Flere brannstasjoner bryter krav

Fem stasjoner oppfyller ikke krav i Oslo

Fem av syv brannstasjoner i Oslo oppfyller ikke kravet til soneinndeling. Den nybygde hovedstasjonen i sentrum er én av to som er oppført i tråd med dagens regelverk. Den står som et eksempel for hvordan det bør se ut, mener Sigurd Folgerø Dalen i etaten.

Dalen er kommunikasjonssjef i Oslo brann- og redningsetat. Han understreker viktigheten av å følge kravene. Det handler først og fremst om å ivareta helsen til brannkonstablene, mener han.

Dalen erkjenner imidlertid at flere av stasjonene i hovedstaden ikke tilfredsstiller kravene.

– Det er lett å bygge det inn i nye stasjoner. Dessverre er det ikke slik at vi bygger nytt til enhver tid. Vi må klare oss med de stasjonene vi har. Da gjelder det å finne løsninger, sier Dalen.

Det viktigste, mener han, er ikke hvor tiltakene skjer, men at ansatte får vasket seg og følger kravene for å gå fra skitten til ren sone.

– Dette er jo ikke gratis. Så man må jo alltid disponere midler og ressurser til det. Og har man det ikke, så må man jo prøve å få det.

Improviserte løsninger

I Oslo kommune er brannvesenet i gang med å gå over på mobile løsninger ved stasjonene som ikke tilfredsstiller dagens krav. Dalen sier at det blant annet er snakk om containerløsninger. 

Også Tromsø brann og redning er i gang med ombygging for å tilfredstille kravene. I en e-post skriver brannsjef Terje Hanssen at de er i dialog med Oslo brann- og redningsetat for å se om containerløsningen kan være mulig i Tromsø. 

Men hos enkelte brannvesen, er utfordringene større. Nord-Odal brannvesen er et deltidsbrannvesen i Innlandet. Brannsjef Rune Ekornhol skriver i en e-post at de har omtrent 130 utrykninger i året.

– Vi holder til i lokaler fra 1970-tallet, og det byr på store utfordringer. Vi har gjennomført både behovs- og mulighetsstudier, og i 2022 fikk vi et politisk vedtak om å bygge ny stasjon. 

– Men økonomien er dårlig, og investeringsplanene blir skjøvet bestemt på, år for år, skriver Ekornhol.

For Nord-Odal brannvesen er det vanskelig å følge loven i henhold til kravene. Journalen har vært i kontakt med flere brannvesen landet over som står i lignende situasjoner. Flere opplyser at det handler om økonomi og prioriteringer i kommunen.

Kommunedirektør i Nord-Odal, Tone Irèn Liljeroth, bekrefter overfor Journalen at investeringsbeslutningen har blitt utsatt. Det er riktig at kommunen har konkludert med at det skal bygges ny brannstasjon, skriver hun i en e-post. 

– Dette er et stort økonomisk løft, noe som har medført at investeringsbeslutningen har blitt skjøvet på. Som følge av dette, er det vedtatt og under gjennomføring en utbedring på brannstasjonen. Dette bedrer skille mellom ren og skitten sone for å ivareta arbeidsmiljøet til de ansatte, svarer Liljeroth.

– Vi er ikke i mål

– Forskningen sier at brannslukkeryrket er kreftfremkallende. Det er det ingen tvil om, sier Ingvild Bjørgo Berg, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Det har også Verdens helseorganisasjons kreftforskningsorgan IARC fastslått i 2022. 

Berg er bekymret for at brannkonstabler blir utsatt for kreftfremkallende stoffer, og at forebyggingen, slik den er i dag, ikke er god nok. 

Mange har et inntrykk av at Norge er et foregangsland der alt er i orden når det gjelder sikkerhet og forebygging på norske arbeidsplasser. Men virkeligheten viser noe helt annet, forklarer Berg.

Norsk forskning viser at brannkonstabler har omtrent 15 prosent høyere risiko for å få kreft enn den øvrige befolkningen.

Det er fullstendig mulig å forebygge krefttilfellene i brannyrket, ifølge Berg. Hun sier derfor at dette er et område som man virkelig burde sette inn innsatsen på. 

– Brannkonstabler kommer til oss og forteller at kravene som er satt, ikke er tilstede i deres hverdag. Det blir ikke gjort nok for å imøtekomme dem, sier hun.

– Kommunen som arbeidsgiver er pålagt å gjøre utbedringer for å verne ansatte fra kreftfremkallende stoffer.

Berg påpeker at mens bygging og ombygging tar tid og ressurser, risikerer brannfolk i mellomtiden unødvendig eksponering som kunne vært unngått.

Saken fortsetter under videoen.

– Det er alvorlig

Seniorrådgiver Anders Reidar Holm i Arbeidstilsynet jobber med å behandle søknader om brannstasjoner. Han forklarer at det som hovedregel skal være et markant skille mellom ren og skitten sone. De har også gode erfaringer med at brannsjefene tilpasser seg kravene som stilles. 

Likevel ser de at det fortsatt er flere som ikke har tilfredsstillende løsninger.

– Vi tenker at det er alvorlig, sier han. 

– De er jo ikke som vanlige folk, som kanskje uheldigvis en gang i livet kan bli utsatt for brannrøyk. Her er det folk som har det som yrke. Da vil man ofte bli eksponert for det. Derfor er det noe vi ser alvorlig på, hvis man ikke klarer å minimere risikoen til et forsvarlig nivå, sier han.

Kan gå under radaren

Mellom 2016 og 2017 ble det gjennomført en nasjonal innsats, hvor Arbeidstilsynet førte tilsyn ved flere av landets brannstasjoner. Ifølge Holm ble det gjennomført omkring 300 tilsyn.

I 225 av tilsynene ble det gitt en reaksjon fra Arbeidstilsynet. Flere brannsjefer opplyser nå til Journalen at de har gjort endringer etter den omfattende runden. 

Likevel kan noen havne under radaren. Hvis en stasjon ble bygget på 1990-tallet, vil samtykket som ble gitt den gangen, fortsatt gjelde, helt til det gjøres endringer eller det bygges nytt, forklarer Holm.

Arbeidstilsynet gikk da også bredt ut, selv om det sannsynligvis var enkelte stasjoner som ikke ble fanget opp. Særlig dersom det ikke var tydelige varsler eller signaler om at det var mangler eller feil. 

 – Vi har ikke den oversikten at vi vet hvordan status er på alle brannstasjoner.

 – Så kan det godt hende at det kan være lurt, på et tidspunkt, å gjøre en fellesinnsats fra alle regioner i Arbeidstilsynet. Det er ikke utenkelig, sier han.

Tar ikke hensyn til økonomi

Til tross for at mange stasjoner fortsatt ikke oppfyller kravene, mener Holm at lovverket ikke er for strengt. Han understreker også at det ikke er grunn til å tro at brannsjefene er uærlige.

– Vi tar ikke hensyn til økonomisk situasjon. Vi må forholde oss til vårt samfunnsoppdrag, som er å skape et trygt og sikkert arbeidsmiljø. 

Én av løsningene flere kommuner benytter seg av, er at brannvesenet drar til hovedstasjonen, som oppfyller kravene, etter brannslukking. Der blir mannskapet og utstyret rengjort, før mannskapet returnerer til lokalstasjonen. 

– Det er en måte vi ser at noen løser det på, sier Holm.

Mener det finnes en løsning

Flere kommuner er i gang med å forbedre forholdene, og enkelte har tatt i bruk midlertidige løsninger. 

Likevel viser Journalens kartlegging at mange brannstasjoner fortsatt ikke oppfyller kravene som skal beskytte ansatte mot helsefarlig eksponering.

– Det er bare synd at det tar tid, sier den nå pensjonerte brannkonstabelen Helle.

Han mener det er én ting som kan hjelpe situasjonen i riktig retning. 

– Brannkonstablene og ledelsen på de ulike stasjonene i Norge må ikke gi seg, sier han.