Hever stemmen for presseliv i Palestina
Gaza har utviklet seg til å bli et av verdens farligste steder å være journalist. Journalister blir målrettet angrepet og truet.
Budour Hassan er ansatt i Amnesty International. Hun jobber med å samle bevis for krigsforbrytelser i Gaza og på Vestbredden. 35-åringen fra Nasaret er født blind, og har jobbet som frilansjournalist i de samme områdene.
Hassan møter Journalen for å snakke om pressefrihetens kår i Palestina. Svaret på første spørsmål satte hele problemstillingen i perspektiv.
— Først og fremst burde man prate om presseliv fremfor pressefrihet. Vi må aldri glemme pressefriheten, men i Gaza handler det helt grunnleggende om at journalister knapt får lov til å leve.
Med dette svaret ledes intervjuet rett inn til kjernen av problematikken befolkningen i Gaza lever i, og blir drept for, siden 7. oktober 2023. En rapport fra Palestinian Journalists Syndicate (PJS) konkluderer med at pressen målrettet blir angrepet av israelske styrker. Intensjonen skal være å forhindre at sannheten kommer ut, ifølge PJS.
Tall fra Comitee to Protect Journalists (CPJ) viser at 168 palestinske journalister har blitt drept innen 22. april 2025. Samtidig er det ikke fastslått hvorvidt alle disse journalistene var aktive i dekningen av konflikten på tidspunktet de ble drept. Men 19 av disse journalistene og mediearbeiderne har blitt målrettet angrepet og drept av israelske styrker, ifølge deres etterforskning.
Det israelske forsvaret (IDF) skriver i en e-post til Journalen at de aldri har, eller i fremtiden vil, angripe journalister målrettet. Ifølge IDF gjør de det de kan for å unngå at sivile blir drept i krigen, inkludert journalister.
PJS fikk UNESCO/Guillermo Cano World Press Freedom Prize i 2024.
Prisen ble utdelt til organisasjonen som et tegn på solidaritet med palestinske journalisters arbeid i Gaza.
Palestinian Journalists Syndicate fører statistikk på drepte, skadde og fengslede palestinske journalister.
Organisasjonen skiller ikke mellom journalister drept i arbeid og det overordnede drapstallet.
Angrep fra flere hold
— Israel fengsler journalister vilkårlig og pålegger dem begrensninger. Det føres målrettede kampanjer, både fysisk og digitalt, mot enkeltjournalister, sier Hassan.
Hun understreker likevel at trusler mot pressefriheten på Gaza og Vestbredden kommer fra flere hold.
— Det har blitt stadig vanskeligere å ytre seg fritt om overgrep begått av både israelske og palestinske myndighetene i både Gaza og på Vestbredden. Årsaken kan være atmosfæren den israelske politikken har skapt, som sørger for at palestinske selvstyremyndigheter lettere kan handle uten konsekvenser når de truer, trakasserer eller angriper journalister.
Det arabiske mediehuset, Al Jazeera, måtte stenge ned flere av kontorene sine og suspendere journalistene sine fra å jobbe på Vestbredden i januar 2025. Bakgrunnen for nedstengningen var en påstand fra de palestinske myndighetene om at Al Jazeera «truet nasjonal sikkerhet og oppfordret til å begå forbrytelser».
Al Jazeera mener at nedstengingen av kontorene er et forsøk på å skjule sannheten.
Al Jazeera har også blitt hindret i arbeidet sitt av de israelske styrkene. I 2024 tok israelske styrker seg inn i et av kontor i Ramallah og beordret at kontoret skulle stenges.
Journalen har forsøkt å komme i kontakt med den israelske ambassaden i Norge og den palestinske selvstyremyndigheten og forelagt dem kritikken som framkommer i denne artikkelen. De har foreløpig ikke svart.
Begrensninger for palestinsk demokrati og ytringsfrihet
Fjorårets rapport fra Freedom House kategoriserte både Vestbredden og Gazastripen som "ikke fri". De fleste palestinerne på Vestbredden er underlagt den palestinske selvstyremyndigheten (PA), som i utgangspunktet skal representere befolkningen.
Siden det ikke har vært avholdt valg på lang tid, har PA i praksis mistet sitt demokratiske mandat. Av den grunn finnes det ingen aktiv lovgivende forsamling som kan utøve kontroll med makten de i utgangspunktet skal ha. Dette setter begrensninger for både demokratiet og ytringsfriheten i Palestina.
Jørgen Jensehaugen er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning. Han forsker på den palestinsk-israelske konflikten, og har utgitt to bøker om tema.
— Det står fryktelig dårlig til med det palestinske demokratiet. Palestinerne har to udemokratiske styresett som er i konflikt med hverandre. De er både underlagt israelsk okkupasjon og voldsutøvelse, og sitt eget udemokratiske styre, sier Jensehaugen.
Palestinske myndigheter tier befolkningen
Budour Hassan er bekymret for konsekvensene av presset palestinske journalister får fra flere hold.
– Det er problematisk at det er vanskelig for folk å kritisere oppførselen og taktikken til palestinske bevæpnede grupper. Dersom jobben bare er å skrive om den israelske okkupasjonen, går det fint. Hvis de derimot skriver om overtredelsene til palestinske bevæpnede grupper, er de forrædere, sier hun.
Hassan mener det råder sterk selvsensur blant palestinske journalister på grunn av de ulike politiske kreftene i området. Hun forklarer at det fører til at grusomheter ikke blir kastet lys over.
— I mange tilfeller er det for farlig å dokumentere hendelsene.
Å falle inn i en rolle
Israelske myndigheter lar ikke internasjonale journalister komme inn i Gaza. Amnesty-etterforsker Budour Hassan forklarer at mangelen på journalister har resultert i at mange palestinere har falt inn i rollen, uten utdanning eller opplæring.
– Noen journalister har blitt tvunget til å evakuere i fare for å bli forfulgt, imens andre ganske enkelt ikke vil dø, ifølge Hassan.
Hun forteller om et arbeidsmarked preget av mangel på kompensasjonsordninger, arbeidsbeskyttelse eller forsikring. Lokale og arabiske aviser tar ifølge henne ikke høyde for risikoen ved å arbeide i felt, og utnytter journalistene for informasjon.
— Avisene betaler ikke tilbake, verken i form av penger eller støtte til familien, når journalisten blir drept, sier Hassan.
En undersøkelse utført av Arab Reporting for Investigative Journalism viser at arbeidsforholdene til palestinske journalister i Gaza er utfordrende. ARIJ er en uavhengig organisasjon som analyserer journalistikk i den arabiske delen av verden.
Undersøkelsen avdekket blant annet at 96 prosent har blitt tvunget til å flytte fra hjemmene sine, og nesten alle har opplevd å få utstyret sitt konfiskert eller ødelagt. Flere journalistene indikerer at de unngår å gå med utstyr som viser at de er journalister, fordi det gjør dem til angrepsmål.
Balansen mellom ulike roller
Med bakgrunn som juridisk rådgiver og forsker ved Jerusalem Aid and Human Rights Center, har Budour Hassan en solid forståelse for det rettslige og menneskerettslige rammeverket.
Denne kunnskapen har vært avgjørende i arbeidet med å synliggjøre de grove menneskerettighetsbruddene som har forekommet på palestinsk jord. Men med flere roller følger det også et større ansvar. Gjennom årene har hun erfart hvor avgjørende upartiskhet er for å kunne bevare hennes journalistiske integritet, særlig med landets nåværende demokratiske tilstand.
— Som journalist er man ikke der for å fremme partilinjer, men for å fortelle sannheten. Sannheten i seg selv er nok for å kunne mobilisere mennesker.
— Når man intervjuer mennesker som stadig utsettes for undertrykkelse, overstredelser, og som bærer på tunge traumer, må man ta innover seg at historiene deres er for komplekse til å kun fremstilles som rent lineære. Det å lytte, virkelig lytte, gjør at du forstår både personen og det samfunnet de er en del av. Det bygger tillit, og det er gjennom disse samtalene du får en dypere innsikt i både enkeltmenneskers erfaringer og realiteter.
Levd erfaring
Journalen har kommunisert med Aisha, som er en av dem som har opplevd det systematiske angrepet mot pressefriheten på kroppen. Hun er en palestinsk politisk aktivist som er bosatt på Vestbredden.
"Aisha" er ikke hennes ekte navn, men hun ønsker å bli anonymisert av sikkerhetsmessige årsaker. Journalen kjenner hennes ekte identitet.
Politiske aktivister som uttaler seg i media risikerer forfølgelse og represialer.
Hun forteller om en tilværelse preget av overvåkning.
— Det israelske militæret sjekker folks mobiltelefoner, enten på kontrollposter eller under razziaer i hjemmene våre. Hvis de finner palestinsk innhold – for eksempel bilder av martyrer eller samtaler om situasjonen – risikerer du å bli arrestert, uansett alder eller kjønn. Du kan bli utsatt for fysisk eller verbal mishandling, eller holdt i forvaring i timevis.
Hun har selv blitt arrestert flere ganger og utsatt for verbal mishandling.
— Som journalist og politisk aktivist har du nå to valg: enten blir du arrestert for å oppfordre til vold, eller satt i forvaring uten å få vite hva du er anklaget for.
Journalen har fremlagt kritikken om overvåkning for det israelske militæret (IDF). Henvendelsen ble sendt videre til Israeli Security Agency (ISA), men kritikken har ikke blitt imøtegått.
IDF forsvarer operasjonene sine med at de «bekjemper og forhindrer terrorisme, i samsvar med internasjonal lov», i sin e-post til Journalen. Videre understreker de at ødeleggelsene av sivile eiendommer, påført av IDF-soldater, er et brudd på deres verdier og retningslinjer.
En stille krig etter selve krigen
Som følge av langvarige kriser og katastrofer er det høyst vanlig at traumatisk stress rammer palestinske voksne og barn. Hassan understreker at selv etter en fredsavtale blir inngått, vil den palestinske befolkningen fremdeles ha sterkt behov for støtte og ettertanke.
— I tilfellet med Palestina handler det ikke bare om sekundærtraumatisering, men direkte, opplevde traumer. Jeg frykter traumene kommer til å hjemsøke de involverte for alltid, at det vil overføres til kommende generasjoner. Å klare å bearbeide disse traumene vil kreve en langvarig og omfattende innsats.
Journalister som jobber tett på konflikten er også i risikogruppen for få langvarige psykiske virkninger. Budour Hassan har et sterkt ønske om at journalistforbundene prioriterer å tilby journalister psykologisk støtte etter krigen.
— Journalister som ser bilder av barn revet i filler, kommer til å måtte bearbeide det, om ikke nå, så senere. Mennesker som selv har mistet nære og kjære kommer til å trenge et støtteapparat både i det palestinske samfunnet, men også i det journalistiske fellesskapet. For meg er det viktig at kameraene ikke snus vekk når bombene slutter å falle.