Flere brannstasjoner bryter krav

Over halvparten av hovedbrannstasjonene i Norge tilfredsstiller ikke lovpålagte krav om ren og skitten sone. Samtidig er det flere som prøver å tilpasse seg.

Torkjell Helle i intervju

Torkjell Helle er pensjonert brannmann og jobber daglig med med å rette oppmerksomhet mot kreftrisikoen i yrket. 

Den nå pensjonerte brannkonstabelen Torkjell Helle (65) er midt i en travel dugnad på den tidligere hovedbrannstasjonen i Bergen når Journalen møter ham. 

Helle er en travel mann, men har de siste ukene vært innlagt på sykehuset med lungebetennelse. Møtet varer kun så lenge kroppen hans tillater det. 

Han er én av flere brannkonstabler som har kjent at kreftdiagnosen tærer på kroppen. 15 år etter sitt siste røykdykk, fikk han påvist sykdommen. Siden har han viet tiden sin til å kjempe for bedre arbeidsforhold for brannfolk over hele landet.

Torkjell Helle viser frem de gamle uniformene på den gamle hovedbrannstasjonen i Bergen, som klargjøres til å bli et museum. Foto: Mari Hole Ruud

Over halvparten av hovedbrannstasjonene i Norge har mangler knyttet til de lovpålagte kravene om ren og skitten sone. Det viser en ny kartlegging gjort av Journalen. Kravene er et av flere som er ment å beskytte brannfolk mot helseskader og sykdom.

– Det er frustrerende at man må ta en kamp for å få gode nok arbeidsforhold, sier Helle, som også er daglig leder i Brannmenn mot kreft (BMK). 

Organisasjonen har også tett kontakt med Kreftforeningen. Det er en reell utfordring at flere brannstasjoner ikke følger kravene, ifølge dem. 

Halvparten har mangler

Journalen har spurt samtlige brannsjefer i Norge om brannstasjonene deres oppfyller kravene om ren og skitten sone. Det er gjort med utgangspunkt i en oversikt fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over hele landets stasjoner. 

Norge har nærmere 600 brannstasjoner, fordelt på hovedstasjoner og lokalstasjoner, ifølge DSBs oversikt. Blant hovedstasjonene er det over halvparten som ikke oppfyller dagens krav til soneinndeling.

Av de 275 stasjonene kategorisert som hovedstasjoner, oppgir brannsjefene ved 137 av dem at det er mangler knyttet til ren og skitten sone.

Det er kommunene som har ansvar for at brannstasjonen får de midlene de trenger for å kunne imøtegå kravene.

Saken fortsetter under videoen.

Lot skitne jakker henge 

Brannkonstabler løper inn i flammer og røyk når andre løper ut. Men når arbeidsdagen er over, bærer mange med seg usynlige farer hjem. For bare få år siden visste man lite om kreftrisikoen i brannyrket.

Mens Helle viser Journalen rundt på den gamle stasjonen, forteller han at det tidligere var status å komme tilbake fra en utrykning med sotete og skitten uniform.

Slik det var da, ville aldri blitt akseptert i dag, forklarer han. 

– Før var det slik at når vi hadde hatt en god brann, lot vi jakkene henge i garasjen sånn at de som kom på vakt etterpå kunne bli litt misunnelig, sier Øyvin Konglevoll, som også er pensjonert brannkonstabel. 

– Du kjente det når du kom inn porten, legger Helle til.

I dag stilles det imidlertid strenge krav til hvordan skittent tøy og utstyr skal plasseres og håndteres. 

De gamle uniformene bestod kun av regnjakke, hjelm og gummistøvler. Foto: Mari Hole Ruud

Fem stasjoner oppfyller ikke krav i Oslo

Fem av syv brannstasjoner i Oslo oppfyller ikke kravet til soneinndeling. Den nybygde hovedstasjonen i sentrum er én av to som er oppført i tråd med dagens regelverk. Den står som et eksempel for hvordan det bør se ut, mener Sigurd Folgerø Dalen i etaten.

Dalen er kommunikasjonssjef i Oslo brann- og redningsetat. Han understreker viktigheten av å følge kravene. Det handler først og fremst om å ivareta helsen til brannkonstablene, mener han.

Dalen erkjenner imidlertid at flere av stasjonene i hovedstaden ikke tilfredsstiller kravene.

– Det er lett å bygge det inn i nye stasjoner. Dessverre er det ikke slik at vi bygger nytt til enhver tid. Vi må klare oss med de stasjonene vi har. Da gjelder det å finne løsninger, sier Dalen.

Det viktigste, mener han, er ikke hvor tiltakene skjer, men at ansatte får vasket seg og følger kravene for å gå fra skitten til ren sone.

– Dette er jo ikke gratis. Så man må jo alltid disponere midler og ressurser til det. Og har man det ikke, så må man jo prøve å få det.

Improviserte løsninger

I Oslo kommune er brannvesenet i gang med å gå over på mobile løsninger ved stasjonene som ikke tilfredsstiller dagens krav. Dalen sier at det blant annet er snakk om containerløsninger. 

Også Tromsø brann og redning er i gang med ombygging for å tilfredstille kravene. I en e-post skriver brannsjef Terje Hanssen at de er i dialog med Oslo brann- og redningsetat for å se om containerløsningen kan være mulig i Tromsø. 

Men hos enkelte brannvesen, er utfordringene større. Nord-Odal brannvesen er et deltidsbrannvesen i Innlandet. Brannsjef Rune Ekornhol skriver i en e-post at de har omtrent 130 utrykninger i året.

– Vi holder til i lokaler fra 1970-tallet, og det byr på store utfordringer. Vi har gjennomført både behovs- og mulighetsstudier, og i 2022 fikk vi et politisk vedtak om å bygge ny stasjon. 

– Men økonomien er dårlig, og investeringsplanene blir skjøvet bestemt på, år for år, skriver Ekornhol.

For Nord-Odal brannvesen er det vanskelig å følge loven i henhold til kravene. Journalen har vært i kontakt med flere brannvesen landet over som står i lignende situasjoner. Flere opplyser at det handler om økonomi og prioriteringer i kommunen.

Krav til fysisk arbeidsmiljø i brannstasjoner

Formål: Brannkonstabler og feiere skal beskyttes mot helsefarlige stoffer, som røyk, kjemikalier og biologisk forurensning.

Hovedkrav:

  • Fysisk skille mellom urent og rent område
  • Dusj mellom rent og urent område – dusjene skal være kjønnsdelte
  • Utforming og rutiner skal beskytte fra alarm går til arbeidet avsluttes

Rent område skal ha:

  • Kjønnsdelt fingarderobe og toalett
  • Utrykningsgarderobe med ventilasjon i skap
  • Pauserom og kjøkken
  • Kontor og møterom
  • Treningsrom og renholdsrom
  • Soverom med dusj og toalett (ved døgnbemanning)

Urent område skal ha:

  • Kjønnsdelt grovgarderobe og toalett
    Vaskerom med industrivaskemaskin/barrieremaskin
  • Vaskehall med oljeutskiller og eksosavsug

Skellefteå-modellen: En metode der brukt utstyr pakkes ned på skadestedet og rene klær tas på før hjemreise. Modellen er forebyggende, men oppfyller ikke alene kravene til fysisk skille på stasjonen.

Kilde: Arbeidstilsynet

Kommunedirektør i Nord-Odal, Tone Irèn Liljeroth, bekrefter overfor Journalen at investeringsbeslutningen har blitt utsatt. Det er riktig at kommunen har konkludert med at det skal bygges ny brannstasjon, skriver hun i en e-post. 

– Dette er et stort økonomisk løft, noe som har medført at investeringsbeslutningen har blitt skjøvet på. Som følge av dette, er det vedtatt og under gjennomføring en utbedring på brannstasjonen. Dette bedrer skille mellom ren og skitten sone for å ivareta arbeidsmiljøet til de ansatte, svarer Liljeroth.

Brannstasjoner har ulike løsninger på hvordan de rengjør utstyret etter en utrykning. Foto: Oslo brann- og redningsetat.

– Vi er ikke i mål

– Forskningen sier at brannslukkeryrket er kreftfremkallende. Det er det ingen tvil om, sier Ingvild Bjørgo Berg, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Det har også Verdens helseorganisasjons kreftforskningsorgan IARC fastslått i 2022

Berg er bekymret for at brannkonstabler blir utsatt for kreftfremkallende stoffer, og at forebyggingen, slik den er i dag, ikke er god nok. 

Mange har et inntrykk av at Norge er et foregangsland der alt er i orden når det gjelder sikkerhet og forebygging på norske arbeidsplasser. Men virkeligheten viser noe helt annet, forklarer Berg.

Norsk forskning viser at brannkonstabler har omtrent 15 prosent høyere risiko for å få kreft enn den øvrige befolkningen.

Det er fullstendig mulig å forebygge krefttilfellene i brannyrket, ifølge Berg. Hun sier derfor at dette er et område som man virkelig burde sette inn innsatsen på. 

– Brannkonstabler kommer til oss og forteller at kravene som er satt, ikke er tilstede i deres hverdag. Det blir ikke gjort nok for å imøtekomme dem, sier hun.

– Kommunen som arbeidsgiver er pålagt å gjøre utbedringer for å verne ansatte fra kreftfremkallende stoffer.

Berg påpeker at mens bygging og ombygging tar tid og ressurser, risikerer brannfolk i mellomtiden unødvendig eksponering som kunne vært unngått.

Saken fortsetter under videoen.

– Det er alvorlig

Seniorrådgiver Anders Reidar Holm i Arbeidstilsynet jobber med å behandle søknader om brannstasjoner. Han forklarer at det som hovedregel skal være et markant skille mellom ren og skitten sone. De har også gode erfaringer med at brannsjefene tilpasser seg kravene som stilles. 

Likevel ser de at det fortsatt er flere som ikke har tilfredsstillende løsninger.

– Vi tenker at det er alvorlig, sier han. 

– De er jo ikke som vanlige folk, som kanskje uheldigvis en gang i livet kan bli utsatt for brannrøyk. Her er det folk som har det som yrke. Da vil man ofte bli eksponert for det. Derfor er det noe vi ser alvorlig på, hvis man ikke klarer å minimere risikoen til et forsvarlig nivå, sier han.

Kan gå under radaren

Mellom 2016 og 2017 ble det gjennomført en nasjonal innsats, hvor Arbeidstilsynet førte tilsyn ved flere av landets brannstasjoner. Ifølge Holm ble det gjennomført omkring 300 tilsyn.

I 225 av tilsynene ble det gitt en reaksjon fra Arbeidstilsynet. Flere brannsjefer opplyser nå til Journalen at de har gjort endringer etter den omfattende runden. 

Likevel kan noen havne under radaren. Hvis en stasjon ble bygget på 1990-tallet, vil samtykket som ble gitt den gangen, fortsatt gjelde, helt til det gjøres endringer eller det bygges nytt, forklarer Holm.

Arbeidstilsynet gikk da også bredt ut, selv om det sannsynligvis var enkelte stasjoner som ikke ble fanget opp. Særlig dersom det ikke var tydelige varsler eller signaler om at det var mangler eller feil. 

 – Vi har ikke den oversikten at vi vet hvordan status er på alle brannstasjoner.

 – Så kan det godt hende at det kan være lurt, på et tidspunkt, å gjøre en fellesinnsats fra alle regioner i Arbeidstilsynet. Det er ikke utenkelig, sier han.

Brannkonstabler blir utsatt for helsefarlig røyk. Foto: Oslo brann- og redningsetat.

Tar ikke hensyn til økonomi

Til tross for at mange stasjoner fortsatt ikke oppfyller kravene, mener Holm at lovverket ikke er for strengt. Han understreker også at det ikke er grunn til å tro at brannsjefene er uærlige.

– Vi tar ikke hensyn til økonomisk situasjon. Vi må forholde oss til vårt samfunnsoppdrag, som er å skape et trygt og sikkert arbeidsmiljø. 

Én av løsningene flere kommuner benytter seg av, er at brannvesenet drar til hovedstasjonen, som oppfyller kravene, etter brannslukking. Der blir mannskapet og utstyret rengjort, før mannskapet returnerer til lokalstasjonen. 

– Det er en måte vi ser at noen løser det på, sier Holm.

Mener det finnes en løsning

Flere kommuner er i gang med å forbedre forholdene, og enkelte har tatt i bruk midlertidige løsninger. 

Likevel viser Journalens kartlegging at mange brannstasjoner fortsatt ikke oppfyller kravene som skal beskytte ansatte mot helsefarlig eksponering.

– Det er bare synd at det tar tid, sier den nå pensjonerte brannkonstabelen Helle.

Han mener det er én ting som kan hjelpe situasjonen i riktig retning. 

– Brannkonstablene og ledelsen på de ulike stasjonene i Norge må ikke gi seg, sier han.

Torkjell Helle er stolt at det han har fått til sammen med Brannmenn mot kreft, men mener at det fremdeles er en vei igjen å gå. Foto: Mari Hole Ruud.
Slik har Journalen jobbet

For å kartlegge hvilke brannstasjoner som oppfyller Arbeidstilsynets krav til fysisk arbeidsmiljø, tok Journalen kontakt med samtlige brannsjefer i Norge. Utgangspunktet var en liste over landets brannstasjoner, innhentet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Her er utdrag fra henvendelsen:

– Er brannstasjon X godkjent av eller oppfyller kravene til Arbeidstilsynet i henhold til ren og skitten sone?

Brannsjefene ble også spurt om å legge til stasjoner som er underlagt dem, dersom det er noen som mangler. Svarene fra brannsjefene danner grunnlaget for kartleggingen, som presenteres i denne saken. 

I den fremlagte undersøkelsen, er det kun hovedbrannstasjonene som presenteres. Dette er for å sikre et sammenligningsgrunnlag mellom de ulike stasjonene. Enkelte lokale stasjoner er mindre garasjer, som ikke kan oppfylle Arbeidstilsynets krav. Flere kommuner har også løsninger som gjør at de drar til hovedstasjonen med skittent tøy og utstyr, for så å dra til lokalstasjonene.

Det kan være lokalstasjoner som i praksis brukes som hovedstasjoner eller omvendt. I Journalens kartlegging er DSBs liste utgangspunktet for statistikken. Journalen har ikke lykkes i å komme i kontakt med to brannvesen.