Helsedirektoratet: – Ingen mat er farlig

Fokuset på ultraprosessert mat har økt betydelig de siste årene, både i media og blant helseeksperter. Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Live Bøe Johannessen mener at "ultraprosessert" er en upresis kategori.

– Kategorien rommer grovbrød og seigmenn. Det er ikke hensiktsmessig å snakke om grovbrød og seigmenn i samme setning, sier Bøe Johannessen.

Det eksisterer apper som viser deg hvilke produkter som er ultraprosessert eller ikke. Ved å skanne varen markeres den med rødt for ultraprosessert eller grønt for uprosessert.

– Man kan ikke se om noe er sunt eller usunt ut ifra grad av bearbeiding, understreker hun.

Hun forklarer at Helsedirektoratet omtaler grad av bearbeiding i de kategoriene det er fornuftig.

– Når vi anbefaler å spise så lite bearbeidet kjøtt som mulig, er det fordi at det er en årsakssammenheng mellom inntak av bearbeidet kjøtt og kreft i ende- og tykktarm. Derfor kan vi være så konkrete på akkurat de matvarene.

Både sunt og usunt

– Det finnes både usunn og sunn ultraprosessert mat, akkurat som det finnes usunn og sunn uprosessert mat, sier klinisk ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen.

Eksempler på typiske usunne ultraprosesserte mat- og drikkevarer kan være leskedrikker, prosessert kjøtt, godteri, potetchips og iskrem. Samtidig er det andre matvarer som er sunne, slik som enkelte typer grove brød og frokostblandinger, enkelte fiskeprodukter, mykt plantemargarin og smakstilsatt yoghurt.

Noen typer ultraprosessert mat kan bidra til dårligere helse, for eksempel ved overspising og vektoppgang, med følgesykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft. Andre typer ultraprosessert mat kan virke forebyggende mot de samme sykdommene.

– Mange tror at det som er «naturlig» er bedre for helsa, og at det som er blitt tuklet med på noe vis, ikke lenger er naturlig og derfor ikke bra for oss, sier Juel Christensen.

Han forklarer at dette henger tett sammen med en generell frykt for kjemikaler. Når mat blir stemplet som ultraprosessert kan det oppfattes som usunt for mange.

– Det er vanskeligere for enkeltpersoner å vite hva som er greit å smøre på matpakka når makrell i tomat på tube er sidestilt med godteri, forklarer ernæringsfysiologen.

Kan skape uro

Høyskolelektor ved Kristiania, Kristine Westbye Sævik, forklarer at det kan skape engstelse hos folk når varer blir stemplet som 'ja' eller 'nei' mat.

– Kan fokuset på ultraprosessert mat føre til økt matfrykt?

– Ja, det kan nok det hos enkelte folk som allerede er ernæringsfikserte og skeptiske til mat fra før, sier hun.

Hun forteller at begrepet "matfrykt" er skapt av media. Innenfor fagfeltet psykologi finnes det imidlertid ingen faglig definisjon på matfrykt, og det er heller ikke et begrep som brukes i klinisk forstand.

– Matfrykt kan i dette tilfellet tolkes som at måten man oppfatter, vurderer og forholder seg til mat, er preget av frykt.

Westbye Sævik forklarer videre at frykt i seg selv er assosiert med blant annet unngåelse.

– Matfrykt kan skape unngåelse av spesifikke matvarer. Frykt i seg selv er assosiert med unngåelse. Det er også viktig å påpeke at frykt er en normal følelse vi alle har, forklarer hun.

Psykologen understreker at man ikke skal konkludere med at såkalt matfrykt automatisk handler om en potensiell spiseforstyrrelse. Det er flere kriterier som må tilfredsstilles for å få en gitt diagnose for spiseforstyrrelser.

– Det er mye skremselspropaganda rundt kosthold og kropp i media. Man blir presentert for mye informasjon som nærmest tvinger en inn i til å evaluere sitt eget kosthold. Derfor er det spesielt viktig at en hver av oss kartlegger hvor informasjonen kommer fra og om den er troverdig.

Ekspertenes råd

Bøe Johannessen synes det er uheldig at ultraprosessert mat skaper en frykt for helt alminnelig og trygg mat som man får kjøpt på butikken.

– Har du noen råd til dem som lar seg stresse over om maten de spiser er ultraprosessert eller ikke?

– Husk at ingen mat er farlig. Alle varer i norske dagligvarehandler er trygge. Det handler om hyppighet og mengde, sier hun på vegne av Helsedirektoratet.

Psykologen oppfordrer til å være åpen om frykten man opplever, og til å være kritisk til hvem som deler kostholdstips på internett.

Ernæringsfysiologen anbefaler å slette alle apper for å sjekke om maten er ultraprosessert, og dempe offentlige personer som drar algoritmene dine inn i ultraprosessert mat-verdenen.

– Min oppfordring blir å forholde seg til de gjeldende kostrådene, som blant annet tar opp matglede. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede. Det synes jeg er fint, sier Juel Christensen.