Dataskyggene: Innsiden av Norges grønne datasuksess

Datasentrene er en del av Norges grunnleggende infrastruktur, ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet. 

Green Mountain er ett av Norges tre største datasenterselskaper.

Per dags dato bruker datasentrene én prosent av all kraftproduksjon i Norge.

Selskapet skriver at de følger en vekststrategi der de fokuserer først og fremst på utenlandske kunder.

Selv eies Green Mountain 100 prosent av det israelske firmaet Azrieli Group.

– Å fortsette å ha en naiv holdning, er ikke noe Norge får igjen på, sier Sofie Marhaug (Rødt). 

Israelske eiere

Azrieli Group Ltd. kjøpte datasenterselskapet Green Mountain fra den norske Smedvig-familien i 2021.

Azrieli er i dag Israels største børsnoterte eiendomsselskap, med en markedsverdi estimert på omlag 9,2 milliarder kroner.

Selskapet ble grunnlagt av David Azrieli i 1983. I dag eier hans tre døtre Danna, Naomi og Sharon Azrieli majoriteten av selskapet.

Selskapet har en tydelig tilstedeværelse i det israelske samfunnet gjennom sitt filantropiske arbeid og donasjoner, samt skyskrapere i Tel Aviv sentrum.

Pengedonasjoner til israelske soldater

Kort tid etter terrorangrepet på Israel 7. oktober 2023, kunngjorde Azrieli at de ville donere millionbeløp til det israelske forsvaret.

På sosiale medier delte selskapet at de ville donere rundt 40 millioner shekel, omlag 11 millioner kroner i datidens kurs. Donasjonen gikk ifølge selskapet til soldatene ved frontlinjen, sykehus, og psykisk og fysisk hjelp til ofrene og deres familier.

Ifølge israelske medier bestod donasjonen til sikkerhetsstyrkene av både penger og materiell i form av blant annet måltider.

Låner ut eiendommer til det israelske militæret

Azrielis hjelp til det israelske forsvaret fortsetter i 2025. 

Azrieli låner ut flere av eiendommene sine til israelske styrker, ifølge selskapets årsrapport og LinkedIn.

Videre har Azrieli i nyere tid organisert arrangementer for krigsskadde soldater og gratis parkering til reservister, i tillegg til å donere utstyr som ambulanse, ifølge israelske medier.

– Avslutt alle avtaler og ikke inngå i nye

I Stavanger har Green Mountain et datasenter på Rennesøy. Palestinakomiteen i Stavanger har holdt flere demonstrasjoner mot israelsk tilknytting til datasentrene. 

– Konsekvensen av at Norge inngår forretningsavtaler med Azrieli Group er at de indirekte bidrar til å finansiere raseringen av palestinske bosettinger og kultur, sier Jo Jenseg til Journalen.

Jenseg sitter i styret i Palestinakomiteen i Stavanger, og er kritisk til Azrieli sitt eierskap av Green Mountain.

– Det er problematisk at Azrieli driver forretningsvirksomhet, ikke bare med de svartelistede selskapene av Etikkrådet og Oljefondet, men med alle selskaper som har tilknytning til israelsk okkupasjon på Vestbredden. Alt bidrar til å opprettholde okkupasjon, undertrykkelse og folkerettsbrudd, mener Jenseg.

• 

Jenseg har en oppfordring til norske kommuner og andre aktører som lagrer data hos Green Mountain.

– Avslutt alle avtaler og ikke inngå i nye. Green Mountain bør overføres til norske, nasjonale aktører.

– Vi må skille mellom finans og demokratiske prinsipper

Oljefondet har selv investert over en halv milliard i Azrieli med en eierandel på 0,52 prosent. I Azrieli har Oljefondet hatt fra senest 2013. 

Det mener professor Karin Thorburn ikke er et problem. Thorburn er forskningsleder og professor i finans ved Norges Handelshøyskole.

Ifølge Thorburn må det skilles mellom finans og demokratiske prinsipper.

– Det er ikke sånn at Oljefondet gir penger til disse selskapene. Fondet kjøper selskapene gjennom aksjer i andrehåndsmarkedet fra andre investorer.

Thorburn mener norsk eierskap kan være med på å gjøre selskapene bedre.

– Man kan spørre om det er mer ansvarlig å selge aksjene når det kan føre til at investorer uten bra moral ender opp på eiersiden i stedet. Eier man selv, kan man påvirke selskapene til å bli bedre.

Forretningsvirksomhet med svartelistede selskap

Selskapene på Etikkrådets liste utelukkes av Oljefondet, ofte på bakgrunn av virksomhet som bryter med menneskerettighetene. 

Likevel har Azrieli forretningskoblinger til Bezeq, et selskap svartelistet av Etikkrådet. 

Azrieli og Bezeq har drevet forretningsvirksomhet over flere år.

Etikkrådet har utelukket Bezeq på bakgrunn av at det er en «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».

Nå leier Azrieli ut nesten 20 000 kvadratmeter med kontorarealer til telekommunikasjonsselskapet Bezeq, en leiekontrakt på over 10 år. 

Azrieli vil tjene 190 000 shekel, over en halv milliard kroner, på forretningskoblingen med det svartelistede selskapet. 

Ifølge Who Profits har Bezeq drevet forretningsvirksomhet på okkupert palestinsk territorium over flere år, blant annet ved å eie 40 eiendommer på Vestbredden.

WhoProfit er et forskningssenter som kartlegger selskaper som de mener driver forretningsvirksomheten på okkupert palestinsk territorium. Ifølge forskningssenteret er denne virksomheten med på å opprettholde israelsk okkupasjon av Palestina og brudd på folkeretten.

Journalen har kartlagt Azrieli forretningsvirksomhet med flere av disse selskapene.

Bank Leumi

Hva er koblingen mellom Bank Leumi og Azrieli?

• Azrieli er en av eierne til Bank Leumi, med en eierandel på 2,6 prosent.
• Oljefondet på sin side eier 0,52 prosent av Bank Leumi, verdt over en milliard kroner.

Hva gjør Bank Leumi?

• Identifisert av FN i 2020 for sin aktivitet i okkupert palestinsk territorium.
• Ifølge Human Rights Watch bidrar banken til den ulovlige overføringen av Israels befolkning inn i okkuperte områder og til ulovlig beslaglegging av palestinsk eiendom gjennom å gi lån, investeringer og banktjenester til bosettinger.

Taavura Holdings Ltd.

• Bank Leumi eier gjennom Leumi Partners 20 prosent av Taavura Holdings Ltd.
• Veitransport og logistikkfirmaet Taavura har gjort flere oppdrag for det israelske forsvaret, blant annet transport av tanker til frontlinjen i 2012.
• I tillegg er det dokumentert at Taavura har vært med på å bygge muren som separerer Israel mot palestinske områder.

Green Mountain har ikke ønsket å svare på Journalens henvendelser, men i et leserinnlegg i Strandbuen skriver selskapet:

«Azrieli Group har en passiv minoritetsfinansiell investering i Israels største bank, Bank Leumi. Denne investeringen anses som likvide midler, akkurat som enhver annen minoritetsholding et selskap har i aksjer eller valuta.»

SolarEdge

Hva er koblingen mellom SolarEdge og Azrieli?

• SolarEdge er kunde av Azrieli.
• Azrieli bygger selskapets nye hovedkvarter.
• Hovedkvarteret skal bli på 43 000 kvadratmeter og blant annet inneholde laboratorier.

Hva gjør Solaredge?

• Produserer strøm for israelske fengselsvesen.
• Driver 50 000 kvadratmeter med solcellepaneler på palestinsk territorium på Vestbredden. 

Z.M.H. Hammerman

Hva er koblingen mellom Z.M.H. Hammerman og Azrieli?

• Azrieli inngår i forhandlinger med mål om å gå inn på eiersiden av Z.M.H. Hammerman. Per dags dato har ikke Azrieli en eierandel og noe avtale er ikke inngått.

Hva gjør Z.M.H. Hammerman?

• Z.M.H. Hammerman er involvert i bygging av forretningssenter på okkupert palestinsk land på Vestbredden.

Clal Industries 

Hva er koblingen mellom Clal Industries og Azrieli?

• Leieforhold: Clal Industries leier hovedkontorene sine av Azrieli.

Hva gjør Clal Industries?

• Datterselskapet Nesher Israel Cement har bidratt til å bygge på okkupert område.

Journalen har tatt kontakt med Green Mountain.

– Hvilke etiske vurderinger har Green Mountain gjort knyttet til Azrieli Groups investeringer, donasjoner og utleiepartnere? Og har dere gjennomført en egen aktsomhetsvurdering eller annen form for risikokartlegging knyttet til konsernets aktiviteter?

– Jeg vet ikke hvilke virksomheter du her refererer til. Jeg kan blant annet ikke se at Azrieli er nevnt på WhoProfits sin liste, svarer kommunikasjonssjef Mette Berger Gulbrandsen i Green Mountain.

Journalen har tatt kontakt med Azrieli Group, men de har ikke svart på henvendelsene.

Et datasenter midt i sentrum

På Jørpeland i Rogaland har det i over ett år vært protester mot planene om å bygge et stort datasenter midt i sentrum.

Flere i lokalsamfunnet frykter det vil ødelegge både utsikten og bomiljøet, og at det vil bruke mer strøm enn området har kapasitet til å levere.

– Det skal ligge midt i sentrum, rett i sjøkanten og med boliger som nabo på en av de fineste tomtene i byen. Hele området blir da utilgjengelig for folk, sier Maren Hodne, leder for Facebook-gruppen Nei til datasenter i Jørpeland sentrum.

Hun peker på at datasenteret vil bruke like mye strøm som alle husstandene i Sandnes til sammen.

– Det er mer enn det som er tilgjengelig i dag og vil kreve store oppgraderinger i strømnettet, sier Hodne.

Nils-Henrik Mørch von der Fehr, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier at utbyggingen av datasentre ofte krever investeringer i strømnettet.

– Det er både tidkrevende og kostbart, sier han.

– Industri som gir lite tilbake

Sofie Marhaug, andre nestleder i Rødt, mener det er på tide å stille spørsmål ved hvor mange datasentre Norge egentlig bør ha.

– Det er en industri som tar mye og gir lite tilbake. Det er snakk om noen hundre arbeidsplasser, noe som er lite sammenlignet med hvor mye energi de bruker, sier hun.

Marhaug uttrykker også bekymring for at datasenterindustrien presser strømprisene opp, noe som kan lede til at flere arbeidsplasser blir lagt ned.

– Billig strøm har vært et konkurransefortrinn i Norge. Hvis prisene stiger, kan det gå utover arbeidsplasser i andre næringer.

Marhaug understreker at datasentre er en viktig del av infrastrukturen og beredskapen i Norge, men at Green Mountain ikke bidrar til norsk infrastruktur.

– Kundene til Green Mountain, som vi kjenner til, er store internasjonale selskaper. Det at TikTok bruker Green Mountain sine datasentre er ikke en del av norsk beredskap, sier Marhaug.

Professor von der Fehr forklarer at når datasentre etableres i områder med lav kapasitet i strømnettet, kan det føre til høyere strømpriser lokalt.

– Alt i alt vil ikke ett datasenter påvirke alt for mye. Det er det samlede trykket av flere datasentre i Norge som kan presse prisene.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke egne tall på hvordan ett enkelt datasenter påvirker strømprisen i et område.

– Vi har ikke tall på hvordan ett datasenter påvirker strømprisen, men mange store forbrukere samlet kan legge press på strømnettet, opplyser NVE.

Forsvarer behovet for datasentre

Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre, er helt uenig med Rødt, og mener kritikken bommer på hva datasentre faktisk betyr for samfunnet.

Han understreker at datasentre ikke bare er viktige teknologiselskaper, men også viktige for tradisjonell industri og små bedrifter over hele landet.

– Alle deler av samfunnet vil trenge mer datakraft i årene som kommer. Hvis vi sier nei til datasentre i Norge, risikerer vi at dataene våre lagres og behandles i utlandet. Det kan svekke både sikkerheten og konkurranseevnen vår, sier han.

Astrup mener at verdien av datasentre ikke kan måles kun i antall ansatte.

– De gjør det mulig for andre virksomheter å skape verdier. Det handler om hele den digitale infrastrukturen vi er avhengig av, sier han.

Lokalsamfunnet med en midlertidig seier

På Jørpeland har Green Mountain satt planene om datasenteret på vent, men motstanden har ikke stilnet.

– Så lenge det ikke er lagt dødt, legger vi ikke ned kampfanene, sier Maren Hodne.

Hun mener det handler om mer enn bare strøm.

– Det handler om å lytte til innbyggerne, hvordan vi vil at byen vår skal se ut og hvem som skal får bruke ressursene våre, sier hun.

Journalen sendte en forespørsel til Green Mountain om å stille til intervju om strømpriser. Det takket de nei til.

Det ble deretter sendt et skriftlig spørsmål til Green Mountain.

– Hvordan påvirker datasentre norske strømpriser i lokalmiljøene de er etablert i, og hvordan mener dere en videre vekst vil påvirke prisene?

– Strømpris påvirkes av mange forhold i et komplekst system og vi ser det ikke som hensiktsmessig at vi skal mene noe om dette i media, svarte Green Mountains markeds- og kommunikasjonsdirektør Mette Berger Gulbrandsen på mail.

Flere røde flagg

I Brønnøysundregisteret ligger årsregnskapene til Green Mountain AS tilgjengelig helt fra 2010.

De viser at Green Mountain fikk et positivt årsresultat i 2023, på over 711 millioner kroner. På skatteetatens nettsider står det 0 kroner skatt. Ifølge årsregnskapet til Green Mountain har de utsatt skatt.

Konsernet Green Data AS, og datterselskapene Green Mountain Innlandet, Green Mountain Invest og Green Mountain Properties har null kroner i innbetalt skatt i 2023 ifølge Skatteetatens nettsider.

– En naturlig forklaring på dette er underskuddene selskapet hadde i tidligere år, sier rådgiver Kaja Guttormsgaard i Tax Justice Norge.

Etter at Green Mountain AS ble kjøpt opp av Azrieli Group i 2021, har drift- og finansinntektene økt kraftig. Det samme har kostnadene.

Mye skyldes trolig byggingen av de nye datasentrene, ifølge Guttormsgaard.

Det er ikke alt i regnskapet fra 2023 som Guttormsgaard mener er like vanlig. Spesielt kvaliteten på årsregnskapet reagerer hun på.

– Indikasjoner på regnskapsmanipulasjon

– Det er rart at en revisor eller et styre som godkjenner dette årsregnskapet har syntes kvaliteten har vært grei, sier Guttormsgaard.

– Det er dårlig stil at man ikke gidder å legge inn den grunnleggende innsatsen for å kvalitetssikre regnskapet slik at det er enkelt å lese og tolke regnskapet, mener Guttormsgaard.

Green Mountain har oppført Deloitte som revisor for sine årsregnskap. På Deloitte sin egen nettside kan man lese eksempler på «røde flagg» i regnskap.

– Alle er generelle indikasjoner på ulike typer regnskapsmanipulasjon, forklares det på hjemmesiden.

Uoversiktelige, kompliserte og unødvendige noter, der det er umulig eller vanskelig å lese notene, eller en uoversiktelig selskapsstruktur, er to av de røde flaggene Deloitte lister opp.

De samme røde flaggene peker Tax Justice Norge på i Green Mountain sitt årsregnskap fra 2023.

Green Mountain har i tillegg fått innvilget dispensasjon fra kravet om å utarbeide årsregnskap og årsberetning på norsk.

En av begrunnelsene for dette er at selskapet har flere utenlandske kunder, og ansatte som har engelsk som arbeidsspråk.

Løsningen er at deler av regnskapet er skrevet på norsk, mens resten er på engelsk. I noen tilfeller også bruk av begge språk.

– Flere av notene er så utydelige at man så vidt kan lese det. Det er åpenbart at hvis man ikke kan lese årsregnskapet, så er det ikke tilgjengelig. En komplisert eierstruktur er det også uten tvil, sier hun.

Pengestrømmer til «offshore–finanssentre»

Flere av Green Mountain sine registrerte selskaper i Norge går gjennom et britisk holdingselskap kalt Green Mountain Global Limited.

Ifølge PureHelp har konsernet Green Data, som eier blant annet Green Mountain, også pantsatt over ni milliarder kroner av konsernets sentrale eiendeler, i et annet britisk selskap kalt Glas Trust Corporation LTD med adresse i London.

– Hvorfor er Tax Justice kritisk til bruken av britiske selskapsformer som LTD?

– Myndighetene i Storbritannia krever mindre offentlig innsyn i visse selskapsformer som LTD. Slike selskapsformer gir for eksempel mye dekke for skjulte eiere, svarer Guttormsgaard.

Samtidig har selskaper som er registrert i Storbritannia delvis gunstig skatt.

Journalen har vært i kontakt med Deloitte, som ikke ønsker å kommentere saken.

– Deloitte er som revisor lovpålagt taushetsplikt når det gjelder revisjonsklienter. Vi kan derfor ikke kommentere spesifikke kundeforhold, uttaler kommunikasjonssjef Charlotte Faarlund Gundhus i Deloitte.