Ukrainske flyktninger lærer norsk

– Hvordan er det med deg i dag? Spør Mia Endresen 

– Takk, bare bra, svarer en av elevene hennes. Hun strever først litt med å finne de riktige ordene, men med litt hjelp av læreren klarer hun å fiske frem riktig glose.

Mia spør alle deltakerne rundt bordet hvordan de har det, før hun presenterer dagens agenda. 

– I dag er det fokus på uttale, klokka, følelser og til slutt diftonger. 

På Haugerud seniorsenter er det norskundervisning for ukrainske flyktninger hver mandag.

Det er Mia Endresen som holder kurset. Hun er pensjonist og engasjerer seg som frivillig på senteret.

Når dagens undervisning starter, har en av elevene hennes tatt med røde tulipaner og sjokolade til henne, selv om det bare er en helt vanlig mandag.

– Vi har den beste læreren, sier kursdeltaker Tatiana Abrosimova (69) og smiler fra øre til øre. 

• 

• 

De fire som er til stede på kurset utveksler noen ord seg imellom på ukrainsk. Stemmene deres er bestemte, ordene flyter raskt, uten nøling. De humrer, ler og er raske i replikken.

Når de skal gjenta setningene på norsk, er det som å slå av en lysbryter. Setningene formes saktere, de går mer forsiktig frem.

En liten rynke legger seg i pannen til en av kursdeltakerne, mens han sliter med å finne de riktige ordene. 

– Klokka er kvart på femten? spør en av deltakerne. 

Kursdeltakerne er alle høyt utdannede. Tre ingeniører og en lærer. Likevel er det krevende å lære et nytt språk i voksen alder. Endresen blar opp et bilde av en gård.

– Jeg ser en love. 

– Ø. Løve. 

Endresen har fått beskjed om å pirke på uttalen deres. Det er det de selv ønsker. 

Viktig tilbud

Kurset er et tilbud for ukrainske flyktninger over 55 år. Den eldste kursdeltakeren, som måtte melde avbud på dagens undervisning, er 81 år.

Endresen forteller at hun synes det er givende å lære bort norsk til ukrainerne. Samtidig forteller hun at det er utfordrende når man ikke har et felles språk.

Ingen av de seks kursdeltakerne snakker engelsk. All kommunikasjon foregår på norsk. 

- De kunne ingenting norsk da de begynte for ett år siden. 

En av deltakerne på kurset er 69 år gamle Tatiana Abrosimova. For to år siden flyktet hun, svigerdatteren og barnebarna til Norge. De bodde i Kharkiv. Det er Ukrainas neste største by, som i dag stadig utsettes for drone- og missilangrep.

Tatiana snakker inn i telefonen sin på ukrainsk og spiller det av for oss på norsk. 

– Det blir bombet nesten hver dag, sier hun og puster tungt ut i lufta. 

Selv om Tatiana og familien trives i Norge, legger hun ikke skjul på at hun savner Ukraina.

Hun tar seg til brystet, stryker forsiktig noen ganger, før hun ser ut av vinduet. Stemmen er spak.

– Jeg savner sønnen min. Han er i Ukraina. Jeg savner å være hjemme. Huset mitt.

Trump skaper usikkerhet

Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, etter flere måneder med økende spenning og militær oppbygging langs grensen. Invasjonen var en eskalering av konflikten som startet i 2014, da Russland annekterte Krim-halvøya.

Krigen har ført til en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa. Finland og Sverige har sluttet seg til NATO, og Vesten har innført omfattende sanksjoner mot Russland.

Ifølge FN er flere hundre tusen mennesker drept eller såret, mens millioner har flyktet fra landet. Store deler av Ukrainas infrastruktur er ødelagt, og økonomien er sterkt svekket.

Samtalen går over på den nylig gjenvalgte Donald Trump. Bare navnet hans får hun til å riste på hodet. På klinkende norsk sier hun «gal mann!» og vifter oppgitt med hendene. 

I begynnelsen av mars var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på besøk i Det hvite hus.

Der skulle Zelenskyj og Trump diskutere en mineralavtale og hvordan det kan bli slutt på krigen mellom Russland og Ukraina. Underveis i møtet sporet samtalen av og det oppstod munnhuggeri mellom presidentene.

Det endte med at Zelenskjy forlot Det hvite hus tidligere enn planlagt, uten en signert avtale. 

Noen dager etter det skjebnesvangre møtet mellom presidentene, sa Donald Trump at USA midlertidig ville stoppe all hjelp til Ukraina.

Tirsdag denne uken møttes ukrainske og amerikanske delegater i Saudi-Arabia for å diskutere en mulig fredsplan. Målet var å samle informasjon om hva som kreves for å få en slutt på krigen mellom Ukraina og Russland. 

Gode nyheter for Ukraina

Etter møtet var over var det klart at Ukraina støtter et amerikansk forslag om 30 dagers våpenhvile. I tillegg vil USA, ifølge nyhetsbyrået Reuters, umiddelbart gjenoppta den militære støtten til Ukraina.

Reuters melder også at begge landene er enige om å begynne forhandlinger for å oppnå en varig fred. 

Sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Tor Bukvoll sier samtalene i Saudi-Arabia er gode nyheter for Ukraina. 

– Den ukrainske delegasjonen var nok villig til å gå forholdsvis langt for å oppnå dette resultatet.

Men de hadde nok samtidig visse grenser, og det betyr at når vi nå ser ut til å ha fått et forholdsvis positivt resultat, var ikke USAs forslag helt urimelige, sier han til NTB. 

Tilbake på seniorsenteret er undervisningen over for denne gangen.

Tatiana pakker sammen notatene sine, mens Mia gir de lekser til neste uke. Småpraten går lett på ukrainsk, og det blir både smil og latter.

– Vi må bare fortsette å øve, sier Mia oppmuntrende.

Tatiana nikker. Å lære et nytt språk er utfordrende, men hun vet at hver ny setning bringer henne litt nærmere hverdagen i Norge – samtidig som tankene alltid vil være hos dem som er igjen i Ukraina.