Flere hundre døgnplasser kuttet på ti år
Helseforetakene gjør store endringer i rusomsorgen, men med lite faglig grunnlag.
Roger Karlsen ble rusfri på en institusjon som ikke lenger finnes. Han er ikke alene.
De siste åra har hundrevis av døgnplasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) forsvunnet i Norge, viser Journalens undersøkelser.
Helseforetakene beskriver det som en faglig omstilling - de vil prioritere en annen type behandling. Men mange mener dette svekker kvaliteten.
Mindre døgnbehandling
I 2003 gikk Karlsen inn døra til en institusjon i Trøndelag.
To år senere var han ferdig behandla etter 12 år som rusavhengig.
Da hadde han vært gjennom medisinsk nedtrapping, døgnopphold, poliklinisk og ambulant hjelp.
For han var døgnbehandling avgjørende.
Stadig færre får denne typen behandling i Norge. Hva som er grunnen til dette, virker vanskelig å finne svaret på.
Store kutt
Det gjøres store endringer på rusfeltet.
Journalen har kartlagt utviklingen i døgnplasser på rusfeltet fra 2015 til i dag, med unntak av 2024.
Tallene fra 2010 til 2023 brukt i saken er hentet fra Helsedirektoratet.
Journalen har etterspurt tall for 2024, men disse er ikke ferdigstilt eller publisert enda og er derfor ikke inkludert i grafikken vår.
Tallene fra 2025 er funnet gjennom Journalens egne undersøkelser.
TSB i Norge har en slik oversikt, men det er uklart hvor nylig den er oppdatert.
Vi har kontaktet de fire regionale helseforetakene og alle ideelle organisasjoner i Norge som har slike tilbud og fått konkrete tall fra hver av dem.
På denne måten har vi funnet at helseforetakene har kuttet 373 døgnplasser i TSB siden 2015.
Dette tilsvarer et kutt på nesten 20 prosent.
Grafen viser den gradvise nedgangen i døgnplasser på rusfeltet fra 2010 til 2025.
De siste femten årene har det ikke vært færre døgnplasser innenfor TSB enn det er nå.
Ifølge helseforetakene handler altså ikke dette om en nedbygging av rusfeltet, men om en faglig utvikling.
– Vi har gått mye mer over til å tenke at den beste hjelpen gir du når folk bor hjemme, sier Brita Mauritzen Næss, kommunikasjonssjef i Helse Vest.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er et samarbeid mellom brukeren og personale med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse.
Innleggelse - kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling, men er mer intensiv. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.
Brukes om utredning og/eller behandling som utføres uten at pasienten legges inn på sykehus.
Tjeneste som tilbys og ytes utenfor sykehus.
Kilder: Oslo Universitetssykehus, Store norske leksikon og Helsedirektoratet.
De satser nå mer på polikliniske og ambulante tilbud og mindre på døgnbehandling.
– Det er annerledes enn slik rusbehandlingen var før. Da fikk man gjerne døgnopphold med en gang, og så ble man der. Vi tenker ikke at det nødvendigvis er en god måte å jobbe på, forteller Næss.
Leder i Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), Jan Gunnar Skoftedalen, er mer skeptisk til omvendingen.
– Vi syns det går for langt og for raskt uten at man har noe faglig grunnlag for å si at det er mye bedre, sier han.
Det er også Reidun Wilhelmsen, leder for behandlingsinstitusjonen Kvinnekollektivet Arken, enig i.
Hun er tydelig på at tid er det viktigste når man skal bli rusfri.
– Mange av de mest sårbare rusavhengige med langvarig bruk har behov for døgnbehandling - ofte over lengre tid, sier Wilhelmsen.
Hva sier forskningen?
Med ulike meninger om temaet, hva vet man egentlig om hvilken behandling som fungerer best?
Den siste kunnskapsoppsummeringen Journalen kjenner til ble gjort i 2009. Denne så på effekten av langtidsbehandling i institusjon for personer med rus- avhengighet sammenlignet med poliklinisk korttidsbehandling.
Kunnskapsoppsummeringen fra 2009 konkluderer med at:
"Vår systematiske gjennomgang av forskningslitteraturen viste inkonsistente resultater for sammenligningen av korttid versus langtidsbehandling for rusavhengige. Basert på tilgjengelig forskning kan vi derfor ikke konkludere om det ene er bedre enn det andre."
For å forsøke å finne oppdatert forskning har vi gjort systematiske søk i de samme forskningsdatabasene som ble benyttet den gang. Målet var å finne nyere studier som sammenligner døgnbehandling med polikliniske og ambulante tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Resultatet var få studier som direkte sammenlignet disse behandlingsformene, og de som finnes, viste ingen tydelige eller signifikante funn.
Journalen har også etterspurt nyere forskning fra Folkehelseinstituttet (FHI) på effekten av langtidsbehandling i institusjon for personer med rusavhengighet sammenlignet med poliklinisk behandling.
Svaret var at denne forskningen ikke eksisterer.
Vi har gjort systematiske søk i to forskningsdatabaser : Cochrane Library og Ovid MEDLINE – disse ble også brukt i kunnskapsoppsummeringen fra 2009. De andre databasene brukt i oppsummeringen fra 2009 blir ikke lenger oppdatert og vi gjorde derfor ikke søk i disse.
I søkene har vi benyttet de samme søkeordene som ble brukt i kunnskapsoppsummeringen (Vedlegg, 7.1), i ulike kombinasjoner, og avgrenset resultatene til perioden 2009–2025.
Målet var å finne nyere studier som sammenligner døgnbehandling med polikliniske og ambulante tilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Resultatet var få studier som direkte sammenlignet disse behandlingsformene, og de som finnes, viste ingen tydelige eller signifikante funn.
Vi fant derimot enkeltstudier som beskriver én behandlingsform alene, samt noen brukerstudier, men altså ingen som dokumenterer effektene av de to behandlingsformene opp mot hverandre.
En fellesnevner vi ser hos de fleste av rapportene er at de konkluderer med et behov for mer forskning på feltet.
Journalen har gått inn i forskningen og lett etter oppdatert forskning. Søk er gjort ved hjelp av forskningsbibliotekar og fagrådgiver Karianne Hammerstrøm, som var involvert i kunnskapsoppsummeringen fra 2009, og bibliotekar ved OsloMet.
Søkeordene vi har brukt
Søkeord i Ovid MEDLINE:
- exp Substance-Related Disorders/
- ((drug or drugs or substance$ or alcohol or opioid$ or amphetamine$ or cocaine or
marijuana or cannabis or phencyclidine or benzodiaz$) adj2 (misus$ or abuse$ or addict$
or depend$)).tw. - (alcoholi$ or drinker$ or drinking$).tw.
- illicit drug$.tw.
- or/1-4
- Residential Treatment/
- exp Residential Facilities/
- Inpatients/
- Therapeutic Community/
- resident$.tw.
- inpatient$.tw.
- institution$.tw.
- (therapeutic adj communit$).tw.
- or/6-13
- Outpatients/
- Ambulatory Care/
- exp Outpatient Clinics, Hospital/
- Day Care/
- (outpatient$ or out-patient$).tw.
44 7. Vedlegg7. Vedlegg7.Feil! Stil er ikke definert.Innledning7. Vedlegg - ambulatory$.tw.
- (day hospital$ or day care$ or day clinic$).tw.
- (clinic$ adj visit$).tw.
- pol#clinic$.tw.
- non-resident$.tw.
- or/15-24
- 5 and 14 and 25
Søkeord i Cochrane Library:
1 MeSH descriptor Substance-Related Disorders explode all trees
2 ((drug or drugs or substance* or alcohol or opioid* or amphetamine* or cocaine or marijuana or cannabis or phencyclidine or benzodiaz) near/2 (misus*or abuse* or addict* or depend*)):ti,ab
2 ((drug or drugs or substance* or alcohol or opioid* or amphetamine* or cocaine or marijuana or cannabis or phencyclidine or benzodiaz) near/2 (misus*or abuse* or addict* or depend*)):ti,ab
3 (alcoholi* or drinker* or drinking*):ti,ab
4 illicit next drug*:ti,ab
5 (#1 OR #2 OR #3 OR #4)
6 MeSH descriptor Residential Treatment explode all trees
7 MeSH descriptor Residential Facilities explode all trees
8 MeSH descriptor Inpatients explode all trees
9 MeSH descriptor Therapeutic Community explode all trees
10 resident*:ti,ab
11 inpatient*:ti,ab
12 institution*:ti,ab
13 (therapeutic next communit*):ti,ab
14 (#6 OR #7 OR #8 OR #9 OR #10 OR #11 OR #12 OR #13)
15 MeSH descriptor Outpatients explode all trees
16 MeSH descriptor Ambulatory Care, this term only
17 MeSH descriptor Outpatient Clinics, Hospital explode all trees
18 MeSH descriptor Day Care explode all trees
19 (outpatient* or (out next patient*)):ti,ab
20 ambulatory*:ti,ab
21 ((day next hospital$) or (day next care$) or (day next clinic*)):ti,ab
22 (clinic* next visit*):ti,ab
23 pol?clinic*:ti,ab
24 non next resident*:ti,ab
25 (#15 OR #16 OR #17 OR #18 OR #19 OR #20 OR #21 OR #22 OR #23 OR #24)
26 (#5 AND #14 AND #25)
Søkene Journalen gjorde fant forskning med relevans fra 2024.
Studien undersøkte effektiviteten av ulike behandlingsmetoder for ungdom med ruslidelser, og viser til at døgnbehandling generelt ga bedre resultat enn poliklinikk.
En annen studie fra 2021 konkluderte med at pasienter i døgnbehandling hadde større sjanse for å fullføre behandlingen og bli rusfrie.
Selv om noen nyere studier peker på at døgnbehandling kan gi bedre resultater enn polikliniske tilbud, er ikke funnene entydige.
Journalen har gjennom sine databasesøk ikke klart å finne forskning som viser at polikliniske tilbud er mer effektivt enn døgnbehandling i rusomsorgen.
De fleste studiene understreker at forskjellene mellom behandlingsformene er små eller uklare, og at det er behov for mer solid og oppdatert forskning på området.
Kostbart
– Mangel på forskning er en utfordring når man skal drive og planlegge sykehustjeneste, sier Jon Tomas Finnsson, assisterende fagdirektør i Helse Nord.
Det er kostbart å gjennomføre vitenskapelige undersøkelser på feltet.
I tillegg er rusfeltet mer komplekst enn andre felt innenfor helse, noe som gjør det mer utfordrende å forske på.
– Spesielt for rusfeltet er at rusavhengighet er et helseproblem, samtidig som det er et sosialt problem, sier Skoftedalen.
– Det er så sammensatt. Drikker du mye, så får du fort en psykisk uhelse. Og har du psykisk uhelse, så øker det sjansen for at du begynner å drikke. Det gjør det vanskelig å forske på feltet, sier Finnsson.
Skoftedalen i RHO er tydelig på at de har en jobb å gjøre med å dokumentere hvilke resultater ulike behandlingsformer har.
– Da kunne man lagt bevis på bordet. Det er helt åpenbart at det er mangler der, mener han.
Døgnbehandling var avgjørende
Karlsen forteller at han kommer fra en familie som ikke akkurat spytter i glasset. Han begynte å drikke i ung alder, og startet med stoffer allerede som 16-åring.
For å bli rusfri var det avgjørende for Karlsen å være på døgninstitusjon.
Han var i systemet i 31 måneder og forklarer overgangen fra døgnbehandling til poliklinikk slik:
– Når du er på døgnplass da er du inni magen. Så når du kommer ut er det som å klippe navlestrengen. Men du må jo fortsatt få litt pupp.
Selv fikk han oppfølging i poliklinikk etter døgnbehandlingen, noe han beskriver som en viktig del av rehabiliteringen.
Nyttig erfaring
Etter at Karlsen ble rusfri begynte han å jobbe på rusfeltet med andre som sliter med avhengighet.
– Det er jo sånn at de som jobber i rusfeltet og med å utbedre det har som regel ikke kjent rusavhengighet på kroppen selv.
Han fremhever den betydningsfulle rollen tidligere rusmisbrukere har i behandlingsarbeidet, og forteller at han selv regelmessig ble konsultert for å gjøre vurderinger av brukerne.
– Jeg kan kaste ett blikk på en ruset person og se hva de er på, hvor mye og hvor lenge siden det var de tok noe.
Karlsen uttrykker også bekymring for at det blir kortere behandlingstid per pasient.
– De som jobber i helsevesenet har jo ikke tid til å prate.
Økonomiske årsaker
– Vi har ikke noe forskning som sier at polikliniske og ambulante tilbud er bedre enn døgnbehandling, sier Elise Viktoria Solheim, seniorrådgiver i Helse Midt-Norge.
Når man vet så lite om hva som er best, hvorfor gjør helseforetakene denne omstillingen? Svaret er ikke så komplisert, ifølge Skoftedalen og Finnson.
Ifølge Skoftedalen fra RHO handler endringen i behandlingsform om økonomi.
Siden det er mangel på forskning, kan man ikke dokumentere at det går bedre med de som får døgnbehandling enn de som får poliklinisk behandling.
– Da velger man den billigste versjonen, men det er det en viss forståelse for, sier Skoftedalen.
Finnson i Helse Nord forklarer det slik:
– Når du ikke har klar evidens for at en behandlingsmetode er bedre for pasienter enn den andre, velger du den som koster 400 000 per pasient, eller den som koster 100 000 per pasient?
Solheim i Helse Midt sier at de ønsker å få mest mulig helse ut av hver krone, men at dette likevel ikke skal gå utover kvaliteten på behandlingen.
– For oss er det jo viktig at våre helseforetak tilbyr forsvarlig behandling av god kvalitet og at helsetjenestene gir effekt, sier hun.
Tidligere hadde Folkehelseinstituttet (FHI) en Nasjonal pasienttilfredsundersøkelse innen blant annet TSB som sa noe om hvordan pasientene opplevde døgnbehandlingen.
Denne bidro til at den enkelte klinikk eller avdeling kunne ta utgangspunkt i denne undersøkelsen for å jobbe med kvalitet og forbedring.
– Den undersøkelsen ble tatt ut for noen år siden, og mest sannsynlig var en av årsakene at den var for omfattende. Men det kommer sikkert en ny versjon som muligens også vil omfatte oppfølging av pasienter som mottar behandling i poliklinikk, sier Solheim.
Færre døgnplasser - flere døgnpasienter
– Selv om det er sånn at antall plasser går ned, så er det ikke dermed sagt at det er færre pasienter som får døgnbehandling, sier seniorrådgiver i Helse Nord, Frank Nohr.
Grunnen er trolig kortere liggetid.
– Når man har kortere behandling, så vil man i stor grad kunne opprettholde antall pasienter som behandles, selv om man har færre plasser, sier Frode Bie, fagsjef i Helse Sør-Øst.
Denne utviklingen er RHO-lederen skeptisk til.
– Det vi vet ganske mye om, er jo at de kognitive ferdighetene til mennesker som har rusa seg over lang tid er ganske svekka, sier Skoftedalen.
Han forteller at man gjerne har begrenset kapasitet på hva man klarer å ta imot av informasjon og behandling.
– Det er en del uker først hvor bare det å bli rusfri er et poeng i seg selv.
– I starten har du ikke oversikt over noe som helst, du har ruset deg lenge og bærer preg av dette. Du må få tid til å lande og å forholde deg til ditt eget liv, tid til å starte et endringsarbeid og tid til å reflektere, sier Reidun Wilhelmsen i Arken.
Konkurranse i rusomsorgen
I november 2024 gikk flere tusen mennesker i fakkeltog for å markere motstanden mot nedbygging av behandlingstilbud for rusavhengige.
Dette skjedde etter en anbudsprosess som førte til at 14 behandlingssteder ikke fikk fornyet driftsavtalen sin.
Anbudsprosessene i TSB skjer med jevne mellomrom når helseforetakene skal kjøpe inn døgnplasser for rusbehandling fra private aktører.
Når de ser hvor mange plasser som trengs, lyser de ut anbud og mottar tilbud fra ulike aktører som eksempelvis Kirkens Bymisjon, Blåkors og Tyrilistiftelsen .
Det blir så gjort en faglig og økonomisk vurdering av tilbudene.
I forkant av prosessen blir det gjort en behovsvurdering som gir grunnlag for hvor mange plasser som trengs.
Uklare regler i anbudsprosessen
Helse Sør-Øst gjennomførte i 2024 en anbudskonkurranse for TSB.
Flere av tilbyderne har reagert på anbudsprosessen. De hevder at konkurransegrunnlaget var uklart, at tilbudene ikke ble rettferdig behandlet og at utlysningen burde vært trukket tilbake.
Uklare regler:
Kravspesifikasjonen fra Helse Sør-Øst sier at det ikke er lov å legge inn kapasitetsforbehold (f.eks. si "vi kan tilby tre eller seks måneder behandling, men ikke begge samtidig"). Likevel gjorde noen aktører nettopp det – og det ble godtatt av Helse Sør-Øst.
Manglende informasjon:
Det påstås at Helse Sør-Øst mente å sende en e-post til alle tilbydere om at kapasitetsforbehold likevel var lov, men denne e-posten fikk aldri aktørene. Dermed visste ikke alle deltakerne at dette var lov.
Ulikt konkurransegrunnlag:
De som visste at de kunne ta slike forbehold, fikk en konkurransefordel. Andre aktører fulgte det som sto i regelverket, og la derfor ikke inn slike fleksible eller fordelaktige tilbud. De mener at dette er grunnen til at de tapte konkurransen.
Ulik erfaring og ressurser:
Store aktører har erfaring og ressurser til å tolke uklare anbudsregler og bruke advokater, mens mindre aktører har mindre erfaring med anbudsprosesser – og har derfor dårligere forutsetninger for å tolke og navigere i slike situasjoner.
I Helse Sør-Øst har 13 aktører nå mistet kontraktene sine ved forrige anbudsprosess, og åtte av dem har gått til sak mot helseforetaket.
Antallet døgnplasser som forsvinner er anslagsvis 160 plasser fordelt over hele landet, hvor flest vil forsvinne i Helse Sør-Øst. Der vil det forsvinne omtrent 100 døgnplasser, forteller Skoftedalen fra RHO.
- Frelsesarmeen
- Samtun
- Tyrilistiftelsen
- Stiftelsen Manifestsenteret
- Stiftelsen Trasoppklinikken
- Stiftelsen Renåvangen
- Stiftelsen Kvinnekollektivet Arken
- Stiftelsen Incognito klinikk
Pris over kvalitet
Spørsmålet om balansen mellom pris og kvalitet har også blitt reist i forbindelse med Helse Sør-Østs prioriteringer innen rusbehandling.
I konkurransegrunnlaget for 2024, som Journalen har fått innsyn i, skriver Helse Sør-Øst at:
“Tildeling av rammeavtale vil skje basert på en vekting mellom pris og kvalitet, hvor pris teller 60 % og kvalitet teller 40 %”
Da kuttet på omtrent 160 plasser ble kjent ble det stor politisk uro og helseforetakene fikk 200 millioner kroner ekstra over statsbudsjettet for å sikre videre drift av døgnplassene.
Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet (Sp) mener at dagens usikkerheter knyttet til anbudsprosessen i Helse Sør-Øst kan gå utover pasientene. Han har også uttalt at Senterpartiet krever en toårig forlengelse av avtalene for å skape ro i rusfeltet.
Vedum skriver i en e-post til Journalen at nedleggelsen av døgnplasser må stoppe.
16. mai kom dommen: de åtte aktørene vant fram i retten. Dermed må Helse Sør-Øst avlyse konkurransen - men de kan fremdeles anke saken.
– Ikke noe nedbygging
I et representantforslag fra 1. mars 2024, ber et utvalg stortingsrepresentanter om at regjeringen skal stanse nedbyggingen av døgnplasser innenfor TSB.
Daværende helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, avviser at det skjer en nedbygging.
– Det pågår etter min oppfatning ikke noen nedbygging av døgnplasser som gir grunn til å fatte vedtak som foreslått i representantforslaget, skriver hun i svaret til representantforslaget.
Kjerkol peker på at bakgrunnen for dette er at helseforetakene har gjort grundige behovsvurderinger som tilsier et redusert behov for døgnkapasitet fremover.
– Kortere liggetid er i tråd med den faglige utviklingen på feltet. De fleste pasienter mottar polikliniske tjenester og ikke døgnbehandling, skriver hun.
For de mest ressurssterke
Helseforetakene forteller at brukere i de fleste tilfeller blir fagvurdert til å prøve poliklinisk behandling først for så å gå over til døgnbehandling om nødvendig.
Wilhelmsen mener en slik prosess kan forverre situasjonen for de som åpenbart ikke vil klare å håndtere poliklinisk behandling, men som likevel må gjennom det før de får rettighet til døgnbehandling.
– Det er jo bare å gi folk nederlag. Det er bare trist, sier hun.
Både Karlsen og Wilhelmsen mener at det er de ressurssterke brukerne som best klarer å motta polikliniske tilbud.
– Man skal være ganske oppegående på mange måter i dag for å få til å komme seg i behandling igjen, sier Karlsen.
– De alvorligst syke som sliter mest vil ha behov for og nytte av døgnbehandling, og de som er mer ressurssterke og har milde til moderate symptomer og lidelser vil kunne ha best nytte av poliklinisk behandling og noen vil ha behov for å benytte brukerstyrte døgnplasser, sier Solheim i Helse Midt-Norge.
Dette blir kalt sekvensiell behandling. Det innebærer å tilpasse forløpene bedre til pasientens behov.
– Ingen som heller vil gå poliklinisk
Det finnes altså lite forskning som viser at poliklinisk behandling for personer med ruslidelser er bedre enn døgnbehandling.
Likevel er det denne modellen helseforetakene prioriterer.
Resultatet er færre døgnplasser på institusjon, kortere behandlingstid, og stor uro i rusomsorgen.
Det er likevel ingenting som tyder på at døgntilbudet skal forsvinne helt til fordel for annen behandling.
– Hvis man beveger seg i en retning hvor døgnbehandling blir helt faset ut, da vil vi nok gå i feil retning. Vi vil også videre ha behov for tilpassede behandlingsforløp i tråd med pasientenes behov, sier Solheim i Helse Midt-Norge.
For mange rusmisbrukere er døgnbehandlingen helt nødvendig.
– Jeg har jobba med rus siden 1990 og jeg har aldri truffet noen som sier at de heller skulle gått poliklinisk fremfor å være i døgnbehandling, sier Wilhelmsen fra Kvinnekollektivet Arken.