Varmerekord vekker reaksjoner: – Skummelt

Året 2024 ble målt til å være det varmeste noensinne. Før fjorårets dystre rekord stod 2023 som det varmeste året menneskeheten hadde loggført.

– Det er tydelig at det blir varmere. Det har det gjort i mange tiår. Det er på grunn av våre klimagassutslipp, forklarer Kjetil Schanke Aas, klimaforsker ved CICERO.

I Parisavtalen fra 2015 satte FN-landene seg et mål om å holde oss godt under 2 graders global oppvarming og etterstrebe 1,5 grader. Temperaturendringene blir målt opp mot førindustriell tid som var starten av 1800 - tallet.

I 2024 oversteg temperaturen 1,5 grader for aller første gang.

Men Aas forklarer at det ikke trenger å betyr at vi har brutt målene fra Parisavtalen:

– Når vi snakker om klima, snakker vi om vær over en lengre periode enn bare et år. For å måle klimaet må du helst se på en 20-30 års periode.

Likevel er klimaforskeren klar i sin tale:

– Vi kan slå fast at vi ikke klarer å unngå 1,5 graders global oppvarming.

– Det som er mest nyttig å snakke om nå, er hvor nærme 1,5 grader vi kan holde oss. Vi har fortsatt dårlig tid, men det er ikke sånn at enten så faller vi utenfor stupet eller ikke. Vi må heller snakke om at alt vi kan unngå av oppvarming vil være bra for kloden, poengterer Aas.

Norges ansvar

– Bruk av fossile energikilder er den viktigste årsaken til at vi er i denne situasjonen. Norge tjener gode penger på dette. Det gir oss et større ansvar for å være et foregangsland i omstillingen av klimaet, mener Aas.

Norske myndigheter har satt seg som mål å redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030, sammenlignet med hva utslippene var i 1990.

Aas understreker at vi er langt unna å nå målene vi har satt oss.

– For å nå klimamålene i Norge må vi komme oss mest mulig vekk fra fossile energikilder. Det kan bety å elektrifisere eller rett og slett unngå ting som i dag har store utslipp, for eksempel innen transport og industri. I tillegg må vi redusere utslipp fra matproduksjonen og unngå nedbygging av natur, sier han.

Løses ikke med dugnadsånd

– Har det noe å si hva enkeltmennesker gjør?

– Ja. Valgene vi tar har mye å si. Det er vi som velger politikerne våre, og som må fortelle dem hvilken politikk vi ønsker. Det har også en del å si hva vi etterspør av varer og hva slags reisevalg vi tar, understreker Aas.

– Men vi kan ikke løse dette med bare dugnadsånd og idealisme fra enkeltmennesker. Vi må ha endringer på systemnivå. For at det virkelig skal monne må det være et samspill mellom politikere, næringslivet og folket, poengterer han.

FrP: – Varsellampene har gått for lenge siden

Journalen har stilt Frp og Rødt de samme spørsmålene om rapporten og hva som blir viktige tiltak for å nå målene i Parisavtalen.

– Gjør denne rapporten at det går av en varsellampe hos dere i FrP?

– Varsellampen på dette har gått for lenge siden hos FRP. Det er grunnen til at vi står for politikk som vil medføre økt energisikkerhet og reduserte utslipp, sier Marius Arion Nilsen i en mail.

Han mener det er forunderlig at så mange partier kun er opptatt av det han mener er symbolpolitikk.

– Norge og Europa har senket utslipp, men politikken man fører har resultert i flere ganger høyere energipriser i Europa, svekket konkurransekraft og redusert industriproduksjon. Dette er problematisk og kursen må endres fra en ideologisk energi- og klimapolitikk, til en politikk som er realistisk og langsiktig, sier Nilsen.

– Hva skal Norge gjøre for å ta sin del av ansvaret og hvilke saker skal dere fronte frem mot valget?

– Vi mener at det viktigste Norge kan gjøre er å lete etter og å eksportere mer gass, for å hjelpe andre land med å fase ut kullkraften sin. Det vil være det desidert beste og mest effektive klimatiltaket Norge kan bidra med globalt, poengterer Nilsen.

– 2024 var året det ble brent mest kull i verdenshistorien. I flere land i Europa kan man fase ut kull ved at Norge eksporterer stadig mer klimavennlig gass. Det har redusert utslippene kraftig.

Nilsen understreker at realiteten er at verden trenger kraft:

– Vi ønsker at Norge skal fortsette å eksportere ren, rimelig og demokratisk olje og gass, sånn at andre land har mulighet til å omstille seg i tråd med målene om å redusere utslippene i verden, avslutter han.

Rødt: – Veldig skummelt

– Gjør denne rapporten at det går av en varsellampe for dere i Rødt?

– Ja, det gjør det. Vi har på en måte nådd målet som vi nettopp ikke skulle nå. Selv om 2024 er ett enkelt år og  klimaet måles over tid, så er det veldig skummelt at vi har nådd 1,5 grader så tidlig, sier Sofie Marhaug.

– Hva skal Norge gjøre for å ta sin del av ansvaret og hvilke saker skal dere fronte frem mot valget?

– Det jeg er litt bekymret for er at Norge velger snarveier og ikke tar ansvar i denne saken, men heller skyver det over på andre. 

Hun nevner klimakvoter, biodrivstoff fra hogging av skog i andre land og gass som brennes i utlandet som snarveier.

Strenge klimatiltak og langsiktige mål

– Vi er opptatt av å ha klimatiltak som gjelder i Norge. Vi trenger strengere prioriteringer av hva vi skal bruke kraften på. Vi må ha en treffsikker CO2-avgift, sånn at det ikke blir billig å forurense. Det må bli dyrere å fly der det finnes tog som alternativ, sier Marhaug.

Hun mener også at det er viktig med langsiktige mål:

– Vi må ruste opp jernbanen og flytte en del utslipp fra privatbilisme til kollektive løsninger. Det hjelper nok ikke for å nå klimamålet innen 2030, men det er mye bedre enn at man jukser, avslutter hun.