Gullbarbie: – Ikke TikTok alene som er problemet

TikTok er igjen nominert til Press’ verstingpris. Men er sosiale medier virkelig så ille for barn og unge?

Gullbarbie - mannekeng er nærmere

TikTok, Dagbladet og Gutta Sprut AS er nominert for Gullbarbie-prisen i 2025.

Lederen i Press - Redd Barna Ungdom, Marius Sjølyst, sier at hovedmålet med prisen er å forme en strukturell endring gjennom lovgivning om markedsføring og at flere snakker om det. Sjølyst nevner spesielt TikTok i forbindelse med nominasjonen i år.

— Det er ikke TikTok alene som er problemet, de representerer kun seg selv. Det er hvordan innholdet på plattformen blir fremført som er problemet. TikTok har systemer og strukturer som spiller på barn og unges selvsikkerhet. De er ikke egnet for barn og unge, sier han.

Influensere går under radaren

Som en løsning foreslår han mer regulering av markedsføring rettet mot barn og unge, der markedsføringsaktører, blant annet TikTok, må ta langt større ansvar for påvirkningen de har på barn og ungdom med tanke på kroppspress, kynisk idealisering og uønsket seksualisering.

— Influensere går her litt under radaren, og det er for eksempel vanskelig å vite hva som er reklame, sier Sjølyst.

På spørsmål om hva Gullbarbie-prisen har oppnådd, påpeker han påbudet om merking av retusjert reklame, som førte til at all retusjert reklame må merkes. I tillegg har kleskjeden Bikbok endret klesstørrelser, i etterkant av Gullbarbie-seieren i 2018.

Press-leder Sjøyst ved bord med barbie
Leder for Press mener prisen er viktig for barn og unge. – Det gjør at vi snakker om det. Foto: Ingeborg Eldøy

Forskjell på kjønn

Silje Steinsbekk er professor ved NTNU og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hun har forsket på hvilken betydning bruk av sosiale medier har for barn og unges psykiske helse.

I en undersøkelse fant Steinsbekk og teamet at jenter som liker og kommenterer på andres poster, blir mindre fornøyd med sitt eget utseende over tid. Det var ikke tilfellet med gutter. Posting på egne sider hang ikke sammen med selvbildet, hverken for gutter eller jenter.

Undersøkelsen fulgte 10- til 14-åringer av begge kjønn, og konkluderte med at barn og unge ikke føler seg mer isolert av sosiale medier.

Fremmer relasjoner

— Når sosiale medier fungerer på sitt beste fremmer det sosiale relasjoner. Ungdom rapporter å få nye venner, flere venner, og nærere vennskap online, men for noen kan sosial mediebruk også føre til ensomhet og utenforskap, sier hun.

Steinsbekk påpeker at hvilken betydning sosiale medier har for den enkelte ungdom, handler om hva de gjør på nett og hva de blir eksponert for, men også hvordan de ellers har det i livet sitt.

— Hvis man står støtt i seg selv og har det bra på de fleste områder i livet, er man mindre sårbar for eventuelle negative opplevelser, enten det er på nett eller offline, sier hun.

Bedre med mangfold

— Hvis man stadig blir eksponert for bilder av perfekte, retusjerte kropper kan avstanden til hvordan man ser sin egen kropp bli veldig stor og selvbildet bli dårligere. På samme måte kan kampanjer som fremmer det mangfold av kropper som faktisk finnes kanskje bidra til at man blir mer fornøyd med seg selv. Noen studier tyder på det, avslutter Steinsbekk.

Flere negative konsekvenser

Kamilla Knutsen Steinnes er stipendiat i Atferdsanalyse ved OsloMet og forsker på barn og unges digitale hverdagsliv. I likhet med Steinsbekk påpeker hun at flere undersøkelser viser at barn og unge har et stort sett positivt forhold til sosiale medier, og at de bruker det til underholdning, inspirasjon og å holde kontakt med venner og familie. Hun nevner derimot flere negative konsekvenser for enkelte unge.

– Kropps- og kjøpepress, ulovlig markedsføring og eksponering for uegnet og seksualisert innhold, kan være et problem for enkelte unge.

Behov for internasjonalt regelverk

Steinnes mener at det er plattformene som distribuerer det skadelige innholdet, som TikTok, som har det største ansvaret. 

– Her er det behov for at internasjonale tilsynsorgan går sammen og blir enige om et felles regelverk som gjelder på tvers av land, operativsystemer, og plattformer.

Akkurat som Steinsbekk viser Steinnes til at det varierer fra person til person om kroppsfokusert innhold på sosiale medier, som retusjerte bilder, kan bidra til lavere selvfølelse og et negativt kroppsbilde.

Steinnes peker også på at kommersialiseringen av TikTok bidrar til at influensere jukser med innholdet sitt for å tilpasse seg algoritmene. 

– Den sterke kommersialiseringen av appen, inkludert algoritmer og type innhold, berettiger et kritisk søkelys, noe som nominasjon som Gullbarbie kan bidra til.

Journalen har vært i kontakt med TikToks pressesjef, som ikke har noen kommentar til at de er nominert til en Gullbarbie.