Idrett og ramadan: – Det handler om tålmodighet

Svette "kåffa"-spillere vandrer i gangene, og Aleesami håndhilser vennlig på lagkamerater som går forbi.

Den muslimske fotballspilleren er halvannen uke inn i den religiøse fastemåneden, og det er ingen unntak for idrettsutøvere. 

Fellesskapet er i sentrum

Aleesami mener at mange nordmenn er dårlig opplyste om at ramadan er en hellig måned som hjelper mange muslimer med å komme nærmere Gud og verdsette viktige ting i livet. Stemmen hans får et dypere tonefall når han snakker om at familie er det absolutt viktigste i livet, og at fellesskapet er svært sentralt i Islam.

— Ramadan er ikke en sultemåned der muslimer straffes. Det handler om tålmodighet, og å motstå fristelser, sier 32-åringen.

Aleesami er opprinnelig Holmlia-gutt, og er nåværende hovedtrener for Holmlia sitt A-lag. Veteranbacken har i dag en sentral rolle i eliteserielaget KFUM, også kalt "Kåffa".

Journalen har fått lov til å bli med på en kveldstrening i Vallhall Arena med Holmlia-laget. Gradestokken utenfor viser kun noen få grader, mørket har lagt seg i Oslo og vinteren gjør et comeback med små, hvite fnugg fra himmelen.

Inne er kunstgresset kjølig, og den gode stemningen rommer arenaen.

Aleesami står i en sirkel av Holmlia-gutter og forteller om kommende fredag. Laget trener inn mot sesongens første kamp. Da skal de spille NM-kvalifisering mot Drøbak-Frogn.

Etter kampen er det felles iftar. Iftar er måltidet der fasten brytes, og er en viktig del av den hellige måneden. Da samles man med venner eller familie, og spiser måltidet sammen. Iftar er en rutine som styrker fellesskapet, og er noe mange muslimer verdsetter.

Inne i moskeen på østkanten av Oslo arbeider Ayusha Umme Awan som talsperson og informasjonsansvarlig ved Islamic Culture Center Norway. Hun er enig i at muslimer ikke ser på ramadan som en sultemåned, men en tid der muslimer har muligheten til å utfordre seg selv og kvitte seg med dårlige vaner.

– Det er litt klisje å si, men jeg sier sånn at under ramadan sulter vi kroppen for å mate sjela vår, sier hun og ler mens hun legger til at det handler om å bli en bedre versjon av seg selv.

Utfordringene

Samme dag fikk Journalen være med inn i Kåffa-huset der Aleesami og lagkameratene var klare for en fysisk økt. Det er en svak lukt av svette og gummi i det lille styrkerommet. Klokka nærmer seg 12, og Aleesami har ennå ikke spist i dag. Den tidligere landslagsspilleren og nåværende Holmlia-trener sitter tilbakelent i treningsklærne, sulten - men ikke svekket.

— Jeg pleide å proppe i meg mat rett før leggetid, forteller han mens han demonstrerer magesmertene det ga ham. Det resulterte i dårlig søvn og mye svimmelhet.

Nå, etter mange års erfaring med ramadan og toppidrett, vet han bedre. Han planlegger måltidene med mer nøyaktighet og spiser med tålmodighet. For ham handler det ikke bare om faste, men en balanse.

Etter over en uke med fasting, har ikke fotballspilleren kjent på store problemer. Han har heller ikke merket store prestasjonsendringer på banen i år. Likevel innrømmer han at kroppen blir sliten over en periode.

– Det er helt naturlig, sier Aleesami.

Aleesami står ikke alene. Holmlia A-lag, som består av mange muslimske spillere, har vent seg til å trene og konkurrere på tom mage. Visekaptein Islam Darlishta har også lite han klager på, han hevder faktisk at laget spiller best under ramadan.

– Ettersom de fleste av spillerne faster, står vi sammen i det og stiller oss sterkere, sier visekapteinen.

Darlishta er en del av majoriteten på laget som faster. Han mener det gjør det lettere for guttene å gjennomføre fasten, selv om de blir sliten av treningen.

Halvannen uke inn i fastemåneden forteller han at ingen av spillerne sliter spesielt mye. Mange av spillerne har spilt sammen i flere år, også under ramadan tidligere år.

Likevel forteller visekapteinen om noen utfordringer han kjenner på. Han sier han kan få kramper og at kroppen tappes for energi, noe som naturligvis går utover resten av laget. Han innrømmer at dette kan være problematisk, men at man holder ut og finner løsninger på det.

Når kampen og fasten møtes

Aleesami har gjort sitt eget valg. På kampdager faster han ikke.

— Jobben vår handler om å prestere på fotballbanen, poengterer han.

Fotballspilleren sier at han har diskutert dette med flere fastende. Mange muslimske idrettsutøvere velger å faste uavbrutt hele fastemåneden, selv på viktige dager der næringen fra maten i utgangspunktet er essensiell.

Han understreker at dette er et personlig valg. Mange muslimske idrettsutøvere, både i Norge og internasjonalt, velger å faste hele måneden uten unntak – også på kampdager.

Under tidligere kamper har dommere og arrangører vært fleksible der kampen stoppes i noen minutter slik at spillerne kan bryte fasten.

— Det handler om respekt og tilpasning.

Awan trekker frem et eksempel fra kjente navn som Mohamed Salah. Han faster selv under toppkamper i mesterskap og Champions Leauge.

— Da stoppes kampene i noen minutter slik at spillerne kan bryte fasten. Det viser hvordan idrett og religion kan tilpasses hverandre med respekt, sier hun.

Holmlia-laget informerer om at dette også er en kjent rutine i Norsk liga.

Som et nyttårsforsett

I tillegg til sin rolle i moskeen er Umme Awan tidligere medisinstudent og sammenligner perioden som et nyttårsforsett med mulighet for å sette seg mål.

For mange muslimer handler ramadan ikke bare om faste, men også om personlig utvikling og nye vaner.

— Det kan være at man bestemmer seg for å slutte å røyke, drikke mindre kaffe eller bli mer presis i hverdagen. Det handler om å gjøre endringer som gagner både seg selv og omgivelsene.

Hun forteller at for å etablere eller bryte en vane må det gjentas over en lengre periode.

– Jeg liker å si "to make or break a habit". Hvis man klarer å gjøre noe hver dag under ramadan, er sjansen stor for at det blir en varig endring. Det er nettopp den disiplinen og selvinnsikten som er hovedmålet i det vi ønsker å formidle, sier Awan.

Ifølge forskning.no er det svært individuelt hvor lang tid det tar å etablere eller bryte en vane. For enkelte tar det kun noen få dager, mens andre trenger flere måneder på å komme inn i ny rutine.

Riktig næring er nøkkelen

forteller at hun er fascinert av hvordan kroppen fungerer, og at vi ofte undervurderer hva den er i stand til.

— Vi vet ikke hva vi er kapable til før vi utfordrer oss til, sier hun.

Hvert år forteller den tidligere medisinstudenten om de samme spørsmålene som kommer ramlende inn fra ikke-muslimske kollegaer og venner som undrer seg over hvordan det er mulig å gå uten vann og mat hele dagen.

—De første dagene marker man endringen, men etter hva går det av seg selv. Kroppen tilpasser seg, og man bli overrasket over hvor sterk man egentlig er.

Awan trekker også paralleller til idrettsutøvere og vanlige folk som trener under ramadan. Mange pleier å legge treningsøktene enten før soloppgang eller rett før fasten brytes, slik at kroppen får raskt påfyll etterpå.

—Det handler om hvordan man tilrettelegger og hvor godt man kjenner til egen kropp, oppklarer hun.

Awan understreker til Journalen at fastingen ikke har noe helsekonsekvens, så lenge man får i seg riktig næring når man kan.

— Vi sulter ikke kroppen uforsvarlig. Mange blir mer bevisste på inntaket i kostholdet, sier hun.

En kopp kaffe i bytte mot alt

Tilbake i styrkerommet ler Aleesami når han får spørsmålet "Hva savner du mest?".

— En kopp kaffe om morgenen. Hadde fasten inkludert kaffe, kunne jeg fastet 365 dager i året.

Han smiler bredt, men bak humoren ligger en alvorlig innsikt. For Aleesami, Awan og mange andre muslimer handler ikke ramadan kun om å avstå fra mat og drikke – men om å utøve selvkontroll, styrke fellesskapet og teste egne grenser.

Når fasten brytes ved solnedgang, er det ikke bare sulten som stilles. Det er også en påminnelse om tålmodighet, viljestyrke – og kanskje viktigheten av en kopp kaffe i ny og ne.