Frykter for egen sikkerhet i USA: – Det er veldig skremmende
"Sloan" er bekymret for transpersoners fremtid og rettigheter etter presidentskiftet i USA. Hun ønsker nå å flytte til Norge før utviklingen i hjemlandet går for langt i feil retning.
– Ja, hvor startet det egentlig? Allerede under valgkampen så man at det var stort fokus på transpersoner fra Trump og flere fra høyresiden av politikken. Det ble ført en retorikk hvor transpersoner fikk skylda for mange av de politiske utfordringene vi har i USA.
“Sloan” er en transkjønnet kvinne som er bosatt i Seattle. Hun er amerikansk statsborger, men ønsker nå å flytte til Norge ettersom hun ikke lenger føler seg trygg i sitt hjemland lenger.
Journalen kjenner til kvinnens identitet, men har valgt å anonymisere henne av hensyn til hennes livssituasjon.
– Noe av det første som skjedde, var at transpersoner som fornyet passet sitt fikk tilbake et pass hvor deres kjønn ved fødsel er oppført fremfor deres korrekte kjønn, forteller Sloan.
– Det var da dette skjedde at jeg virkelig begynte å tenke. Hva er det som foregår? Og hva kan faktisk skje?
Allerede den første dagen av Trumps presidentperiode, ble presidentordren om kjønn og transrettigheter presentert.
Ordren beskriver hvordan Trump ønsker å “beskytte kvinner fra kjønnsideologi og ekstremisme, og gjenopprette biologisk sannhet ovenfor føderale myndigheter”.
"Rundt omkring i landet har det blitt vanligere blant folk å mene at det ikke finnes biologiske forskjeller mellom kjønn. Det blir benyttet lover og sosialt press for å la menn si at de er kvinner – og dermed få tilgang til intime plasser som er ment eksklusivt for kvinner, som for eksempel krisesentre og damegarderober på jobb. Det mener vi er feil. Når man prøver å viske ut forskjellen på kjønn, går det særlig utover kvinner – de mister både tryggheten sin og verdigheten. Når kjønn blir borte i både språk og politikk, svekker det ikke bare kvinners rettigheter, men også tilliten til hele systemet vårt. Hvis staten skal fungere, må vi holde fast på sannheten – det er viktig for alt fra forskning til sikkerhet, fellesskap og troen folk har på myndighetene."
Journalen har forsøkt å komme i kontakt med den amerikanske ambassaden i Norge og en rekke delstatspolitikere i USA fra det republikanske partiet, men har ikke fått svar på henvendelsene.
Når Sloan prater om hennes bekymringer for den politiske utviklingen, viser hun blant annet til Trumps tilnærming til deportasjoner den siste tiden.
– Det er flere domstoler i USA som har gitt regjeringen ordre om å stoppe med enkelte deler av politikken de fører, forteller Sloan.
Blant annet har den amerikanske høyesterett stoppet Trump-administrasjonen i å iverksette en ny praksis for hurtigdeportasjon til tredjeland. Dette ville tillatt at migranter kan sendes til andre land enn deres hjemland, uten at de får en mulighet til å bevise at de står i fare for å bli forfulgt i landet de skal sendes til.
– Et eksempel er Kilmar Abrego Garcia som ble feilaktig deportert til fengselet i El Salvador, fortsetter Sloan.
Saken har vært oppe hos føderale domstoler, som ga ordre til Trump-administrasjonen om å få han hjem innen 8. april. Til tross for dette har Garcia ikke blitt hentet hjem.
– Det hvite hus ser ut til å ignorere hele greia. Det er veldig skremmende, legger hun til.
Sloan er særlig bekymret for Trumps uttalelser til El Salvadors president der Trump utrykker et ønske om å kunne deportere “alvorlig kriminelle” amerikanske statsborgere.
Sloan opplever at det føres en retorikk i media som ofte omtaler transpersoner som en trussel for både kvinner og barns sikkerhet.
Sloan stiller seg selv spørsmålet: Dersom de åpner for å kunne deportere alvorlige kriminelle amerikanske statsborgere, vil vi falle under denne kategorien?
– Det er ingen garanti for at jeg står i fare for å bli sendt til fangeleiren i El Salvador. Men når man hører hvordan transpersoner omtales blant enkelte nyhetsmedier og høytstående politikere, kan ikke vi lenger gå ut ifra at vi er trygge, avslutter Sloan.
Vil ta i mot amerikanske transpersoner til asyl i Norge
Landsstyret hos Miljøpartiet de grønne (MDG) har nylig kommet med et vedtak der de ønsker å åpne opp for asyl for transpersoner i USA. De fordømmer det de beskriver som hatretorikk i det offentlige ordskiftet i landet, samtidig som de er bekymret for forfølgelse av transpersoner. MDG ønsker derfor å opprette et eget hurtigsport for visum for transpersoner fra USA som vil komme til Norge.
Karina Ødegård sitter i kommunestyret på Hadeland for MDG. Hun er selv transkvinne og mener at hatretorikken fra Trump har skapt en økning i vold, rettighetsbrudd og forfølgelse av transpersoner.
– Nå er det faktisk en juridisk, politisk og sosial forfølgelse av transpersoner i mange stater i USA, også på føderalt nivå. Dette burde gi rett til asyl. Det handler om å heise det røde flagget og si at det som skjer i USA nå er en direkte trussel mot hele det liberale vest-demokratiet, forteller Ødegård.
– Måten amerikanske myndigheter tilrettelegger for hatretorikk og misoppfatning, ligner mye på det som skjedde i Tyskland på 1930-tallet, mener hun.
Ødegård er derfor klar i sin tale når det gjelder MDGs nye vedtak. Hun ønsker at norske og internasjonale myndigheter arbeider aktivt mot diskriminerende ytringer og politiske kampanjer som setter transpersoners sikkerhet og liv i fare.
Må beskytte de som er mest sårbare
Patricia Kaatee er politisk rådgiver og har jobbet med skeives rettigheter i Amnesty Norge i 20 år. Hun har flere lovord om MDGs vedtak og synes det er et bra at et norsk parti tar et standpunkt. Kaatee moderer seg likevel når det gjelder hvorvidt amerikanske transpersoner har krav på flyktningstatus slik situasjonen er per nå.
– Man kan ikke komme med noe helt spesifikt i identifiseringen av transpersoner som gjør at de får rett til asyl, med mindre det skjer en større dramatisk endring, sier Kaatee.
Hun trekker frem Russlands fullskala invasjon av Ukraina som eksempel.
– Her la norske myndigheter til grunn at alle som kommer fra Ukraina skulle få kollektiv beskyttelse i Norge i inntil et år. Det er i så spesielle tilfeller at asyl- og flyktningstatus trer i kraft.
Ødegård mener likevel vi må fange opp faresignalene i denne utviklingen, og viser til alvoret fra historiebøkene.
– Vi i MDG ønsker at transpersoner som utsettes for forfølgelse på grunn av sin kjønnsidentitet, skal være et godt nok grunnlag for asyl i Norge, sier Ødegård.
Kaatee understreker at asylinstituttet må beskytte de som er mest sårbare.
– De som er utsatt for en reell forfølgelse og risikerer fengsel og tortur, og i verste fall massedrap, er de som er den mest sårbare gruppen og har absolutte behov for asyl i Norge. Jeg mener likevel at MDGs vedtak som politisk standpunkt har en verdi for å sette problematikken i USA på dagsorden, forteller hun.
Katee viser sin støtte til transpersoner i USA og sier det er vanskelig å skulle uttale seg om utviklingen i landet på kort og lang sikt. Hun påpeker likevel at det Trump-regjeringen gjør nå er å benekte at transpersoner eksisterer som gruppe.
– De snakker kun om de to biologiske kjønnene, og dermed utraderer han (Trump, red.anm.) en hel kjønnsminoritet. Jeg mener det er en form for hatefull retorikk som legger til rette for forfølgelse, trakassering og hatkriminalitet, legger Kaatee til.
– Det ene er å tilrettelegge for en faktisk forfølgelse. Det andre er å legge byråkratiske hindringer i veien for at transpersoner skal kunne leve gode liv, avslutter hun.
Sloan poengterer at det er flere fra det skeive miljøet som er bekymret for utviklingen av situasjonen.
– Det er mange som gruer seg over retningen denne utviklingen tar og de potensielle konsekvensene dette bærer med seg.