Tilliten til kostrådene er svekket – ønsker å iverksette tiltak

Ifølge tall fra en undersøkelse gjennomført av Helsedirektoratet, har tilliten til kostrådene blitt svekket fra januar 2023 til januar 2024. NHO Mat og Drikke peker på at flere nordmenn legger om til et kosthold med mindre ultraprosessert mat, til tross for at dette ikke er en del av de nasjonale kostrådene. Dette ser organisasjonen på som problematisk.

Dette fremkommer i et notat skrevet av NHO Mat og Drikke. Nå ønsker organisasjonen å få hjelp av helsemyndighetene til å føre tilsyn med påstander om kosthold fremsatt fra aktører i sosiale medier.

Til TV2 uttalte administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, Petter Haas Brubakk, at det er bra med debatt, men ikke når det settes spørsmålstegn ved kostrådene.

– Kostrådene er kjernen i hele folkehelse­samarbeidet. De er ikke et debattinnlegg, men offisielle norske kostråd basert på best faglig kunnskap, sa Brubakk til TV2.

Brubakk skriver likevel i en e-post til Journalen at det er naturlig at det ikke er full enighet om rådene. Han ønsker at det skal være debatt, men at spillereglene må være like. Han ønsker derfor at aktørene i sosiale medier også må forholde seg til påstandsregelverket.

– Vi mener derfor at de samme spillereglene også bør gjelde for de som er kommersielle aktører i sosiale medier, enten det handler om å selge bøker, kurs eller annet veiledningsmateriell der det fremsettes påstander om kostholdets ernæringsmessige- eller helsemessige kvalitet, skriver Brubakk.

– Vanskeliggjør et viktig og krevende folkehelsearbeid

I notatet fra NHO Mat og Drikke peker de på at det er uheldig at befolkningen ønsker å unngå ultraprosessert mat. Flere av produktene som selges i norske matbutikker er ultraprosesserte fordi de er reformulerte for å bidra til redusert inntak av salt, sukker og mettet fett.

Dette er i tråd med intensjonsavtalen mellom matbransjene og helsemyndighetene. Avtalen har også mål om at befolkningen skal ha et økt inntak av blant annet av frukt, grønnsaker og grove kornprodukter.

– At noen stadig ønsker å undergrave intensjonsavtalen og kostrådene, vanskeliggjør et viktig og krevende folkehelsearbeid for både matnæringen og myndighetene, skriver Brubakk til Journalen.

Han forteller at de nasjonale kostrådene er basert på den beste vitenskapelige dokumentasjonen om kunnskapen om sammenhengen mellom kosthold og helse.

– Må ikke gjøre maten ultraprosessert

Matinfluenser Maja Skogstad har master i samfunnsernæring og har over 70.000 følgere på Instagram.

Skogstad forteller at man ikke må gjøre maten ultraprosessert for å ta ut mettet fett, salt og sukker. Hun tror det ofte blir slik for å spare kostnader, ettersom det er råvarene som koster penger.

Matinfluenseren føler seg truffet som en av aktørene i sosiale medier NHO Mat og Drikke ønsker å føre tilsyn med.

Dette er spesielt fordi NHO Mat og Drikke spesifiserer at det er en utfordring at foreldre etterspør ultraprosessert mat i barnehager. Skogstad driver selskapet Barnematbyen, som blant annet holder foredrag i barnehager om nettopp dette.

– Det handler om å gi informasjon, slik at folk kan ta et informert valg. Jeg syns det er rart at de sammenligner de som selger faktiske produkt med de som selger bøker og informasjon, sier Skogstad.

Ulik fremstilling

Hun mener at NHO Mat og Drikke har endret fortellingen etter notatet ble offentlig kjent. I notatet handler det om at problemet er manglende tillit til kostrådene og at mange i befolkningen er interessert i å spise mindre ultraprosessert mat.

– Og så har de endret fortellingen til at nå er de bekymret fordi folk blir forvirret av så mange kostholdspåstander. Og at de vil føre tilsyn med de som er kommersielle på sosiale medier, forteller hun.

Skogstad forteller at det ikke kommer frem i saken til TV2 at NHO Mat og Drikke er bekymret for at folk ikke lenger vil ha produktene som følger intensjonsavtalen, fordi de har blitt ultraprosesserte ved å fjerne mettet fett, salt og sukker.

Organisasjonen skriver følgende i notatet:

– En rekke mat- og drikkevarer er reformulerte for å bidra til redusert inntak av mettet fett i tråd med intensjonsavtalens målsetninger. Det er særlig utfordrende at disse produktene i stor grad kategoriseres som ultraprosesserte matvarer i samfunnsdebatten, og følgelig er varer som en økende andel forbrukere ønsker å unngå.

Hun sier at Brubakk i NHO Mat og Drikke fremstiller det som at saken kun handler om at NHO er bekymret for at folk er forvirret av for mange kostholdsråd i saken til TV2.

Flere som formidler kunnskap om ultraprosessert mat

– Jeg aner ikke hvordan de skal gjøre det i praksis, sier Skogstad om tilsynet som varsles fra NHO Mat og Drikke.

– Kommer du til å endre hva du deler i sosiale medier?

– Nei, det ser jeg ikke helt at jeg kommer til å gjøre. Jeg har bare fortsatt å belyse det jeg mener om industrien, forteller Skogstad.

Men det er ikke bare aktører i sosiale medier som formidler kunnskap om ultraprosessert mat.

Tirsdag denne uken publiserte NRK-dokumentaren "Farlig godt" (originaltittel Irresistible: Why We Can't Stop Eating). Der utforsker den britiske legen Chris van Tulleken hvorfor ultraprosessert mat er så uimotståelig og hvordan det påvirker folkehelsen.

Ifølge NRK ble dokumentaren sett av 320.000 på lineær TV.