Helsedirektoratet med tydelige råd: – Unge er mest utsatt

Ifølge Helsenorge sine nettsider beskriver kostrådene hva man bør konsumere for å holde seg sunn og frisk. Nå inngår også Helsedirektoratets anbefalinger vedrørende alkoholinntak i kostrådene.

Påstanden om at et glass vin om dagen faktisk er sunt, har i nyere tid blitt avkreftet, noe som kostrådene også vitner til.

Påvirker helsa negativt på flere områder

Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, forteller at rådene om alkohol handler om å drikke minst mulig for helsas skyld.

– Alkohol er et toksisk stoff som påvirker alle organer i kroppen, og er assosiert med en lang rekke sykdommer og helseproblemer, sier han.

Samtidig anbefaler Helsedirektoratet at barn, ungdom og gravide bør totalt avstå fra alkohol.

Den norske ungdomstiden er for mange preget av alkohol, og at denne aldersgruppen skal gi slipp på alkohol kan virke usannsynlig.

Likevel er Giæver tydelig på at det finnes en rekke grunner til hvorfor det er viktig at unge holder seg edru.

– Unge er mer utsatt for ulike negative konsekvenser av alkohol.

Han nevner blant annet at ungdom som drikker har større risiko for å bli utsatt for vold, uønskede seksuelle hendelser, skader og ulykker.

– Kan fremkalle psykiske lidelser

Ikke bare kan rusmiddelet påvirke kroppen fysisk, også psykiske plager kan oppstå, forteller avdelingsdirektøren.

– Alkohol er det mest brukte rusmiddelet i Norge, samt det som fremkaller flest rusrelaterte psykiske lidelser.

– Og unge som drikker mye alkohol, er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser, fortsetter avdelingsdirektøren.

Giæver legger til grunn at hjernen ikke er fullt utviklet før man er godt oppe i 20-årene, og at rusmidler dermed kan påvirke denne utviklingen negativt.

– Dette kan igjen føre til problemer med blant annet hukommelse, sosial atferd, evnen til å lære, vurderingsevne, konsekvenstenkning og evnen til å planlegge, forklarer han.

Avdelingsdirektør Giæver påpeker også at dette kan gjelde voksne som ruser seg, men at de gjerne har grunnleggende erfaringer og kunnskap på plass.

Videre setter han også søkelys på at rus, slik som alkohol, har stor påvirkning på hjernens evne til å styre impulser.

– Dårlig impulskontroll er assosiert med å ta lite smarte valg, noe som kan få uheldige konsekvenser umiddelbart.

– Det medfører også større risiko for utvikle rusmiddelavhengighet senere i livet, fortsetter han.

I tillegg mener Giæver at en annen bakside med alkohol er kaloriinnholdet.

– Et høyt alkoholinntak kan føre til ubalanse mellom inntak og forbruk av energi (kalorier). Energibalanse er viktig for å unngå utvikling av overvekt, sier han.

Ny kunnskap peker på større farer

Avdelingsdirektør Giæver forteller at mange av helseproblemene som alkohol medfører, har vært kjent i lang tid. De siste årene har man imidlertid fått mer kunnskap om potensielle farer, ifølge Giæver.

– Vi vet mer om sammenhengen mellom alkohol og utviklingen av kreft. Spesielt brystkreft og kreft i mage-tarmkanalen.

Nylig har Helsedirektoratet kommet med forslag om å merke alkoholen. Den ønskelige merkingen skal, i likhet med røykpakkene, ha som funksjon å tydeliggjøre risiko - de er altså helseadvarsler.

Blant de potensielle merkingene finnes advarsler om nettopp kreft.

Giæver peker videre på nyere kunnskapsoppsummeringer som konkluderer med at det ikke er mulig å fastslå en helsemessig trygg grense for rusmiddelet.

– Selv små mengder alkohol innebærer helserisiko, forteller han.

Likevel understreker han at dersom man er frisk, er risikoen ganske liten ved et lavt alkoholinntak, men at den riktignok øker både med hvor ofte og hvor mye man drikker.

– Hvilke alkoholholdige drikker er "best" for helsa?

– Helsemessig er de alkoholfrie variantene best, svarer avdelingsdirektøren.

– Men det er selvsagt enklere å ha kontroll over inntak og beruselse når man drikker alkoholsvak drikke, legger han til.

Avslutningsvis forteller Giæver at det er den totale alkoholmengden og beruselsesgraden som til syvende og sist har betydning.

– Det er ikke så farlig

Sayed Hedayati (26) studerer for å bli barnehagelærer på OsloMet.

Hedayati har ikke har fått med seg Helsedirektoratets alkohol-anbefalinger, og blir overrasket når han forstod hva de dreide seg om.

– Jeg synes ikke noe om det, ler studenten.

Studenten tenker at så lenge man er myndig, burde man kunne drikke. Selv pleier han å drikke alkohol omtrent 2-3 helger i måneden.

Han forteller at han tidligere har lest noen artikler om at alkohol kan være kreftfremkallende, men at dette ikke påvirker han.

– Jeg tenker at det ikke er så farlig.

– Farene som følger med stopper meg ikke fra å drikke, legger han til.

Hedayati forteller at han aldri har opplevd noen farer med alkohol, noe han også tror bidrar til å ufarliggjøre alkohol. Han har derimot sett andre bli negativt påvirket av rusen.

– Folk drikker jo så mye at de går på trynet og mister kognitive evner, men jeg har aldri sett noen langvarige skader.

Likevel ville ikke studenten skyldt på alkoholen.

– Jeg tenker jo da at det er personen som er problemet, fordi jeg selv klarer å oppføre meg, sier han.

Hedayati opplever at de fleste farene er såpass langsiktige, og at det dermed blir vanskelig å se alvoret. I tillegg tror han miljø, kultur og media bidrar til et økt alkoholinntak.

– Det er en del av studentmiljøet, og mange vil jo bare ha en unnskyldning til å drikke, forteller han.

– Tror du det er realistisk å få unge til å kutte ut alkohol?

– Nei, absolutt ikke, svarer han.

Hedayati tviler også på at han selv eller noen han kjenner kommer til å følge alkohol-anbefalingene.

Føler på et stort ansvar

Til tross for kunnskap om alkoholens risikoer, mener likevel presseansvarlig i Vinmonopolet, Jens Nordahl, at alkoholsalget er en viktig jobb.

– Vinmonopolet eksisterer fordi staten ønsker å ha kontroll over alkoholsalget i Norge, og det med hensyn til folkehelsen, sier han.

Nordahl forteller at Vinmonopolet er et av statens virkemidler for å ivareta folkehelsen når det kommer til alkohol, og at de dermed har et viktig samfunnsoppdrag.

Han fremhever også viktigheten av å selge alkohol på en forsvarlig og ordentlig måte. Spesielt har Vinmonopolet satt fokus på tre hovedpunkter gjeldende alkoholens påvirkning på helse: alder, langing og rus.

– Vi er veldig opptatte av at alkohol skal selges på en skikkelig måte, nettopp på grunn av den negative påvirkningen på helsa, sier han.

Presseansvarlige legger til at han tror alle i Norge er klar over alkoholens farer, men at det tross alt er en lovlig vare som er en stor del av kulturen.

– Oppgaven vår er å forholde oss til lovverket og ivareta ansvaret som følger med, forteller Nordahl.

Stiller seg bak kostrådene

Presseansvarlige forklarer videre at Vinmonopolet ikke har en egen "policy" når det gjelder helseanbefalinger knyttet til alkoholinntak, og at de dermed støtter seg til Helsedirektoratets råd.

– Den norske alkoholpolitikken kan ansees som ganske restriktiv. Grunnen for det er, i likhet med kostrådene, å skrumpe og begrenset konsumet mest mulig, forteller han.

Slike restriksjoner resulterer i at alkoholkonsumet i Norge er lavt, sammenlignet med andre Europeiske land, ifølge Nordahl.

– Det vitner til at en restriktiv alkoholpolitikk fungerer til det beste for folkehelsen. Og det stiller vi oss selvsagt bak!

Selv om en kan tenke at kostrådene kan senke alkoholsalget, er presseansvarlig Nordahl tydelig på at det ikke bekymrer Vinmonopolet.

– Vi skal ikke maksimere noe profitt, og vi har ikke noe mål om å selge mest mulig.

Nordahl har selv kjent på en endring når det gjelder alkoholinntak-anbefalinger.

– Jeg husker fra tjue år tilbake da det var mye medieoppslag om at et par glass vin om dagen kunne være gunstig. Og slike artikler leser jeg jo ikke lenger!

Han sitter riktignok med en oppfatning om at norske helsemyndigheter alltid har vært mer forsiktige med alkohol, i forhold til utenlandske.

– Og jeg opplever at de er enda mer forsiktige nå.

Presseansvarlig Nordahl avslutter med å fortelle at han personlig ønsker å leve et sunt liv, og dermed ønsker å implementere kostrådene på en mest mulig fornuftig måte.