennom besøket. 

Johnsen legger til at han ikke tror utstillingen vil skape en revolusjon for paralympikerne, men han håper det vil bidra til økt forståelse og respekt. 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Nøkkelen er mestringsfølelse

– Mestringsfølelse har vært en fellesnevner hos flere av utøverne, forteller Johnsen. 

Han opplever at flere av utøverne takker idretten for at de har et så godt liv. Dette mener han kommer fra mestringsfølelsen. 

Myklebust mener at for funksjonsfriske er det ofte en selvfølge å få til ting, mens for folk med andre utfordringer, vil det være en større mestringsfølelse å få til samme tingen. Etter at hun startet med idrett, har mestringsfølelse vært svært vesentlig i hennes karriere.

– Følelsen av å endelig klare noe som ikke alle andre rundt klarer, var en stor motivasjon, sier hun. 

Galleri- og arrangementansvarlig for Hamar kulturhus/bibliotek, Therese Enger opplever også at enkelte funksjonsfriske mennesker kanskje ikke tenker på gaven og alle mulighetene de har og hvor verdifullt livet er. Hun mener alle kan lære av historiene rundt denne utstillingen for å gripe dagen bedre, se og ta tak i muligheter. 

Enger tror en slik utstillingen er nytt for mange. Hun tror det er et tema som kanskje har gått litt under radaren i forhold til OL. Hun mener utstillingen derfor er viktig for at besøkende skal bli påminnet om likeverd og likestilling for folk som kanskje ikke alltid opplever det. 

– Det er et veldig sterkt budskap om at uansett hva du opplever av utfordringer, så kan man oppnå store ting i ettertid, slik som å bli paralympisk vinner, legger hun til. 

Kulturhuset er stolte av utstillingen

Utstillingen holder åpent fra 11. januar til 15. februar. Under åpningen på lørdag var det 120 mennesker til stede. Enger forteller at tilbakemeldingene etter åpningen bare har vært positive. 

– Folk hadde både ledd og grått, noe som vitner om at det treffer folk, sier hun. 

Hun legger til at kulturhuset er opptatt av å være en sosial mangfoldig møteplass. 

– Utstillingen viser bredde og vi ønsker at innholdet skal berøre de besøkende, legger hun til. 

Til slutt forteller Enger at Arnfinn Johnsen er en stor del av kulturlivet i Hamar og har påvirket mange gjennom årene. Kulturhuset, i samarbeid med biblioteket og kinoen, er derfor stolte over å kunne vise frem prosjektet.