Til kjernen av Frankrikes energipolitikk
President Emmanuel Macron har kunngjort opptil 14 nye kjernereaktorer i Frankrike. –Helt urealistisk, mener fransk kjernefysiker.
Den franske kjernefysikeren Philippe Bordarier har jobbet med kjernekraftprosjekter i flere europeiske land. Han påpeker at presidentens kunngjøring ikke betyr en utvidelse av kjernekraft i Frankrike, men heller en erstatning av gamle reaktorer som snart må stenges ned.
– Frankrike står overfor en «klippekant-effekt» der opptil 80 % av dagens kjernekraftproduksjon kan forsvinne innen 15 år når eldre reaktorer når slutten av sin levetid. Gamle anlegg skal erstattes med kraftigere, mer effektive reaktorer, forteller han.
- Kjerneenergi utgjør rundt 70 % av Frankrikes energiproduksjon
- I 2022 kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron bygging av opptil 14 nye kjernereaktorer med oppstart i 2035.
- Eksisterende reaktorer skulle også få forlenget liv.
- I mars i år derimot ble planene utsatt til 2038.
Mange år unna byggestart
På spørsmål om det er mulig å starte byggingen av seks nye reaktorer i Frankrike innen 2038, mener Bordarier at det virker urealistisk. I løpet av de siste 30 årene er det kun gjennomført tre kjernekraftprosjekter i Europa.
– Flere nye prosjekter er i planleggingsfasen i flere europeiske land, men det er fortsatt mange år unna byggestart, sier kjernefysikeren.
Bordarier tror at Frankrike kan nå Parisavtalens mål om å begrense karbonutslipp, men at man da også bør redusere kjernekraftens andel og legge til en større andel av fornybare kilder, særlig vindkraft til havs.
– Det største problemet nå er bolig og transport. Det pågår omfattende isoleringsprogrammer og insentiver for energieffektivisering av boliger, og en overgang til elbiler og hybridbiler for å forbedre dette, sier Bordarier.
Økt interesse
Kjernekraft gikk ned i popularitet etter Fukushima-ulykken. Tyskland, som lenge har fokusert på kjernekraft, bestemte seg for å gå helt vekk fra kjernekraft etter ulykken. Og kjernekraft som var under planlegging andre steder i Europa ble skrinlagt. Kjernekrafteksperten Bordarier ser nå at denne trenden er på vei til å snu.
– Flere land viser nå økt interesse for kjernekraft, drevet både av behovet for utslippsfri energi og ønsket om å redusere avhengigheten av russisk energi etter Ukraina-Russland-krigen, sier han.
Og ifølge rapporten “Veien til en ny æra for kjerneenergi” fra Det internasjonale energibyrået, IEA, publisert i januar i år, ser det ut til økt vekst innen kjernekraft de kommende årene, spesielt i Asia og Midtøsten.
– Mangler investorer
Ifølge Bordarier er problemet med kjernekraft i vestlige land at det ofte feiler med hensyn til tid og budsjett, blant annet fordi prosjekter gjennomføres så sjelden at kompetanse og leverandørkjeder svekkes. For å bruke slike store summer kreves ekstremt grundig planlegging og kompetente team.
– Vi trenger investorer som Jeff Bezos eller Elon Musk som er villig til å tape penger i starten, slik de har gjort i romfartssektoren.
Ny teknologi som små, modulære reaktorer (SMR), kan redusere risikoen og kostnadene i byggefasen. Da kan de samme produktene brukes på tvers av landegrenser og det vil være lettere å få godkjenning til å bygge dem i nye land.
– De er standardiserte og kan bygges i fabrikker før de monteres på stedet, som store Lego-klosser.
Skepsis til kjernekraft
Mange i Frankrike er imot utbygging av landets kjernekraft. Partier som Les Écologistes (grønt parti), Le Parti Socialiste (sosialistpartiet) og La France Insoumise (ytre venstre) er alle for utfasing av kjernekraft og vil fokusere på fornybar energi for å til slutt kun produsere fornybar energi.
Sortir du nucléaire (SDF) er en gruppe imot kjernekraft med 832 assosiasjoner og 62,964 personer som har signert under deres manifest. Marion Rivet, presseansvarlig i SDF, sier til Journalen at det er flere grunner til at mange i Frankrike er imot kjernekraft. Trygghet, kostnader og det grønne skiftet er hovedgrunnene som trekkes frem. Produksjonen av seks nye reaktorer vil kunne stige til rundt 100 milliarder euro, og forsinkelser i tidligere konstruksjoner hjelper ikke skepsisen.
Rivet sier at det har vært feil i konstruksjonen i kraftverket i Flamanville, som vil føre til store kostnader og mer radioaktivt avfall. Arbeid på kraftverkets tredje reaktor ble godkjent i 2005, og produserte dets første 100 MW strøm i desember 2024 etter flere forsinkelser. Hun avviser påstander fra forskere om at håndtering av avfallet fra kraftverkene kan gjøres på en trygg måte.
– Utsettelse av problemet
– Staten har tidligere sagt at avfallet vil kunne gjenbrukes, men vi har ikke sett noe til det enda. Å begrave det under bakken er ingen løsning, bare en utsettelse av problemet til fremtiden, sier Rivet.
Kjernefysiker Philippe Bordarier avfeier Sortir du nucléaires bekymringer om sikkerhet på kjernekraftverk og lagring av atomavfall.
– Kjernekraftindustrien bærer byrden av Tsjernobyl og Fukushima med seg. Sannheten er at vi vet alt om hva som gikk galt der, og hvordan vi forhindrer at det skjer igjen. Vi har utviklet moderne teknologi, som kontrolleres regelmessig. Når det gjelder lagring av atomavfall er dette et psykologisk og sosiologisk problem, ikke teknologisk. Vi vet hvordan vi skal lagre atomavfall trygt i millioner av år, sier han.
Rivet kunne ikke gi tall på hvor mange av deres medlemmer bor i nærheten av kjernekraftverk, men kunne dele at mange kom som et følge av Fukushima-hendelsen i 2011. De følger ideene og rådgivningen til négaWatt-foreningen og det franske byrået for økologisk overgang (ADEME).